Forsvaret og krigen i Ukraina

I femårsperioden 2023–2027 skal Norge støtte Ukraina med 75 milliarder kroner gjennom Nansen-programmet. Støtten omfatter blant annet bred militær støtte langs flere spor for å støtte Ukrainas forsvarskamp. I 2023 var den norske militære støtten på rundt 10 milliarder kroner, og i 2024 ligger beløpet an til å bli 13,5 milliarder kroner.

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 økte regjeringen den militære støtten til Ukraina med 6 milliarder kroner. Dette omfatter mer luftvern, våpen og ammunisjon.

Forsvaret har laget en femårig plan og samlet støtten i en operasjon som vi har valgt å kalle Ellisiv. Operasjonen er oppkalt etter en ukrainsk prinsesse som giftet seg med kong Harald Hardråde. Under er noen av oppdragene som Forsvaret deltar i per 2024:

• Norske instruktører driver opplæring og trening av ukrainske soldater på en rekke områder. I 2024 har Norge økt antallet instruktører, og vi planlegger å bruke over 1 milliard kroner på opplæring via Nansen-programmet. Utdanningen skjer i Storbritannia (Operasjon Interflex), Trøndelagsområdet (Gungne), Tyskland og Litauen (eksplosivrydding) samt F-16-opplæring i Danmark (opplæring av ukrainsk jagerflypersonnell)
• Sammen med Storbritannia leder Norge samarbeidet Maritime Capability Coalition. Dette samarbeidet trene og bygge opp det ukrainske kyst- og sjøforsvaret til en varig og solid kapasitet. Arbeidet har startet, blant annet med opplæring av ukraniske marinesoldater i småbåtoperasjoner.
• Forsvaret deltar i medisinsk luftevakuering av sårede og syke ukrainere. Vi stiller med helsepersonell og fly gjennom en avtale med SAS. Oppdraget startet i 2022, og regjeringen har besluttet at oppdraget fortsetter ut november 2024 etter ønske fra EU.
• Norge har til nå donert store mengder militært utstyr, blant annet beltegående transportkjøretøy, F-16 jagerfly, NASAMS luftvern, mineryddingsutstyr, artillerigranater, artillerilokaliseringsradarer og rakettartilleri og Leopard 2A4 stridsvogner.
• Forsvarets høgskole har intensivert utdannings- og forskningssamarbeidet sitt med National Defence University of Ukraine, særlig innen digital læring. Les mer om dette i denne saken.
• Forskning gjennom Ukraina-programmet. Les mer på nettsidene til Forsvarets høgskole

Pressekontakter

Media som ønsker kommentarer fra Forsvaret, kan kontakte Forsvarets pressevakt på telefon 91 66 99 55 (ikke sms), eller e-post: milinfo@fd.dep.no.

Militærfaglige eksperter

For militærfaglige kommentarer og svar på spørsmål og temaer rundt krigen, se listen over Forsvarets høgskoles fagpersoner.

Hva gjør Forsvaret for å møte sikkerhetssituasjonen?

Forsvaret følger situasjonen nøye, og i tett samarbeid med sivile myndigheter, NATO og våre partnere.

Allerede før krigen startet, iverksatte Forsvaret flere tiltak som ekstra sikring mot cybertrusler, oppdatert planverk og beredskap. Siden har Forsvaret økt beredskapen og årvåkenheten i Norge og våre nærområder.

Kan det bli krig i Norge?

Sikkerhetssituasjonen i Europa er mer alvorlig og konfliktfylt enn på lenge. Men det er viktig å huske på at det ikke er krig i Norge, og vi ser ingen økt militær trussel mot Norge.

Vi er også medlem av NATO, verdens sterkeste militærallianse som nå også våre naboer Finland og Sverige er medlemmer av. Dette gjør at terskelen for å true eller angripe Norge er svært høy, og vi er godt beskyttet av våre allierte.

Er Forsvaret i stand til å forsvare Norge?

Norge har et moderne og godt utrustet forsvar, og vi holder god og kontinuerlig oversikt over våre land- og havområder. I 2024 gikk også alle partiene på Stortinget sammen om en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Planen innebærer en betydelig opprustning av Forsvaret og norsk forsvarsevne i årene fremover.

I tillegg utgjør NATO fundamentet i forsvaret av Norge. Skulle vi bli utsatt for et angrep, vil NATO komme oss til unnsetning og gi oss den støtten vi trenger. NATO er verdens største og mektigste militærallianse, og sammen med våre allierte er vi i stand til å forsvare og beskytte landet vårt.

Hvorfor sender vi soldater til NATO-operasjoner i Øst-Europa?

Norge er en del av NATO, og det betyr både trygghet og forpliktelser. Dersom vi skal få støtte fra NATO om vi skulle trenge det, må også vi støtte når andre NATO-land ber om det.

Som følge av krigen i Ukraina har NATO økt sin tilstedeværelse i flere av alliansens østeuropeiske medlemmer, etter ønske fra disse landene. I dette bidrar norge med rundt 200 soldater i Litauen. Bidraget viser at Norge er en pålitelig og troverdig alliert, og de utsendte styrkene til Litauen utgjør en liten del av det norske forsvaret.

Kan vernepliktige bli sendt ut i krig?

Nei, ikke så lenge Norge ikke er i krig. Og vi understreker at Norge ikke er i krig, og at vi heller ikke ser noen militær trussel mot Norge som følge av krigen i Ukraina. De som er i, eller skal inn i førstegangstjenesten nå, vil derfor få en vanlig tjeneste. Les mer i denne saken.

Hvorfor støtter Norge Ukraina militært?

Russlands krig mot Ukraina krever helt spesielle beslutninger og tiltak. På bakgrunn av dette har regjeringen og et samlet storting besluttet å støtte Ukraina militært og sivilt. Forsvaret har tilrettelagt, fraktet og skaffet utstyr og personell til støtte og opplæring av Ukrainas forsvar. Vår støtte er samlet i operasjon Ellisiv.

Les mer om den norske støtten på regjeringens nettside.