Forsvaret og krigen i Ukraina

I årene 2023–2030 kanaliseres Norges støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Programmet omfattet opprinnelig 75 milliarder kroner i perioden 2023–2027, men programmet er nå utvidet.

Støtten omfatter blant annet bred militær støtte langs flere spor for å støtte Ukrainas forsvarskamp. I 2023 var den norske militære støtten på rundt 11 milliarder kroner, og i 2024 ligger beløpet an til å bli minst 17 milliarder kroner.

Stortinget har bestemt at den norske støtten til Ukraina i 2025 skal være minst 35 milliarder kroner. Av dette er 22,5 milliarder kroner militær støtte og 12,5 milliarder kroner sivil og humanitær støtte.

Forsvaret har laget en operasjonsplan og samlet støtten i en operasjon som vi kaller Ellisiv. Operasjonen er oppkalt etter en ukrainsk prinsesse som giftet seg med kong Harald Hardråde.

Vi støtter over fire linjer: Trening og utrustning, donasjoner, støtte og erfaringslæring. Støtten skjer i samarbeid med våre allierte.

Forsvaret trener og utruster det ukrainske forsvaret

• Interflex: opplæring av ukraniske soldater i England
• Gungne: utdanning av ukraniske soldater i Trøndelag
• Opplæring av jagerflygere og bakkepersonell. Dette har foregått i Danmark i 2024. I 2025 foregår opplæringen i Portugal. Les mer her.
• Maritim kapabilitetskoalisjon: Sammen med Storbritannia leder Norge samarbeidet Maritime Capability Coalition. Dette samarbeidet trene og bygge opp det ukrainske kyst- og sjøforsvaret til en varig og solid kapasitet. Arbeidet har startet, blant annet med opplæring av ukraniske marinesoldater i småbåtoperasjoner.
• Utdanning i Tyskland og eksplosivrydding-opplæring i Litauen.

Forsvaret donerer materiell

• Norge har til nå donert store mengder militært utstyr, blant annet beltegående transportkjøretøy, F-16 jagerfly, NASAMS luftvern, mineryddingsutstyr, artillerigranater, artillerilokaliseringsradarer og rakettartilleri og Leopard 2A4 stridsvogner.

Forsvaret støtter Ukraina med medisinsk luftevakuering

• Forsvaret deltar i medisinsk luftevakuering av sårede og syke ukrainere. Vi stiller med helsepersonell og fly gjennom en avtale med SAS. Oppdraget startet i 2022, og regjeringen har besluttet at oppdraget fortsetter ut april 2025 etter ønske fra EU.
• Vi bidrar også med F-35 kampfly og NASAMS luftvern til flyplassen i Rzeszow i Polen. Dette skal bidra til at sikkerhetssituasjonen rundt flyplassen opprettholdes.

Forsvaret gjennomfører erfaringslæring

• Forsvarets høgskole har intensivert utdannings- og forskningssamarbeidet sitt med National Defence University of Ukraine, særlig innen digital læring. Les mer om dette i denne saken.
• Forskning gjennom Ukraina-programmet. Les mer på nettsidene til Forsvarets høgskole

Pressekontakter

Media som ønsker kommentarer fra Forsvaret, kan kontakte Forsvarets pressevakt på telefon 91 66 99 55 (ikke sms), eller e-post: milinfo@fd.dep.no.

Militærfaglige eksperter

For militærfaglige kommentarer og svar på spørsmål og temaer rundt krigen, se listen over Forsvarets høgskoles fagpersoner.

Hva gjør Forsvaret for å møte sikkerhetssituasjonen?

Forsvaret følger situasjonen nøye, og i tett samarbeid med sivile myndigheter, NATO og våre partnere.

Allerede før krigen startet, iverksatte Forsvaret flere tiltak som ekstra sikring mot cybertrusler, oppdatert planverk og beredskap. Siden har Forsvaret økt beredskapen i Norge og våre nærområder.

Kan det bli krig i Norge?

Sikkerhetssituasjonen i Europa er mer alvorlig og konfliktfylt enn på lenge. Men det er viktig å huske på at det ikke er krig i Norge, og vi ser ingen økt militær trussel mot Norge.

Vi er også medlem av NATO, verdens sterkeste militærallianse som nå også våre naboer Finland og Sverige er medlemmer av. Dette gjør at terskelen for å true eller angripe Norge er svært høy, og vi er godt beskyttet av våre allierte.

Er Forsvaret i stand til å forsvare Norge?

Norge har et moderne og godt utrustet forsvar, og vi holder god og kontinuerlig oversikt over våre land- og havområder. I 2024 gikk også alle partiene på Stortinget sammen om en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Planen innebærer en betydelig opprustning av Forsvaret og norsk forsvarsevne i årene fremover.

I tillegg utgjør NATO fundamentet i forsvaret av Norge. Skulle vi bli utsatt for et angrep, vil NATO komme oss til unnsetning og gi oss den støtten vi trenger. NATO er verdens største og mektigste militærallianse, og sammen med våre allierte er vi i stand til å forsvare og beskytte landet vårt.

Hvorfor sender vi soldater til NATO-operasjoner i det østlige Europa?

Norge er en del av NATO, og det betyr både trygghet og forpliktelser. Dersom vi skal få støtte fra NATO om vi skulle trenge det, må også vi støtte når andre NATO-land ber om det.

Som følge av krigen i Ukraina har NATO økt sin tilstedeværelse i flere av alliansens østeuropeiske medlemmer, etter ønske fra disse landene. I dette bidrar Norge med rundt 200 soldater i Litauen. Bidraget viser at Norge er en pålitelig og troverdig alliert, og de utsendte styrkene til Litauen utgjør en liten del av det norske forsvaret.

Fra desember 2024 bidrar Forsvaret også med F-35 kampfly og NASAMS luftvern til flyplassen i Rzeszow i Polen. Dette skal bidra til at sikkerhetssituasjonen rundt flyplassen opprettholdes, i rammen av NATOs integrerte luft- og missilforsvar. Norge har om lag 100 soldater, NASAMS luftvern og F-35 kampfly. Oppdraget vil foregå i tidsrommet desember til påsken 2025, og styrken vil operere innenfor polsk luftrom. Les mer her.

Kan vernepliktige bli sendt ut i krig?

Nei, ikke så lenge Norge ikke er i krig. Og vi understreker at Norge ikke er i krig, og at vi heller ikke ser noen militær trussel mot Norge som følge av krigen i Ukraina. De som er i, eller skal inn i førstegangstjenesten nå, vil derfor få en vanlig tjeneste. Les mer i denne saken.

Hvorfor støtter Norge Ukraina militært?

Krigen i Ukraina utkjempes i Ukraina, men angår Norge i høyeste grad. Det er avgjørende for Norge og Europas sikkerhet at Ukraina vinner krigen. Norge støtter derfor Ukraina gjennom Nansen-programmet og Forsvaret gjennom operasjon Ellisiv.

Les mer om den norske støtten på regjeringens nettside.