Med blikk for ledelse

Et avgjørende mattekurs

Etter førstegangstjenesten ville Johannes videre. Han søkte Krigsskolen og i påvente av opptaket la han seg i selen for å styrke sine matematikkunnskaper. Det skulle vise seg å bli avgjørende for hans videre karriere.

– Jeg begynte å se på matematikk i et annet lys og fikk opp øynene for noe jeg tidligere syntes var vanskelig å mestre.

I stedet for å gå Krigsskolen, søkte Johannes ingeniørutdanning med nyvunne interesser for matematikkfaget. 

Etter gjennomført bachelorstudium i Førde, søkte Johannes seg videre til NTNU i Trondheim, tok en mastergrad og har etter diverse mellomstasjoner endt tilbake i Førde som stipendiat ved Høgskulen i en stilling som kombinerer forskning og undervisning. Men på innsiden bærer han uniform hele tiden.

– Etter litt frem og tilbake ble jeg til slutt kalt inn til Heimevernet. Det begynte trått. Jeg syntes det var vanskelig med all ventingen og slet nok litt med å se min rolle oppi det hele. Men jeg fant ut at enten måtte jeg begynne å bidra for å gjøre ting bedre, eller så kom jeg til å miste all motivasjon. 

Fornyet motivasjon

Johannes valgte det første, deltok på lagførerkurs, troppssjefs-kurs, sersjantkurs og inngår nå i det nyetablerte sersjantkorpset som sjefssersjant i HV-området han tilhører i Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11. Og her kommer koblingen mellom kybernetikk og stridsteknikk. Mellom roboter og HK416. Mellom studenter og soldater. 

– Ledelse er ledelse uansett, sier Møgster. De prinsippene jeg har lært om undervisning, instruksjon og ledelse har jeg lært gjennom kurs og praksis i Heimevernet, men jeg bruker de også i mitt sivile yrke. Som stipendiat ved høgskulen, møter jeg hele tiden ulike personer som jeg skal kommunisere med, fra studenter som skal undervises til næringslivsledere, politikere eller andre forskere som skal høre om prosjektene vi jobber med. I alle sammenhenger handler det om god formidling. Man må definere hvem man står foran, kjenne målgruppen og avklare deres standpunkt. Slik kan jeg tilpasse meg og sikre at budskapet når frem på en god måte, enten det er soldater eller professorer jeg snakker med.

Og god kommunikasjon gir grunnlag for å utvikle god samhandling, mener Møgster og fortsetter:

– I tillegg til kunnskap om god formidling, mener jeg det er mye å hente i det sivile på måten man i Forsvaret setter individualister sammen til å fungere i et team. Teambygging er jo noe jeg legger stor vekt på i mitt HV-område, og jeg tror noen av prinsippene er viktige også for å skape et godt studie- og forskningsmiljø ved høgskulen der jeg jobber.

Rollen i Heimevernet er viktig

– Jeg har prøvd å tenke litt over hva som kjennetegner Johannes. 

Ordene kommer fra hans nærmeste leder ved forskningslaben Eli Nummedal. Hun har gradvis innsett at hans tilknytning til Heimevernet er viktig for ham.

– Det er ikke snakk om å stille spørsmål ved om han ønsker seg fritak fra tjenesten. Han er tydelig på at dette er viktig for ham og da ønsker vi ikke å legge hindringer i veien. Dessuten tror jeg egentlig at rollen i Heimevernet er med på å definere ham litt som menneske, som om det ligger noen verdier der og preger ham i det daglige.

Og Johannes bekrefter:

– Dette er et verdivalg for meg. HV er noe jeg har lyst å gjøre skikkelig. Det var noe jeg prioriterte også da jeg studerte ved høgskolen. For meg fungerte det som en god avveksling fra det litt passiviserende studentlivet. I Heimevernet er folk avhengig av at jeg har gjort jobben jeg skal gjøre, at jeg stiller opp, forbereder meg og gir soldater og befal et godt treningsutbytte. Arbeidet i HV virker i så måte skjerpende på meg og har helt klart en overføringsverdi til hvordan jeg selv ønsker å oppleves, når jeg står foran studentene på høgskulen.

Helhetsperspektiv er viktig

– Det er fort gjort for oss forskere å gå i «ingeniørfellen», tilføyer Nummedal. 

– Det å ha et helhetlig perspektiv på hva man holder på med, sin egen rolle og forståelse av hvordan man når fram til sitt publikum , der tror jeg Heimevernet og Forsvaret har gitt Johannes noen fordeler. Å ha folk med annen organisasjonserfaring er jo bra i seg selv, spesielt når det gir en evne til å se ting i en større sammenheng, mener Nummedal.

– Vi har et fantastisk spennende forskningsmiljø innen robotikk som er knyttet til studiet her ved høgskolen, og det vi holder på med her er nok ganske unikt. Vi kommer tett på forskere, men også tett på unge mennesker, skoleklasser, næringsliv og politikere. 

– I dette spekteret er det menneskelig samhandling som blir nøkkelen og ikke bare ingeniørkompetanse. Jeg tror faktisk at Johannes som heimevernsbefal har skjønt dette i større grad enn de fleste av oss.

En analytisk tilnærming til det meste
Men hvilken nytte har Forsvaret av din sivile kompetanse?

– Andre enn meg får svare på hva jeg har bidratt med, men befalsteamet i mitt område jobber nok mer systematisk enn noensinne med å planlegge, kartlegge status og evaluere aktiviteter. 

Vi skjønner det slik at excelarket aldri er langt unna, og alle skyteresultater logges og sammenlignes med tidligere skytinger. Den analytiske tilnærmingen som kjennetegner en ingeniørs fremgangsmåte er nok også noe som kommer Heimevernet til gode.

Hva er egentlig kybernetikk?

– Jeg jobber med å programmere roboter til å oppføre seg slik man ønsker. Her hos oss forsker vi nå på hvordan roboter kan lære seg bevegelsesmønstre ut fra å observere menneskelig atferd. For eksempel kan en effektiv slakter lære bort sine ferdigheter til en robot ved å gjennomføre partering nok ganger til at roboten gjennom å studere bevegelsene kan være i stand til å gjøre det samme.

Dette høres ut som forskning som er interessant langt utover Norges grenser, for ikke å si Førdes?

– Det er veldig spennende å være med på å skape et miljø for robotikk. Vi er nå tre stipendiater og vi er i gang med å bygge lab, og robotikk er nå inne som del av ingeniørutdanningen på Høgskulen i Vestlandet. Vi tror først på å styrke lokale undervisningsmiljøer og næringsliv, men det kan absolutt være noe som storsamfunnet og verdenssamfunnet vil høste frukter av på litt sikt.

Rollen i Heimevernet er viktig

– Jeg har prøvd å tenke litt over hva som kjennetegner Johannes. 

Ordene kommer fra hans nærmeste leder ved forskningslaben Eli Nummedal. Hun har gradvis innsett at hans tilknytning til Heimevernet er viktig for ham.

– Det er ikke snakk om å stille spørsmål ved om han ønsker seg fritak fra tjenesten. Han er tydelig på at dette er viktig for ham og da ønsker vi ikke å legge hindringer i veien. Dessuten tror jeg egentlig at rollen i Heimevernet er med på å definere ham litt som menneske, som om det ligger noen verdier der og preger ham i det daglige.

Og Johannes bekrefter:

– Dette er et verdivalg for meg. HV er noe jeg har lyst å gjøre skikkelig. Det var noe jeg prioriterte også da jeg studerte ved høgskolen. For meg fungerte det som en god avveksling fra det litt passiviserende studentlivet. I Heimevernet er folk avhengig av at jeg har gjort jobben jeg skal gjøre, at jeg stiller opp, forbereder meg og gir soldater og befal et godt treningsutbytte. Arbeidet i HV virker i så måte skjerpende på meg og har helt klart en overføringsverdi til hvordan jeg selv ønsker å oppleves, når jeg står foran studentene på høgskulen.

Helhetsperspektiv er viktig

– Det er fort gjort for oss forskere å gå i «ingeniørfellen», tilføyer Nummedal. 

– Det å ha et helhetlig perspektiv på hva man holder på med, sin egen rolle og forståelse av hvordan man når fram til sitt publikum , der tror jeg Heimevernet og Forsvaret har gitt Johannes noen fordeler. Å ha folk med annen organisasjonserfaring er jo bra i seg selv, spesielt når det gir en evne til å se ting i en større sammenheng, mener Nummedal.

– Vi har et fantastisk spennende forskningsmiljø innen robotikk som er knyttet til studiet her ved høgskolen, og det vi holder på med her er nok ganske unikt. Vi kommer tett på forskere, men også tett på unge mennesker, skoleklasser, næringsliv og politikere. 

– I dette spekteret er det menneskelig samhandling som blir nøkkelen og ikke bare ingeniørkompetanse. Jeg tror faktisk at Johannes som heimevernsbefal har skjønt dette i større grad enn de fleste av oss.