Mesterkokkens grønne hengivenhet
– Det var mye strengere på Bagatelle enn under førstegangstjenesten.
Andreas Ottosen er vant til Napoleon-disiplin i de franskinspirerte gourmet-restaurantene han har jobbet i. Men det er flere fellesnevnere utover å tilstrebe struktur og orden i rekkene mellom å være kjøkkensjef i det sivile og forpleiningsassistent i Heimevernet.
I boken tett på Ålesund og Sunnmøre, skrevet av Gro Kibsgaard Petersen, står følgende beskrevet om restauranten til Andreas:
"Like ved kai i Ålesund ligger restaurant Zuuma. Her har Vincent og Andreas, sammen med sitt høykompetente team servert nydelige sushi, grill og fusionretter siden 2015. Med god tilgang på fersk fisk, eksperimenterer de stadig for å gi et bredt publikum de aller meste matopplevelsene."
Og Andreas tror gode matopplevelser stammer fra et ønske om å gjøre ting skikkelig i rammen av et team:
– Både her på kjøkkenet og i Forsvaret må man fungere godt som et team.
– Man må ha kommunisere tydelig, gi rom for idèer, samtidig som man sikrer at alle jobber mot samme mål.
– Vi har klare roller på hvem som gjør hva, god kontroll på utstyret og kan nærmest gjøre ting i blinde. Ikke så ulikt de tingene vi var opptatt av da jeg var i vaktlaget på Rygge under førstegangstjenesten.
Førstegangstjenesten tok dog et litt annet forløp enn det som er vanlig for de fleste. Han hadde allerede jobbet i flere år som kokk, blant annet under Eyvind Hellstrøm på den anerkjente Michelin-restauranten Bagatelle i Oslo, da tiden var inne for å stille i grønt.
– Jeg gjorde alt jeg kunne for å slippe å måtte lage mat i Forsvaret, så jeg fremhevet ikke akkurat bakgrunnen min da jeg stilte på sesjon, sier Andreas.
– Jeg hadde behov for en skikkelig pause fra kokkefaget, tok ordinær rekruttskole på Madla, før jeg hoppet på et seks måneders befalskurs som etter hvert tok meg til Værnes.
Men i relativt voksen alder, og midt i en etableringsfase med samboer, valgte Andreas å ikke forfølge ønsket om å få befalsdistinksjoner på skulderen. I stedet søkte han seg til Østlandet hvor han tjenestegjorde som korporal og vaktlagfører på Rygge ut tjenestetiden.
Hvordan endte du i Heimevernet?
– Jeg trodde jeg var ferdig med Forsvaret da førstegangstjenesten var avsluttet. Men det er vel litt slik at når noen må ut, så må andre inn, sier Andreas og humrer, mens han tilføyer:
– En bransjekollega var ferdig med tjenestetiden som forpleiningsassisten og da ble jo jeg plukket opp for å tre inn i stillingen. Dermed var vi i gang igjen.
Med over 20 ansatte og fullt trøkk hele året, har Zuuma opparbeidet seg et godt renommè som forplikter. Andreas og teamet anstrenger seg for å levere gode matopplevelser hver eneste dag.
Er det krevende å håndtere HV-tjeneste samtidig som du driver en høyprofilert restaurant?
– I perioden da vi startet opp restauranten var det litt stressende, men det har gått seg veldig til og jeg har deltatt på alle øvelser jeg har blitt kalt inn til.
– Jeg opplever også stor fleksibilitet hos Heimevernet, og i min stilling kan jeg fint ta unna litt kontorarbeid og administrasjon mens jeg er inne på årlig trening.
Selv om Andreas normalt sett er uniformert i hvite kjøkkenklær, har mesterkokken valgt å markere den 6.desember.
Hvorfor velger du å markere Uniform på jobben-dagen?
– Jeg vil ikke at folk skal ha et negativt forhold til den norske uniformen. Måten Heimevernet opererer på er noe vi som samfunn må være fortrolig med. Vi har ansatte fra fjorten ulike nasjonaliteter hos oss, og flere av disse kommer fra områder med krig og diktatur.
– Jeg ser at jo mer de får erfare av hvordan det norske samfunnet og Heimevernet fungerer, jo mer innser de at de bor i et trygt land med et velfungerende demokrati.
Restauranten vår ligger jo midt i Ålesund sentrum og rett som det er patruljerer HV-soldater i bygatene når det er øvelse. Da er det viktig at folk forstår hvorfor vi gjør det og at vi har en rolle i samfunnet som handler om å forebygge og unngå eskalering.
Hvilket syn har du på Heimevernet og Forsvaret i dag?
– Jeg vet ikke om det er spesielt for mitt område, men jeg opplever en mye større profesjonalitet enn det jeg så for meg at det var i Heimevernet. Vi er jo tross alt en gjeng med sivilister som møtes for å utføre militære oppgaver, men det er et godt miljø der jeg opplever at de aller fleste er interessert i å få mest mulig ut av tiden man er inne.
Andreas har nå snart vært i Heimevernet i ti år og er etter hvert blitt en av "veteranene" i området.
– I min avdeling har det nå begynt å komme veldig unge soldater, med fersk erfaring fra førstegangstjenesten. Disse bidrar med fersk kompetanse og en forfriskende tilnærming.
Og Andreas mener relevansen til Heimevernet er tydeligere enn noensinne:
– Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det mer meningsfullt å ta på seg uniformen. Det er viktige verdier vi forsvarer.
