Norge utdanner ukrainske instruktører
STORBRITANNIA: Gjennom 2023 har instruktører fra Heimevernet trent opp 3300 ukrainske soldater gjennom operasjon Interflex i Storbritannia. Nå er de også i gang med å trene opp ukrainske instruktører i egne kurs.
– Å trene treneren har vært mantraet til HV i mange år, poengterer styrkesjef Øystein Hegge fra Oslofjord Heimevernsdistrikt 01.
– Vi har erfart at dette, kombinert med god veiledning, gir best effekt i et HV-område.
Hegge mener at denne erfaringen er direkte overførbar til operasjon Interflex og den grunnleggende soldatutdanningen som blir gitt til soldatene fra Armed Forces of Ukraine (AFU) i England.
– Skal vi hjelpe Ukraina med å øke sin soldatproduksjon er det ingen tvil om at hjelp til selvhjelp er langt mer effektivt i det lange løp, sier Hegge.
– Basic Training Instructor Course (BTIC), med en norsk vri er verktøyet.
Legestudent før krigen
Maxim er en av kursdeltakerne. Han startet sin militære tjeneste i 2014. Han var sivil i en periode og frivillig før han kom tilbake for fullt i 2022. Før krigen var han legestudent. Det ble dermed naturlig for ham å tjenestegjøre som sanitetssoldat.
– Jeg tar kurset med grunnleggende instruktørtjeneste så jeg kan hjelpe til med å utdanne flere innen mitt fag til fronten i Ukraina, forteller Maxim.
– Vi bruker allerede mye av de samme drillene som NATO som for eksempel Tactical Combat Casualty Care (TCCC). Det er ikke så stor forskjell lengre. Vi har lært mye. Men vi ser forskjeller på de norske instruktørenes stil og læringsmetoder, forteller han.
– Dette er noe jeg forsøker å tilpasse til ukrainske soldater. Jeg vil ta med meg flere av metodene tilbake igjen, sier han.
Fra soldat til instruktør
BTIC i Interflex handler ikke så mye om å lære soldater stridstekniske ferdigheter, men mer om å tilføre personell som allerede har stridstekniske ferdigheter og erfaring gode pedagogiske egenskaper.
Kurset, for Norges del, er helt i oppstarten. Selv om britene har gjennomført tre rotasjoner allerede, er det mye erfaring de norske avdelingene må få selv. Hvordan undervise og veilede en kamperfaren soldat til å bli en god pedagog?
– Hvordan skal han best mulig overføre sin kunnskap til sine rekrutter igjen, innprente i dem de riktige holdningene og sørge for at de får økt sannsynlighet for at de er i stand til å ta opp kampen, overleve på stridsfeltet og gå seirende ut av krigen, spør major Hegge.
– Instruktørene respekterer vår erfaring
“Bulldog” tjenestegjør innen ingeniør og har allerede fungert lenge som instruktør innen stridsteknikk og ingeniørfaget hjemme i Ukraina. Nå skal han lære mer om læringmetodikk og hvordan han kan bli en bedre instruktør.
– Jeg har bare vært her én uke, men jeg liker allerede måten de norske instruktørene er på. Spesielt måten de evner å fokusere på den enkelte og gi individuelle tips og råd. Dette er litt annerledes enn i Ukraina, de norske instruktørene er litt mer fleksible enn det vi er vant til hjemme, forteller han.
– Stilen på læringen er nok litt mer «robust» og direkte hjemme i Ukraina, smiler han.
“Bulldog” forteller også at de legger merke til at de norske instruktørene er på deres egen alder, mange med familier og sivile karrierer - i tillegg til det militære.
– Det gjør at vi prater og deler mer av våre liv med dem. De behandler oss som likeverdige og vi merker også at de virkelig verdsetter og respekterer vår erfaring fra kamp og fra fronten.
Friheten er ikke gratis
Thomas (35) er en av de norske instruktørene på kurset. Han har erfaring fra Afghanistan og tjenestegjør nå i en av Heimevernets innsatsstyrker.
– Det positive med denne gjengen er at de har mye kamperfaring som svært få norske soldater har, og de er alle selektert. De skal bli instruktører og vi skal lære de opp til å bli gode på akkurat det.
– De har fersk erfaring i møtet med artilleri og droner. Det de har opplevd ser vi på væremåten og hvordan de behandler våpen, forteller Thomas. – Friheten er ikke gratis.
– Ofte støter vi på utfordringer med at de har kjempet såpass hardt og lenge. Vi kjørte en runde med Kims lek for å demonstrere evnen til å huske. Vi fikk én gjeng som husket ekstremt dårlig. Fellesnevneren for dem var at de hadde blitt utsatt for mye artilleriangrep, poengterer den norske instruktøren.
– Ellers tror jeg vi har en norsk måte å forholde oss til mennesker på som vi kan lære bort. Det er lurt å være litt ydmyk i tilnærmingen og å fortelle elevene hvorfor vi bør gjøre som vi gjør.
– Å behandle folk som folk og forklare litt ekstra er noe vi legger vekt på. Dette er på mange måter midt i blinken for oss HV-personell, smiler Thomas.
