Operasjon fuglekasse
Arealendringer, overhøsting, forurensning, fremmede arter og klimaendringer fører til tap av natur. Dette rammer artsmangfoldet i Norge, og gjør for eksempel at stæren nå er en nær truet fugleart.
– Oppdraget var å henge opp ti fuglekasser i distriktet – fem til småfugl og fem til stær. Men engasjementet i distriktet har vært så stort at vi nå har femti kasser vi jobber med å henge opp. Vi satte grensen der, for de må renses hvert år. Mange har på eget initiativ skaffet og malt fuglekasser, og det har blitt en samlende aktivitet for distriktet, forteller oberst Lysgård.
En av dem som engasjerte seg, var ass. G-4 Helene Klette, som var med på å skaffe fuglekassene.
– Da vi fikk oppdraget, var det noen som himlet med øynene. Men jeg tenkte at vi like godt kunne gjøre noe gøy ut av det. Vi har hatt kveldsamlinger hjemme hos folk hvor vi har malt fuglekasser. Det har vært en fin opplevelse, spesielt for meg som ikke har vært lenge i distriktet. Jeg har blitt bedre kjent med kollegaer på tvers av seksjoner, forteller Klette.
Flere av kassene ble stilt ut på distriktet, noe som skapte enda mer engasjement.
– På det meste var vi sju stykker samlet til en sosial kveld. Til og med folk utenfor Forsvaret ville bidra, avslutter Klette.
Men Forsvaret gjør ikke dette bare fordi det er gøy. Ornitolog Martin Eggen fra BirdLifeNorge forklarer hvorfor dette er viktig:
– Rundt 25 fuglearter i Norge er hullrugere. De lager ikke sine egne reirhull, men er avhengige av naturlige hulrom i trær og bygninger. Dessverre finnes det færre slike hulrom i dag, sier Eggen.
Bare 30 prosent av den produktive skogen i Norge er naturskog, hvor artsmangfoldet er stort. Gamle trær med hulrom har blitt sjeldne, og mange spettearter, som lager slike hulrom, er fåtallige på grunn av skogbruket.
– Skoglandskapet har dårligst økologisk tilstand av alle økosystemer i Norge, fordi vi utnytter det så aktivt til tømmerproduksjon. I byer og tettsteder bygges hus uten sprekker og hulrom, noe som gjør det vanskelig for arter som stær og gråspurv å finne hekkeplasser, forklarer han.
Fuglekasser kan kompensere for dette tapet. De er enkle, men nødvendige naturverntiltak.
– Vi mennesker er avhengige av naturen. Fugler er indikatorer på miljøets tilstand, og når de forsvinner, bør vi være bekymret. Det er en tett sammenheng mellom fuglebestanden og insektlivet. Fugler bidrar også med viktige økosystemtjenester: De regulerer bestander av mus, rotter og skadeinsekter, holder naturen ren ved å fjerne dødt materiale, sprer frø og pollinerer planter, sier Eggen.
Hvorfor bør Forsvaret bruke tid på dette?
– Dette er et flott initiativ. Det krever lite ressurser, men betyr mye for naturmangfoldet. Forsvaret disponerer store arealer og kan bidra til å stanse tapet av arter. Det er også viktig at vi alle forstår hvor skjør naturen er. Hver art har spesifikke behov, utviklet gjennom årtusener med evolusjon, sier Eggen.
Han understreker at slike tiltak også har en pedagogisk effekt:
– At rekrutter og ansatte lærer om økologi gjennom praktiske tiltak, er avgjørende for å stanse destruktiv atferd mot naturen. Hver art har sine krav til omgivelsene, og det lærer man ved å henge opp fuglekasser, avslutter han.
Eggen håper dette bare er starten på Forsvarets engasjement for artsmangfold. Mange fuglebestander er i tilbakegang. Halvparten av fuglene i jordbruks- og kulturlandskap har forsvunnet på kort tid, og 80 prosent av sjøfuglene langs kysten er borte på 50 år. Dette er alvorlig, men vi vet hva som skal til for å snu utviklingen.
