På grensa 116 år etter tippolderfar
Da Ragnhild Rosten (29) fra Sel i Nord-Gudbrandsdalen ble innkalt til tjeneste på svenskegrensa i høst, hadde hun ingen anelse om at tippoldefaren hadde tjenestegjort på samme sted i 1905.
Oktober 2021 og 116 år senere. Ragnhild Rosten er tilbake som lærer på Fagerborg skole i Oslo etter nesten tre uker i uniform på svenskegrensen sammen med soldatene i Nord-Gudbrandsdal HV-område. Ragnhild er til vanlig sersjant og lagfører i Heimevernet, men under dette oppdraget satt hun for det meste i operasjonsrommet på Haslemoen og styrte aktiviteten derfra. Nord-Gudbrandsdal var området som avsluttet det halvannet år lange grenseoppdraget for Heimevernet i Innlandet.
Trives
Ragnhild gjennomførte førstegangstjenesten på Kjevik og Madla og hun ble innkalt til Heimevernet for seks år siden. Ifølge henne selv trives hun kjempe-
bra med gutta i Heimevernet. For det er stort sett bare gutter i hennes område.
– Jeg bor og jobber i Oslo og kunne vært i HV her, men noe av poenget med Heimevernet er å bruke lokalkunnskapen. Det er få plasser jeg kjenner så godt som fjellene rundt Sel, så da ville jeg dit. Jeg ble tatt kjempebra imot og det er alltid artig å møte sambygdinger igjen på trening og øvelser, sier hun. At også hun kom til å havne på grensa var ingen stor overraskelse.
– Da vi hadde befalstrening i sommer ble vi varslet om at vi kunne bli bedt om å bistå politiet med grensekontroll i høst. Deretter hørte jeg ikke mer før jeg plutselig ble bedt om å møte på Haslemoen til opptrening to dager etter, ler hun.
– Jeg var jo mentalt forberedt på at dette kunne skje og jeg skulle uansett ha møtt på årlig trening, men jeg måtte reagere fort da jeg fikk beskjeden. Jeg tror navnet mitt hadde forsvunnet i systemet, sier hun. Ikke bare fikk arbeidsgiver kortest mulig varsel, men uniform og utsyr lå i Sel. Likevel - to dager senere møtte hun til opptrening i Våler. Ennå kjente hun ikke til at tippoldefaren også hadde vært grensevakt, bare noen kilometer unna.
-Du tenker at det er så lenge siden, men en «tippoldefar» er ikke så lenge siden egentlig.
Ragnhild Rosten
Grensevakt i 1905
Tippoldefaren var Ole J. Rosten og mye av kunnskapen om Oles militærtjeneste har etterkommerne hans fra et 60 år gammelt avisklipp som ligger hjemme på gården i Sel. I et intervju med lokalavisen forteller den da 90 år gamle og værbitte skogskaren om sitt lange og begivenhetsrike liv.
Livet i det militære er viet noe plass i avisen og det fortelles levende om da Ole, etter endt rekruttskole på Jørstadmoen, ble sendt til Stockholm for å tjenestegjøre i Kong Oscar 2 sin livgarde. Kongen var visstnok begeistret for de norske soldatene og hilste ofte på dem personlig - Ole J. Rosten inkludert.
Noen år senere ble gardistene flyttet tilbake til Oslo. I mellomtiden hadde forholdet blitt spent mellom Norge og Sverige. Norske myndigheter gikk høsten 1905 med på et møte i Karlstad for å forhandle med Sverige om vilkårene for en unionsoppløsning.
Forhandlingene, som begynte 31. august, var harde. Militære styrker ble samlet på begge sider av grensen og faren for krig syntes å være helt reell.
Under grensevakten i 1905, lå Rosten som sersjant og troppssjef på Finnskogen cirka fem kilometer fra svenskegrensen. Artikkelen forteller blant annet at soldatene skulle ha tatt seg noen svippturer over til andre siden av grensen i all hemmelighet etter å ha lånt sivile klær av noen skogskarer. Målet var å få kjøpt kaffe. Svenskene lot seg ikke lure og forsto hvem de var, men alt gikk greit.
– Det var pappa som fortalte meg om tippoldefar og det syntes jeg var moro å høre. Du tenker at det er så lenge siden, men en «tippoldefar» er ikke så lenge siden egentlig.
– Hva tenker du om at dere stod så å si på samme plass?
– Det var skikkelig snodig. Vi kjørte jo forbi der flere ganger. I tillegg var vi på grenserøys 106. Jeg synes det er imponerende hva de fikk til med enkle og begrensede midler før i tiden, sier hun. Ragnhild innrømmer at hun ennå ikke har full kontroll på historien om hvorfor Ole J. lå på grensen, men noe har hun lest seg opp på.
– Det var spent mellom Norge og Sverige da forhandlingene pågikk i 1905, men jeg var ikke klar over hvor skarpt dette oppdraget var for tippoldefar og de andre. De var nok redde for et angrep, sier hun.
Grensetjeneste
HV-soldatene fra Nord-Gudbrandsdal var nok mindre redde for et angrep fra Sverige. Denne gangen var fienden usynlig og lunefull. I nær ett og et halvt år bidro Heimevernet med å tette grensene til Sverige og Finland fra Svinesund i sør til Finnmark i nord.
Oppdraget med å forhindre importsmitte til landet er det lengste bistandsoppdraget for HV noensinne.
– Hvordan var det å komme til Haslemoen?
– Det er en gammel leir med mange bygninger og da vi kom var det strenge restriksjoner. Men det ble en bra periode med god opplæring, sier hun.
– Hva mente de andre i HV-området om at grensevakt er noe som ligger i Rosten-
familien?
– De syntes det var moro og unikt, tror jeg. På hjemgården i Sel henger det faktisk avisutklipp og bilder av Ole J. Rosten. Det henger ganske mye fra gamle dager både i huset og i låven. Jeg må vel begynne å følge litt nøyere med heretter, sier hun.
