Slik blir du påvirket
Noen ganger skjønner du det, men som regel merker du det ikke. Hver eneste dag blir du påvirket.
Saken er fra heimevernsblad nr. 2 2022
Vi påvirkes hver dag gjennom reklame, venner, i lunsjpausen på jobb, via algoritmer på sosiale medier og surfehistorikk med mer. Det som er ønsket påvirket er folks holdninger, preferanser og motivasjon til noe, samt handlinger og atferd. Sosiale medier blir ofte brukt mye til dette, for eksempel med bruk av falske nyheter.
Vi skiller ofte mellom normal påvirkning, som er legitimt og vanlig i et demokrati, og innblanding hvor det brukes illegitime virkemidler. Problemet er når aktører opptrer skjult og bruker skjulte metoder og manipulasjonsteknikker. Dette kan være andre stater, men det er vel så ofte kommersielle aktører som driver med dette fordi det er mye penger å tjene gjennom stor datatrafikk.
Spiller på følelser
– Det spilles ofte på det emosjonelle og treffer dermed folk mer i hjertet enn i hodet. Vi mennesker er ofte mindre rasjonelle enn det vi velger å tro. Når vi for eksempel kjøper oss ny bil, liker vi å tro at det var den fornuftige bilen for oss. Men vi velger først bilen med hjertet, og så finner vi argumenter etterpå på hvorfor det var et riktig valg, forklarer Eskil Sivertsen, som er spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Han jobber spesielt med temaet påvirkning og påvirkningsoperasjoner. Han forteller at desinformasjon veldig ofte er knyttet rundt følelser slik at det skaper en eller annen sterk reaksjon som for eksempel sinne, og da har man lavere terskel for å dele mer ukritisk.
– I tillegg er algoritmer på sosiale medier laget for å prioritere innhold som skaper mye reaksjoner. I sum betyr det at desinformasjon spres raskt på sosiale medier, forteller Sivertsen.
Løgn og halvsannheter
– Hvordan jobber enkelte systematisk for å påvirke oss?
Påvirkningsoperasjoner utgjør en betydelig del av det som kalles sammensatte trusler, som HV-bladet skrev om i forrige utgave. Sivertsen sier at i Norge er befolkningen såpass godt utdannet og informert at påvirkning og desinformasjon ofte gjennomskues, men:
– Dette handler ikke nødvendigvis om at man skal få noen til å tro på en løgn eller en halvsannhet, men å skape forvirring rundt hva som er sant. Om man oversvømmer informasjonsmiljøet, kanskje over tid, med dårlig og forfalsket informasjon, kan det få folk til enten å bli forvirret, gi opp eller bli i tvil, sier Sivertsen.
Treffer slik informasjon deg fra veldig mange plasser og ulike kanaler skal man ikke undervurdere den effekten som skjer ubevisst og uten at du er klar over det.
– Vi tror gjerne ikke at det som påstås er sant, men over tid og gjennom massiv spredning i flere kanaler, blir det ofte plantet en liten usikkerhet hos oss om at det kanskje likevel er noe i det som påstås.
Demokratisk problem
– Kan dette sammenlignes med virkemidlene man bruker i reklame?
– Det er akkurat de samme teknikkene som brukes i påvirkning som du finner i kommunikasjonsfagene, reklame, PR, markedsføring og blant politikerne.
– Det handler om å forstå en målgruppe, klare å endre holdningene og bruke forskjellige virkemidler for å få dette til.
Eskil Sivertsen
– Men i desinformasjon ser man bort fra en del etiske og juridiske sperringer som et reklamebyrå vil ha. I Norge har man et lovverk for slikt og man kan bli dømt for falsk markedsføring. Dessuten lyver man ikke, selv om sannheten ofte kan strekkes og ting utelates, sier Sivertsen.
Han forteller at når det kommer til påvirkning og desinformasjon, er det viktig å være klar over at det er vanskelig å skille mellom hva som er legitimt og ikke legitimt.
– Det kan i tillegg i mange tilfeller være krevende å finne ut hvem som står bak og at det handler vel så mye om å skape forvirring, tvil og likegyldighet. Om folk får den holdningen om at «alle» lyver, gir man ofte opp og melder seg ut av den demokratiske debatten. Og det er en effekt som man bevisst forsøker å skape som vil være skadelig for et hvert demokrati, advarer Sivertsen.
Hva er påvirkning?
Påvirkning betyr å øve innflytelse på noe eller noen. Ifølge Store norske leksikon er innflytelse en aktørs evne til å få en annen, eller flere andre aktører, til å tenke eller handle på en annen måte enn vedkommende ellers ville ha gjort. Det er slik sett en form for maktutøvelse. Aktøren kan være en person, organisasjon eller stat.
En påvirkningsoperasjon kan defineres som en aktør eller stats koordinerte forsøk på å endre meninger og virkelighetsoppfatninger hos mennesker og grupper utenfor deres juridiske kontroll. Målet er at de som utsettes for påvirkning utfører handlinger som ellers ikke ville blitt utført.
En påvirkningsoperasjon i cyberdomenet blir gjerne gjennomført slik at mottageren ikke skal vite hvem som står bak. Slike operasjoner forsøker ofte å forsterke allerede eksisterende motsetninger og konflikter i samfunnet eller de sprer feilinformasjon. Feilinformasjon kan føre til at større eller mindre grupper foretar valg de ikke er tjent med: for eksempel ignorerer myndighetenes råd om smittevern i forbindelse med Covid-19 pandemien.
Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt.
