Stifinnerene
FINNMARK: En fransk bataljon står klar til å rykke frem. Plutselig dukker åtte hvitkledde karer opp på snøscootere. De er HV-kjentmenn fra Indre Finnmark HV-område eller «local military path finders» på «NATO-språk».
Den franske nestkommanderende (NK), Marc ønsker dem velkommen.
– Takk for at dere kommer, dere blir en kjemperessurs når vi skal bevege oss fremover mot fienden. Min operasjonsoffiser vil sette dere inn i planene våre, og det taktiske bildet. Så skal dere få møte troppsjefene. Da er vi klare til å løse oppdrag. Det viktigste blir nå å få oversikt over fienden, konstaterer han.
Øvelse Nordic Response er en del av NATOs største øvelse på flere tiår, Steadfast Defender 24 og er bakgrunnen for at italiensk styrker møter lokalkjente heimevernssoldater i Finnmark.
Født og oppvokst i operasjonsområdet
Heimevernet har dyptgående lokalkunnskap og god situasjonsforståelse. Dette er folk som er født og oppvokst i dette området. Her har de sine venner og bekjente, sin hytte på fjellet og sin jobb.
– Det er klart at de blir nyttige når allierte kommer - men også våre egne styrker kan bruke oss, sier områdesjef i Indre Finnmark HV-område, Kaj Roger Storvik.
De lokale gutta er klare.
– Vi skal hjelpe de allierte og veilede dem. Så får vi se hvor mye veiledning de vil ha, gliser kjentmann Vegard Jørgensen.
– Vi skal nå følge dem gjennom hele framrykkinga. – Ja, vi får se. Vi skal gjøre det beste ut av det.
Operativt konsept
Forsvaret og øvingsledelsen i Nordic Response har pålagt øvende avdelinger å ta hensyn til beitende reinsdyr og kulturminner. De skal heller ikke forstyrre Finnmarksløpet som går i området omtrent samtidig. Da er HV-kjentmann et ypperlig verktøy. Men det er kanskje i skarpe situasjoner i kamp mot en fiende dette konseptet virkelig kommer til sin rett.
Heimevernets førstegangstjeneste
Kjentmann Guttorm var ferdig med førstegangstjenesten for to år siden. Den ble gjort unna på seks måneder hos Heimevernet i Garnisonen på Porsanger.
– Ingen slipper unna her i Finnmark, alle må innom Porsanger, smiler Guttorm. Nå har han vært to år i sitt lokale HV-område.
– Det er viktig å vite hvor man skal kjøre rundt her i teigen. Det er jo ikke så mange veier. Akkurat i dette området er det ikke så mye reindrift akkurat nå. Det er mer på sommertid.
Hvordan ser du på dette oppdraget da?
– Nei ... Dette kommer til å gå bra. Men det er språket, da. Vi nordmenn kan jo stort sett ikke fransk.
– Man må satse på at skole-engelsken holder - eller "tegnspråk" og militære tegn.
.jpg?quality=70)
