Tråkket på i SNART 40 år
Termisk overtrekksko, eller mer folkelig kalt «fotposer», er et plagg de fleste som har vært innom Forsvaret har et forhold til. Det gjelder også ukrainske soldater som utdannes i Norge og England. Fotposens eventyr startet derimot for lenge siden.
Saken er fra heimevernsblad nr. 1 2024.
Har du noen gang vært ute på vinterstid? Det trenger ikke engang å være mange minusgrader og dyp snø, men du har en statisk tjeneste. Kanskje sitter du på vaktpost og har gjort det aller meste riktig. Skuddfelt, skjul, dekning og støtte er på plass. Du har kledd på deg lag for lag etter leksjonens beste eksempler, men fotposene har du lagt igjen. «Det er jo ikke så kaldt i dag» husker du at du tenkte, mens varmen suges ut gjennom skosålen og det begynner å bite litt i tærne.
Eller kanskje er det til og med feltøvelse på sommerstid. «Fotposer på sommeren er bare dødvekt» tenker du blid og fornøyd på marsj gjennom skogen. I tillegg har du jo møysommelig påført tjukke lag med skokrem og litt ekstra på sømmene. Skogen er stort sett tørr, men plutselig kommer dere til ei myr som må krysses.
Resten av laget trekker på fotposene, mens du har ikke annet valg enn å stole på Kiwi. På rekke og rad plasker dere uti, og i starten går det overraskende bra. Men så, midt i myra, begynner det å tære på skokremen. Brunt og kaldt myrvann trenger sakte, men sikkert gjennom skinn, sømmer og grå ullsokker før det treffer føtter som inntil nylig var tørre. Det er langt igjen til den andre siden, og det som egentlig var en helt grei feltøvelse går over til å bli gjennomvåte sko og elendighet.
Med sin enkle konstruksjon holder fotposen brukeren varm og i de aller fleste tilfeller tørr på bena. Noen vil kanskje si at det er Forsvarets minst utskjelte plagg?
Svaret på et problem
Sunnmørsbedriften Mittet AS, tidligere Møre Tekstilfabrikk, utviklet fotposen i samarbeid med Forsvaret midt på 80-tallet og har siden den gang vært leverandør.
– Problemet som måtte løses var «kalde føtter under vanskelige forhold», beskriver Fredrik Mjelde i Mittet.
– Det er noe usikkerhet rundt nøyaktig hvem som spurte om hva, men Møre Tekstilfabrikk hadde god kunnskap om relevante materialer og egenskaper for å lage et solid produkt som skulle tåle røffe forhold. Dette samtidig som det skulle være fleksibelt og lett håndterlig, sier Mjelde.
Ut av dette kom altså fotposen.
Ingen store endringer
Etter de første fotposene ble levert i 1986 økte interessen, og i dag er fotposene en del av standardutrustningen til alt fra enkeltmann, de i de «dype staber» til og med spesialsoldater. Utseendemessig er den stort sett lik slik den alltid har vært, men har naturligvis fått noen forbedringer.
– Den første modellen som ble tatt i bruk av Forsvaret var uendret frem til man i et samarbeid med brukere fra Forsvaret utviklet en ny og forbedret variant i 2014. Innsteget ble forenklet med vanntett glidelås i front for å enklere kunne ta av og på fotposen, og snøringen i front ble erstattet med et innvendig system for stramming samt en bedre isolerende såle. Vi har vanskelig for å tro at det vil bli gjort store endringer på fotposen i fremtiden, forklarer Mjelde.
Siden starten i 1986 er det anslagsvis levert rundt 200 000 par med fotposer til Forsvaret. I senere tid har de også blitt stadig mer populære blant andre NATO-land å bestille til de skal på øvelse i Norge.
Forsvaret donerer store mengder utstyr til Ukraina. Hver eneste soldat som utdannes gjennom operasjon Gungne og Interflex, uavhengig av hvilken nasjon som står for utdanningen, får et eget par med fotposer slik at de er litt bedre utrustet for å møte forholdene på slagmarken og i skyttergravene. I løpet av 2023 og 2024 vil 30 000 ukrainere bli utstyrt med fotposer. Disse donasjonene påvirker ikke utlevering av utstyr til norske soldater.
En befrielse
En som har mye erfaring fra en rekke avdelinger og med det meste Forsvaret har å by på av personlig bekledning og utrustning er forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Også han lovpriser fotposene.
– Overgangen fra tåladder og østerdalssokker til fotposer var en befrielse. Mitt beste minne er fra vinter-overlevelseskurs i Nord-Sverige, og jeg mener det var i 1997. 33 minus ble til 42 minus og takket være fotposene holdt jeg varmen på føttene, minnes han.
Jeg har dem som oftest med på vinteren, og hver gang fotposene ikke er med tar det ikke lang tid før jeg angrer.
Forsvassjef Eirik Kristoffersen
Fortjener heder
Etter Kristoffersen ble forsvarssjef, blir det ofte korte besøk til avdelinger i felt, og da er fotposene vanligvis med.
– Jeg har dem som oftest med på vinteren, og hver gang fotposene ikke er med tar det ikke lang tid før jeg angrer, forklarer Kristoffersen.
– Fotposene fortjener all heder, og det er vanskelig å finne gode erstatninger. Det blir veldig åpenbart for våre soldater når de er ute over lengre tid, avslutter han.
Alltid med
Kai Martin Wik har tilbragt store deler av sin militære karriere i Brigade Nord med fotposer på. Nå jobber han i Trøndelag Heimevernsdistrikt 12.
– Store deler av året gjennom mange år ble fotposene brukt hyppig. Selv sommerne kunne være litt hustri der oppe, minnes Wik.
Han synes fotposens fleksibilitet er dens største fordel.
– Fotposen er bra av de åpenbare årsakene; at det er et varmt lag utenpå skoen, men fleksibiliteten med fotposen som konsept er det jeg synes er genialt og skiller seg fra andre typer fottøy der du har ett fottøy til én ting. Fotposen kombineres med skoen du allerede har. Den kan gå utenpå M77 eller andre feltstøvler og du kan ha en sokk eller kartank rett nedi. I tillegg er den romslig nok til å supplere med en såle av for eksempel liggeunderlag for å isolere ekstra fra bakken, beskriver Wik.
Tilpass bruken
– Som infanterist er kombinasjonen feltstøvel og fotpose bra med tanke på marsjing. M77 er grei fordi den er ufôret, så den kan relativt enkelt tørkes hvis den tas ut av fotposen og passer bra oppi. For litt mer luksus kan man putte feltstøvelen i sekken og bruke en god sokk og kartank i fotposen, for det blir mykere og mer komfortabelt, men egner seg ikke noe særlig til å gå langt med, sier Wik.
Wik har aldri angret på å ta med seg fotposene.
– Jeg bruker å være ganske disiplinert på å ta med fotposene på det aller meste, men det kan jo være en og annen gang jeg har tenkt at de trenger jeg ikke, men fra relativ tidlig i min karriere skjønte jeg fotposens fortreffelighet og har ofte vært den som har hatt med når andre ikke har hatt dem. Det var kanskje en gang eller to tidlig at jeg gikk med gore-tex-støvel og kanskje var litt kald slik at kombinasjonen M77 og fotpose hadde vært bedre, men jeg har ofte ikke angret, nettopp fordi de har vært med, sier Wik.
Høy verdi på byttebørsen
Mange som har deltatt på øvelser med forfrosne utenlandske avdelinger på vinterstid vet at man kan gjøre noen gode «handler» når fotposene kommer på bordet. Wik husker tilbake til da han var på øvelse i Indre Troms.
– Jeg har ett artig fotposeminne. Jeg var lagfører, og vi lå i forsvar og spilte fiendtlige styrker. Vi ventet på noen briter som skulle angripe oss, og vi hørte dem på lang avstand med banning og sverting på ski og staver i alle retninger. De angrep oss over et åpent jorde, så vi hadde jo i utgangspunktet full kontroll på å forsvare oss mot angrepet, men i «spillet» var vi styrt på at vi skulle bli overkjørt. Vi lot det skje og etter de hadde tatt oss ut og ryddet stillingene, fikk vi mange lange blikk på fotposene. Etter hvert kom tilbudet «500 quid» for et par med fotposer, så skal jeg ikke si noe om det ble noe avtale, men det kan jo hende det kom noen TSer etter den øvelsen, sier han med et lurt smil.
