Den lokale fikseren

Det er slutten av juni og vårregnet har festet grepet om Borg Havn i Fredrikstad. Med hjelm og gule vester gjør en gruppe mennesker seg klare til en to timers spasertur rundt på havneområdet. Borg Havn strekker seg fra Utgårdskilen i sør til Sarpsborg i nord og er på ufattelige 600 000 kvadratmeter. Den er naturlig nok én av Norges viktigste mottakshavner militært sett og en selvfølgelig samarbeidspartner når større militærøvelser planlegges i Norge. Akkurat denne dagen avholdes den første av flere site-surveys i forkant av storøvelsen Cold Response 2022. Altså en omvisning der de som skal delta på øvelsen får informasjon og mulighet til å stille spørsmål om mulighetene som finnes. Offiserer fra flere NATO-land er representert og midt i mengden mingler liaisonoffiser og HV-kjentmann Morten Marius Apenes fra Oslofjord heimevernsdistrikt 01. Han snakker ivrig og gestikulerende med alle som spør og det er mange. Det kan virke som om flere av de utenlandske gjestene kjenner han igjen fra da de sist var her under Trident Juncture i 2018.

- Jeg var objektsjef på Borg havn i flere år og senere liaisonoffiser i to skarpe sikringsoppdrag på samme objekt, så jeg har en del erfaring på akkurat dette som er verdifull for andre. Så vet jeg jo at vi kommer til å få styrkebeskyttelsesoppdraget i forbindelse med øvelsen også denne gangen og da er det lurt å være med i de innledende diskusjonene, sier Apenes. I dag er han først og fremst med som HV-kjentmann. Når så mange land kommer for å øve i Norge vil det dukke opp saker og spørsmål som må avklares lenge før avdelingene seiler inn på denne havnen. Kjentmannen klarer som kjent ikke å fikse alt, men han vet hvem som kan gjøre det.

- Min jobb her er å svare på spørsmål og se etter muligheter som gjør oppdragsløsningen for gjestene lettere. Akkurat nå snakket jeg med en fransk avdeling om husrom under øvelsen. Det var et trivielt oppdrag, men typisk likevel. For 14 dager siden hjalp jeg til med en case for spesialstyrkene, i dag er det NATO og neste uke er det møte med den nye beredskapssjefen i Fredrikstad Kommune, sier han.

Han presenterer seg ofte som «forsvarets lokale ressurs» for å gjøre det enklere. Tillitt er nøkkelen til suksess.

- Derfor det er så viktig at det forvaltes smart når vi får uniformerte gjester. Samfunnet rundt oss ser ikke forskjell på HV-soldater og andre. Og når alle i uniform har dratt igjen, er nettverket det samme og vi er helt avhengige av kontinuitet og tillit her vi skal virke, forteller han.

Historien
Morten Marius innrømmer at kjentmannsrollen tar mer og mer tid, men med en fleksibel arbeidsgiver og familie får han det til å gå rundt. Til daglig er tobarnsfaren kreativ leder i en bedrift i Fredrikstad som jobber med digital markedsføring. Rollen som liaison og kjentmann har han hatt i fire år.

Det er mange hundre kjentmenn i Heimevernet, men flere vi har snakket med ønsker ikke å stå frem fordi rollen ofte innebærer å jobbe sammen med norske og allierte spesialstyrker som har behov for skjerming. Men før vi går videre, la oss se på HV-kjentmann i et historisk perspektiv.

23. september 1953 gikk det ut et brev til alle 18 heimevernsdistrikter fra generalinspektøren for HV, Mons Haukeland. Her ba han alle HV-områder om å ta ut menn som skal spesialisere seg som kjentmenn. Skrivet forklarer også inngående hvilke kvaliteter disse soldatene bør ha. Her er noen:

«Kjentmannen må være pålitelig, gløgg og energisk. Han må ha sundt omdømme, god fysikk og utviklet orienteringssans. Han må kjenne og være kjent av befolkningen i området slik at ikke dørene blir stengt for ham om han skulle komme ved nattetider. Han må kjenne til postkontorer, telefon og telegrafstasjoner, og må ellers vite i hvilke hus det finnes telefon.»

Mye har skjedd siden Haukeland skrev brevet, men prinsippet har vært det samme helt frem til i dag. Det vil si – «frem til i dag» er et relativt begrep.

Morten Marius mener at å bruke lokale ressurser bør være et naturlig ledd når operasjoner i en ukjent teig skal planlegges.

- Utfordringen er jo størst hos de vi skal betjene og samarbeide med. Om ikke vi brukes, får vi heller ikke samhandlet. Hos meg var det litt som en propp. Når jeg først åpnet for å være en lokal fikser har det periodevis vært bra med aktivitet og utfordringer, sier han.

Han innrømmer at det tidvis kommer underlige forespørsler. Oppdrag han i retrospekt kanskje skulle sagt nei til. Som å skaffe 60 markører til et PLIVO-scenario (pågående livstruende vold) med Forsvarets spesialstyrker og politiet på en skole i Fredrikstad.

- Samtidig tenker jeg at vår rolle er å være vertskap i vår teig. Den beste måten å bli kjent på er å jobbe sammen. Ved å være på tilbyderen har man en gyllen anledning til å eie sin egen teig, lære hvordan andre jobber, spille andre gode og vise frem hva HVs egenart er. Det er forbausende få andre grønnkledde som kjenner vår organisasjon, sier han.

Vekket til live
Han synes det er bra at kjentmannsressursen er blitt aktualisert igjen under Eirik Kristoffersen og Elisabeth Michelsen. Morten Marius ønsker ikke å være anonym, som andre tar til orde for.

- Som liaison håndterer jeg også pressehenvendelser, og det rimer sånn sett dårlig med å være anonym. Mulig det er andre som sitter med helt unik kjennskap, men internt hos oss er jeg åpen med mitt nettverk sånn at andre skal kunne ta opp tråden om jeg blir indisponert. Sånn sett skal ikke det være et svakt punkt. Det er holdningen og evnen som er nøkkelen. For at dette skal fungere er man helt avhengig av et godt samarbeid med områdesjef. Min nærmeste sjef Lasse Martinsen er tydelig på intensjon, så er det min jobb å handle utfra den. Jeg tror mange områdesjefer tar møtene i beredskapsråd, kommune og politi selv, og da kan det bli en flaskehals og lite handlingsrom for en liaison, sier han.

Gir det deg noe å ha denne rollen?

- Absolutt. Det er tilfredsstillende at andre kan nyte godt av det nettverket jeg har. Min erfaring er at det nesten ikke er grenser for hva du kan få til om du bare forstår hva oppdraget er og de forstår at de er nøkkelen for å lykkes.

Bør HV-kjentmann være en fri og uavhengig rolle eller bør det retningslinjer til, mener du?

- Det hadde nok ikke vært dumt med noen overordnede retningslinjer. Imidlertid er ikke HV-kjentmann i Fredrikstad det samme som HV-kjentmann mange andre steder. Jeg synes det gir mening å tenke liaison og kjentmann som to sider av samme sak. For min del er det ikke alltid et tydelig skille mellom liaison og kjentmann. Jeg er liaison på vegne av egen avdeling, i forberedelser og oppdragsløsning. Når jeg tilrettelegger for andre gjesteavdelinger er jeg kjentmann, men jeg bruker det samme nettverket og de samme erfaringene. Vi skal ikke fikse alt, men vi kan peke på noen som kan hjelpe deg videre. Gevinsten er smidigere løsninger, lokalt eierskap og ikke minst innsikt i andres operasjonskonsept. Det er selve nøkkelen til samarbeid, sier han.

HV – en ny tid
Om du gjør et kjapt googlesøk nå kan du lett få inntrykk av at begrepet «HV-kjentmann» forsvant med badevannet da Heimevernet gjennomgikk det mange hevder var en nødvendig renselsesprosess med Kvalitetsreformen i 2003. På begynnelsen av 2000-tallet var det politisk enighet i Norge om at freden var kommet for å bli og at Forsvaret måtte innrettes deretter. For Heimevernet innebar reformen en reduksjon av styrken fra 83 000 til 50 000 soldater, men like viktig en dreining vekk fra og være et invasjonsforsvar til å trene på objektsikring og det, som på militærsk, heter «lavintensitetskonflikter». Stortinget skrev dette om fremtidens heimevern:

«Spesielt viktig er bistand for å forebygge og bekjempe terroranslag som politiet har primæransvaret for å håndtere.»

Det som tradisjonelt hadde vært Heimevernets oppgaver skulle ikke lenger bestemme størrelsen på strukturen og budsjettene. Det nye Heimevernet skulle bli mer relevant for krisehåndtering og støtte til det sivile.

Nå 20 år senere ser verden annerledes ut – også her i vår nordlige utkant. Norge er NATO i nord og den geopolitiske interessen for nordområdene er en helt annen enn for 20 år siden. Nå flexes det militære muskler fra begge sider tett inntil norsk territorialfarvann. Den tidligere nevnte øvelsen Cold Response 2022 har som mål å trene alliert forsterkning av Nord-Norge. At Cold Response blir den største arktiske militærøvelsen i Norge siden den kalde krigen, vitner om at interessen for dette området er økende, også blant våre allierte.

Var kjentmannen død?
Hvis vi forutsetter at HV-kjentmann ikke var død, men snarere har vært en sovende ressurs i Heimevernet siden 2003. Hvor passer han inn i dag om han vekkes fra dvalen? Overalt, skal det vise seg. Heimevernet er blitt færre, men kvalitativt bedre. Uansett hvor du befinner deg i Norge er du i teigen til en HV-kjentmann. En grunnkjent HV-soldat som kjenner byen eller bygda og menneskene som bor der. HV er den eneste delen av Forsvaret som er til stede over hele landet. Det bidrar til en unik situasjonsforståelse over hele landterritoriet. HV-soldatens lokalkunnskap, nettverk og sosiale kapital i egen by eller bygd er med andre ord en etterretningsoffisers drøm.

Er det én ting oppdragene i Afghanistan og andre steder i verden har lært oss siden 2002, er det hvor viktig lokalkunnskap og nettverk er for oppdragsløsningen. I 2017 uttalte daværende sjef HV, Eirik Kristoffersen til HV-Bladet at det var flere operasjoner i Afghanistan som det ikke hadde vært mulig å gjennomføre om de ikke hadde hatt med seg folk som var kjent i området. Én avdeling som altså har skjønt dette i Norge er Forsvarets spesialkommando (FSK). Per i dag er FSK den største forbrukeren av HV-kjentmann. Det bekrefter også Morten Marius.

Ulik tankegang
- FSK og Luftforsvaret er nok de jeg jobber mest med og det har tatt meg litt tid å forstå hvordan de tenker. Hva man spør om er ikke alltid det man lurer på. Det har vært veldig lærerikt og det har også gjort at jeg har måttet utvide nettverket mitt i andre retninger. Jeg har oppdaget at militær og sivil tankegang ofte er veldig ulik. Utfordringen er å skjønne forskjellen og bidra til løsning. Mange av utfordringene jeg får er trivielle, men veldig konkrete. Det kan være adgang til bygg, landingstillatelser på tak eller andre veldig spesifikke konstruksjoner og områder, sier han.