Lengselen etter havlukt og fartøy fikk Jannike tilbake til Sjøforsvaret
Etter flere år i Sjøforsvaret, ville Jannike Haugen (34) sjekke om det sivile gresset er grønnere. Men etter noen år i en sivil jobb, kom forsvarssavnet snikende. Så tok hun et valg hun ikke angrer på.
– Noe av det jeg liker best med Sjøforsvaret, er at vi er flinke til å inkludere alle. Alle skal med. Det gjør at du kjent med folkene på en annen måte, sier løytnant Jannike Haugen.
Når norske og allierte fartøy trenger logistikk og støtte, er Jannike en av dem som bidrar. Hun jobber i Nasjonalt sjøoperasjonssenter på Haakonsvern i hjembyen Bergen.
Men karrieren har ikke alltid vært i Sjøforsvaret. I seks år studerte og jobbet hun i det sivile. Men så kom en pandemi og gjorde savnet etter den blå uniformen større enn noen gang.
En familie nummer to
Det har liksom ikke vært noen annen vei for Jannike. Det var i Sjøforsvaret hun hørte hjemme. Det startet med førstegangstjeneste i Kystvakten, før hun tok befalsskole og fortsatte videre i Kystvakten. Som materielloffiser om bord på KV «Nordkapp» fikk hun opplevelser og en arbeidshverdag ulikt alt annet.
– Jeg trivdes utrolig godt, og det var et helt fantastisk miljø om bord. Det var som en familie nummer to, jeg gledet meg til å gå på jobb. Og det å kunne kombinere eventyrlige opplevelser med jobb på Kystvakten, var helt vilt, sier Jannike.
Så hvordan kunne hun da slutte i Sjøforsvaret til fordel for det sivile?
– Etter en stund følte jeg at jeg på en måte hadde «rundet» jobben min om bord. Så jeg satt med to valg: Sjøkrigsskolen eller velge sivilt, sier hun.
Ville teste det sivile
Hun var nysgjerrig på om gresset var grønnere på «den andre siden». Jannike ønsket seg en sivil utdannelse, men det lot seg ikke kombinere med fartøytjeneste. Derfor tok hun farvel med Sjøforsvaret og tok en bachelor i shipping management ved NTNU Ålesund. Siden fulgte en jobb i shippingselskapet Grieg Logistics.
– De har rammeavtale med Forsvaret, og jeg fikk blant annet jobbe som skipsagent opp mot Forsvaret og allierte fartøy. Det var kjempefint, og jeg fikk blandet begge verdener, forteller hun.
Men så kom koronapandemien med nedstenging og hjemmekontor. Da kom rastløsheten – og et jobbtilbud fra Alliert treningssenter i Hæren. Men jobben var på Setermoen, langt unna Bergen.
– Jeg gikk mange runder meg selv, så mange at det nesten ble spor i stuegulvet. Men jeg savnet forsvarslivet. Så jeg tenkte at det verste som kan skje, er at jeg hater det og flytter hjem igjen.
«Jeg følte at jeg kom hjem, og det var godt å kjenne sjølukten»
Jannike Haugen
Savnet havlukten
Jobben på Setermoen var strålende, og hun stortrivdes. I to år jobbet hun med logistikkstøtte til allierte styrker på trening i Troms. Men etter to år ble savnet etter havlukten for stor, for det er jo tross alt i Sjøforsvaret hun hører hjemme. En karrieresamtale med Sjøforsvaret var alt som skulle til før hun var tilbake på Haakonsvern.
– Jeg følte at jeg kom hjem, og det var godt å kjenne sjølukten i stedet for skoglukten. Det er fartøy jeg kan, og det er sjølogistikk jeg er best på, forteller Jannike og fortsetter:
– Det er noe med den tid og sted-problematikken. Alt rundt fartøy er organisk logistikk. Det er ofte korte tider til kai, og ting må skje fort. Du vet ikke hva dagen bringer, og det passer meg som er livredd for å kjede meg på jobb.
Helt spesielt fellesskap
Likevel ble det en bratt læringskurve å komme tilbake til Sjøforsvaret.
– Jeg trodde jeg kunne Sjøforsvaret, men jeg kunne kystvakt. Jeg måtte bruke tid til å lære meg hvordan ting gjøres og driftes i Marinen. Men samtidig er personellet og gjengen som jobber her, min type folk. Når alle har vært på sjøen og vet hvordan det er, så blir det et fellesskap, sier Jannike.
Selv om lønningene kan være høyere i privat sektor, er hun fornøyd med lønnsnivået i Sjøforsvaret.
– Arbeidsmessig jobber jeg nok mer nå enn da jeg var sivilt, men med tilleggene vi har, ligger jeg bedre an lønnsmessig enn i det sivile. Tilleggene gjør at vi har en konkurransedyktig årslønn, sier hun.
Et annet sjøforsvar nå
Like viktig er følelsen av å gjøre noe som er større en seg selv. Spesielt med dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Det gjør at gjør at man kommer tettere på ting, og det det setter jobben i perspektiv.
– Det er en grunn til at du sitter her, og det er en grunn til at vi holder på med det vi gjør. Den verden vi lever i dag, det er ikke den samme som da jeg forlot Sjøforsvaret for åtte år siden, sier løytnanten.
Hun tror Sjøforsvaret går en spennende tid i møte, og er spent på hvordan arbeidshverdagen ser ut om ti år.
– Jeg håper at personellet vi har nå, og nytt personell, har endringsviljen vi trenger. Det blir nok et litt annet sjøforsvar om ti år, og vi trenger flere folk, sier hun.
Mange muligheter
Selv om Sjøforsvaret er «hjem», angrer ikke Jannike på at hun gikk over det i sivile.
– Jeg lærte utrolig mye av det sivile og de jeg jobbet med der. Det var fantastisk fine folk der også. Men jeg angrer ikke heller på at jeg kom tilbake, det har vært gøy fra dag én, sier hun og legger til:
– Det er ikke sånn at livet er bedre sivilt. Selv om vi har fokus på å levere i Sjøforsvaret, så slipper du for eksempel presset om at man skal tjene penger på det man leverer.
Hun er glad for å være tilbake igjen i blå uniform, og hun er ikke tvil om at hun vil anbefale andre eks-sjøforsvarsfolk om å komme «hjem igjen».
– Det verste som kan skje, er at du hater det og slutter. Du er ikke låst til noe resten av livet. Se mulighetene som er, for Forsvaret har mange fine muligheter. Det er en organisasjon der du har helt enorme muligheter, får oppleve mye, få sjansen til å gjøre noe annet, videreutvikle deg og oppleve ting.
