Er helseberedskapen for krig god nok?
Sist uke stresstestet NATO det nye konseptet for pasientflyt ved krig. Store nasjonale kriser og krig vil medføre et stort antall pasienter som må ivaretas, med både behandling og evakuering.
Endret fokus i NATO, fra operasjoner utenfor alliansens grenser til større fokus på kollektivt forsvar, har gjort at en igjen fokuserer på håndtering av store mengder pasienter. Sist uke ble et nytt konsept for dette øvd på NATO-øvelsen Casualty Move 2024 (CAMO 24) i Sverige, med 16 deltagende nasjoner og 150 deltagere. Scenarioene for øvelsen omfattet alt fra fred til fullskala krig i artikkel 5 scenario.
Sivil- og militær deltakelse
Med på øvelsen fra Norge var sanitetspersonell fra Forsvaret i tett samarbeid med beredskapspersonell fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helse Nord RHFog Nasjonalt koordineringssenter (NKS) i Helse Sør-Øst RHF. -Øvelsen hjalp oss med å peke ut tiltak vi både må ivareta nasjonalt og som del av Norden og NATO, sier avdelingssjef for operasjoner og planer i Forsvarets sanitet, oberstløytnant Preben Thaur. Thaur ivaretok rollen som senior nasjonal representant under øvelsen.
Fra Forsvaret deltok sanitetspersonell fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Forsvarets sanitet, Hæren, Heimevernet (HV) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). -Vi ser at tiltak som vi allerede planlegger er viktige. Eksempelvis sykehusliaisonene fra HV, som med løsninger utviklet i samarbeid med Cyberforsvaret vil sikre oppdatert info om hvor militære pasienter er, og operativ status for de sivile sykehusene, forteller sjeflege i Heimevernet, oberstløytnant Håkon Lund. -Samtidig ser vi at det er helt nødvendig å gjøre forbedringer for å kunne understøtte NATOs nye konsept for forflytning av syke og skadde, og på den måten frigjøre ressurser lengre fremme.
Tilbake i Norge må nå forsvarssektoren, helsesektoren og andre sektorer nå jobbe videre med dette.
Oberstløytnant Preben Thaur, Forsvarets sanitet
Sivilt-militært ansvar
-Ved å avdekke hva som fungerer og hva som er utfordringer og hull i helseberedskapen for krig mens det fortsatt er fred, så kan vi få et bedre system før vi trenger det. Tilbake i Norge må forsvarssektoren, helsesektoren og andre sektorer nå jobbe videre med dette, forteller Thaur. -Vi må sørge for en helhetlig evakuerings- og behandlingskjede som både dekker nasjonale behov og henger sammen med sanitetssystemet i alliansen. For Norge innebærer det at vi får betydelig mer ansvar for NATO-soldater på norsk jord. Skal vi kunne ivareta det ansvaret må vi blant annet bygge opp mye større evne til å evakuere mange pasienter samtidig totalforsvaret, sier han.
CAMO 24
- Øvelsen ledes av Multinational Medical Coordination Centre Europe (MMCC-E), et tyskledet initiativ som har bånd til både NATO og EU.
- Navnet på øvelsen er Casualty Move 2024 (CAMO 24) og er den første øvelsen som Sverige er vertsland for etter NATO-medlemskapet.
- CAMO 24 er den fjerde øvelsen i denne medisinske øvingsserien, hvor fokuset på årets øvelse er medlemslandenes helseberedskap og tiltak for individuell og kollektiv pasientflythåndtering ved masseskader.
-Logistikk handler om mer en materiell
- Øvelsen forsterket forståelsen av styrken og fleksibiliteten Norge henter ut av et godt trent samarbeid mellom helsevesenet og Forsvaret, forteller major John Arne Kjosaas som jobber med medisinsk logistikk i Forsvarets logistikkorganisasjon. -Logistikk handler om mer enn materiell; det handler om å legge til rette for mange av de praktiske forutsetningene som må til for å kunne gjennomføre planene.
CAMO 25
-Neste CAMO-øvelse vil ha ekstra fokus på logistikkutfordringene i evakueringskjeden. Vi i Forsvarets logistikkorganisasjon ser frem til å bidra ytterligere i det sivil-militære samarbeidet, forteller Kjosaas. -Bare på den måten kan vi finne gode løsninger som bidrar til at Norge og NATO står klar til å gi våre soldater solid og realistisk helsehjelp.
Med erfaringene fra årets øvelse vil NATOs transformasjons- og doktrinekommando arbeide videre med konseptet. Målet er å sende en doktrine til høring hos medlemslandene innen utgangen av 2025.
