Emneside for CBU1505 Lederutvikling
Hva lærer du
Lederutvikling er essensielt for personlig utvikling og er meget viktig for å kunne bli en god leder. Gjennom hele utdanningsløpet ved Cyberingeniørskolen gjennomføres det et lederutviklingsprogram. Mye av dette gjennomføres som seminarer i forbindelse med skolens øvingsarenaer.
For å øke sin evne til å lede, er personlig innsikt og selvforståelse, samt refleksjon i team essensielt. Skolen legger derfor til rette for praksisarenaer der elevene får muligheten til å prøve og å utforske eget lederskap. Disse blir etterfulgt av lederutviklingssamlinger som bidrar til økt forståelse.
Lederutviklingsfaget må sees i sammenheng med utdanningen ved befalsskolen hvor kadettene får mye av det teoretiske grunnlaget og mye praktisk trening og øving.
Holdning, Etikk og Ledelse (HEL) inngår i dette emnet. HEL gjennomføres for alle kull hvert år med forskjellig tema for hvert av kullene.
Cyberingeniørskolens lederutviklingsprogram
Kull 1 - Individet og kommunikasjon Gjennom kull 1 er fokuset på individet og bli kjent med seg selv, andres oppfatning av seg, kjennskap til generelle forhold og egne opplevelser som påvirker egne holdninger, stressmestring og handlingsmønstre. Etablere fortrolighet med egen personlighet og erfaringsbakgrunn. Bevisstgjøring av egne holdninger som individ. Kadettene vil få introduksjon til grunnleggende lederteori for å ha de nødvendige verktøyene til å drive lederutvkling. Praksisarenaer for kull 1 er øvelse grunnlag og øvelse vinterdrill.
Kull 2 - Gruppe og relasjoner Kunnskap om og erfaring med gruppens samlede betydning for effektiv løsning av oppdrag og måloppnåelse, herunder betydningen av sosiale relasjoner, egen tilpasningsevne, personlig kjennskap til og omsorg for sine medarbeidere og kolleger. Vårsemesteret gjennomføres ved Forsvarets Befalsskolen på Sessvollmoen. Praksisarenaer, i tillegg til befalsskolen, er praksisarena Håndverk og felles opptak og seleksjon (FOS).
Kull 3 - Egen ledelsesfilosofi som Cyberingeniør Bevisstgjøring av egne holdninger som kan påvirke eget lederskap. Utvikling av egen ledelsesfilosofi som utnytter egne sterke sider. Fokus på særegenheten ved cyberingeniørens profesjon. Praksis arenaer for kull 3 er praksisarena cyberingeniør og praksisarena Finale.
Lederutviklingsområdene Skolen benytter følgende utviklingsområder som brukes i personlig utvikling og vurdering av kadetten:
-
Rollemodell
-
Oppdragsfokus
-
Samspill
-
Utvikling
-
Mental robusthet
-
Kunnskaper
Etter å ha fullført emne har kadetten:
- Kunnskap om Forsvarets grunnsyn på ledelse.
- Kunnskap til Forsvarets verdigrunnlag.
- Kunnskap om hvordan egen atferd påvirker andres prestasjoner og handlinger.
- Kunnskap om hva lederskap innebærer.
- Kjennskap til hva som innvirker på egen og undergittes mestringstro under løsning av militære oppdrag, samt være i stand til å påvirke denne positivt i egen enhet.
Ferdigheter
Etter å ha fullført emne kan kadetten:
- Anvende situasjonstilpasset lederskap.
- Anvende tilbakemeldinger fra andre, herunder hvordan egen adferd påvirker andre, til å iverksette tiltak for å videreutvikle seg som leder.
- Anvende relevant fagteori til å drive selvledelse og bidra til utvikling av andre.
- Kunne etterleve grunnleggende militære holdninger og fremstå med eksempelets makt.
- Anvende utviklingsområdene på en slik måte at de kan utøve sin fremtidige profesjon som medmenneske, leder og cyberingeniør.
Generell kompetanse
Etter å ha fullført emne kan kadetten:
- Kunne representere organisasjonen i henhold til Forsvarets verdigrunnlag.
- Ha forståelse for hvilke forventninger Forsvaret og samfunnet for øvrig har til den militære profesjonen.
- Utvikle integritet og holdninger som befal.
- Utvikle evne til å kunne endre eget lederskap i forhold til situasjon, herunder å kunne mestre stress i komplekse situasjoner.
-
- Seminarer og samlinger hvor kadettene jobber i lagsrammen og som kull.
- Oppfølging fra kullsjef gjennom årlig oppstartssamtale og tjenesteuttalese.
-
Blir publisert senere
-
Obligatorisk arbeidskrav: Prosjekt - Handlingsplan eget lederskap. Første versjon av handlingsplan skrives i løpet av første studieår, deretter revideres handlingsplanen jevnlig gjennom studiet.
-
Grunnsteinen i lederutviklingsfaget er Forsvarets grunnsyn på ledelse, og Forsvarets ledelsesfilosofi om oppdragsbasert ledelse og balansert lederatferd. Dette vil blant annet sees i sammenheng med både ordrebasert og intensjonsbasert ledelse, i tillegg til en innføring i ulike forståelser av situasjonsbasert ledelse.
Balansert lederatferd omfatter fire overordnede utviklingsområder:
-
Rollemodell
-
Oppdragsfokus
-
Samspill
-
Utvikling
Ved CISK benyttes disse utviklingsområdene, men i tillegg vektlegges også mental robusthet. I den sammenhengen vil kadettene få en innføring i stressreaksjoner, stressmestring og mestringsstrategier, de vil reflektere rundt egne mestringsstrategier og handlingsmønstre og også få muligheten til å teste dette i praksis.
Disse fem utviklingsområdene vil brukes til å konkretisere kadettenes utvikling, og det er også i stor grad disse områdene som benyttes som ramme for vurderingene av kadettene i emnet.
Annet innhold i dette emnet er for eksempel Holdning, Etikk og Ledelse (HEL) og OPS!-kurs (Oppmerksom på selvmordstanker). HEL gjennomføres for alle kull hvert år med forskjellig tema for hvert av kullene, mens OPS!-kurset er et firetimers kurs kadettene vil gjennomføre i kull to eller tre.
I tillegg til praksisarenaene, som øvelse Grunnlag og Lanse (se CBU 1508 Grunnleggende Soldatferdigheter), eller praksisarena Cyberingeniør(CBU3501) eller Finale (CBU3502), vil kadettene også få mulighet til å trene på ledelse i praksis ved både FOS og som inspiserende kadett (IK). Sommeren etter kull to vil andreårskadettene delta på FOS i en rekke ulike roller, med ansvar og arbeidsoppgaver som spenner ifra leksjoner, ansvar for kandidatene som puljefører eller følgebefal til troppssjefsansvar og administrative oppgaver. I kull 3 vil kadettene i én uke hver være IK med ansvar for å følge opp kadettene i kull 1, i henhold til egen instruks.
Lederutviklingsfaget må sees i sammenheng med utdanningen ved Befalsskolen (BS) hvor kadettene får mye av det teoretiske grunnlaget og mye praktisk trening og øving for/på lederskap, men også følgerskap (se mer om utdanningen ved Befalsskolen her: BS).
En annen viktig del av emnet er kommunikasjon og tilbakemeldinger. Dette omfatter blant annet Jungs preferansetest (JTI), innføring i teoretiske modeller som Joharis vindu og kommunikasjonsteknikker som for eksempel ARK-modellen (atferd-reaksjon-konsekvens) for å gi tilbakemeldinger.
-
