Norsk English

Emneside for CBU1505 Lederutvikling

Studiepoeng
0
Studieår
2024
Engelsk emnetittel
Leadership Development

Hva lærer du

Gjennom hele utdanningsløpet ved Cyberingeniørskolen skal kadettene følge et lederutviklingsprogram. En kombinasjon av ledelsesteori, refleksjon og tilbakemeldinger både som individ og i team og praktisk utøvelse av lederskap i ulike settinger skal gjøre bevisst på, og i stand til å utvikle egen ledelsesfilosofi, lederstil og -atferd, og å tilpasse denne. 

Ved CISK gjennomføres mye av emnet i forbindelse med skolens øvingsarenaer, både som en del av forberedelser og etterarbeid.

  1. Kunnskaper

    Etter å ha fullført emne kan kadetten:

    • Forstå Forsvarets grunnsyn på ledelse
    • Forstå Forsvarets verdigrunnlag.
    • Anvende kunnskap om hvordan egen atferd påvirker andres prestasjoner og handlinger.
    • Forstå hva lederskap innebærer.
    • Vite hva som innvirker på egen og undergittes mestringstro under løsning av militære oppdrag, samt være i stand til å påvirke denne positivt i egen enhet.

    Ferdigheter

    Etter å ha fullført emne kan kadetten:

    • Selvstendig kunne utøve situasjonstilpasset lederskap.
    • Selvstendig kunne anvende tilbakemeldinger fra andre, herunder hvordan egen adferd påvirker andre, til å iverksette tiltak for å videreutvikle seg som leder.
    • Selvstendig kunne anvende relevant fagteori til å drive selvledelse og bidra til utvikling av andre.
    • Beherske å etterleve grunnleggende militære holdninger og fremstå med eksempelets makt.
    • Anvende utviklingsområdene på en slik måte at de kan utøve sin fremtidige profesjon som, leder, følger og cyberingeniør.

    ​Generell kompetanse

    Etter å ha fullført emne kan kadetten:

    • Beherske å representere fremtidige avdelinger og Forsvaret som helhet i henhold til Forsvarets verdigrunnlag.
    • Forstå hvilke forventninger Forsvaret og samfunnet for øvrig har til den militære profesjonen
    • Selvstendig kunne fortsette utviklingen av egen integritet og egne holdninger som befal
    • Anvende mestringsstrategier og håndtere stress i komplekse situasjoner
    • Seminarer og samlinger hvor kadettene jobber individuelt, i lagsrammen og som kull, eksempelvis:
      • Teorileksjoner i klasserom
      • Refleksjon og diskusjon
      • Tilbakemeldingsseanser
    • Oppfølging fra kullsjef gjennom årlig oppstartssamtale, midtveissamtale og tjenesteuttalese

    Planlagt undervisning er totalt omtrent 225 skoletimer:

    • 3 dager semester 1
    • 4 dager semester 2
    • 3 dager semester 3
    • 10 dager semseter 4(inkl 8 dager FOS)
    • 2 dager semester 5
    • 3 dager semester 6
  2. Forsvarets grunnsyn på ledelse (2020)

    Forsvarets verdigrunnlag (2015)

    Luftforsvarsstaben, Håndbok i lederskap for Luftforsvaret (1995). Utdrag

    Ringstad & Ødegård, Typeforståelse, Jungs typepsykologi 4. utg, Optimas, 2020

  3. Obligatorisk arbeidskrav: Prosjekt  -  Handlingsplan eget lederskap. Dette er et dokument hvor kadetten identifiserer egne sterke sider og utviklingsområder og eventuelle tiltak. Første versjon av handlingsplan skrives i løpet av første studieår, deretter revideres handlingsplanen jevnlig gjennom studiet

    Krever deltatt på minimum 75% av aktivitet i emnet for å godkjent. Dispensasjon fra kravet kan gis ved godkjent medisinsk begrunnelse (f. eks. sykdom eller skade)

    Vurdering:

    Vurderingsform: Skriftlig prosjektoppgave

    Gruppering: Individuell

    Karakterskala: bestått/ikke bestått

    Spesielle forhold knyttet til vurderingen: Kadettene skal levere en refleksjonsoppgave knyttet til egen ledelsesfilosofi/eget lederskap. Omfang 500-600 ord. 

    Eventuell kontinuasjon vil gjennomføres som ny innlevering. 

  4. Grunnsteinen i lederutviklingsfaget er Forsvarets grunnsyn på ledelse, og Forsvarets ledelsesfilosofi om oppdragsbasert ledelse og balansert lederatferd. Dette vil blant annet sees i sammenheng med både ordrebasert og intensjonsbasert ledelse, i tillegg til en innføring i ulike forståelser av situasjonsbasert ledelse.

    Balansert lederatferd omfatter fem overordnede utviklingsområder:

    • Rollemodell
    • Oppdragsfokus
    • Samspill
    • Utvikling

    Ved CISK benyttes disse utviklingsområdene, men i tillegg vektlegges også mental robusthet. I den sammenhengen vil kadettene få en innføring i stressreaksjoner, stressmestring og mestringsstrategier, de vil reflektere rundt egne mestringsstrategier og handlingsmønstre og også få muligheten til å teste dette i praksis.

    Disse fem utviklingsområdene vil brukes til å konkretisere kadettenes utvikling, og det er også i stor grad disse områdene som benyttes som ramme for vurderingene av kadettene i emnet.

    Annet innhold i dette emnet er for eksempel Holdning, Etikk og Ledelse (HEL) og OPS!-kurs (Oppmerksom på selvmordstanker). HEL gjennomføres for alle kull hvert år med forskjellig tema for hvert av kullene, mens OPS!-kurset er et firetimers kurs kadettene vil gjennomføre i kull to eller tre. 

    I tillegg til praksisarenaene, som øvelse Grunnlag og Lanse (se CBU 1508 Grunnleggende Soldatferdigheter), eller praksisarena Cyberingeniør(CBU3501) eller Finale (CBU3502), vil kadettene også få mulighet til å trene på ledelse i praksis ved både FOS og som inspiserende kadett (IK). Sommeren etter kull to vil andreårskadettene delta på FOS i en rekke ulike roller, med ansvar og arbeidsoppgaver som spenner ifra leksjoner, ansvar for kandidatene som puljefører eller følgebefal til troppssjefsansvar og administrative oppgaver. I kull 3 vil kadettene i én uke hver være IK med ansvar for å følge opp kadettene i kull 1, i henhold til egen instruks.

    Lederutviklingsfaget må sees i sammenheng med utdanningen ved Befalsskolen (BS) hvor kadettene får mye av det teoretiske grunnlaget og mye praktisk trening og øving for/på lederskap, men også følgerskap (se mer om utdanningen ved Befalsskolen her: BS).

    En annen viktig del av emnet er kommunikasjon og tilbakemeldinger. Dette omfatter blant annet Jungs preferansetest (JTI), innføring i teoretiske modeller som Joharis vindu og kommunikasjonsteknikker som for eksempel ARK-modellen (atferd-reaksjon-konsekvens) for å gi tilbakemeldinger.