Emneside for ING3205 Ingeniøroffiseren

Med fullført og bestått emne skal studentene være i stand til å:

Kunnskap

• kjenne til egen fysiske kapasitet, atferd og ledereffektivitet under vedvarende krevende forhold

• kjenne til hvordan krevende forhold påvirker militær utdanning, trening, taktikk og operasjoner

• har bred kunnskap om ingeniøroffiserens roller og ansvar i taktisk samvirke

• ha bred kunnskap om grunnleggende oppgaver som nyutdannet ingeniøroffiser

• har bred kunnskap om lederutvikling, problemstillinger knyttet til individuell utvikling, utviklingsprosesser, verktøy og metoder for lederutvikling

• kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ledelse og lederutvikling.

• kjenne til personellforvaltning i Forsvaret, og verktøy og metoder for forvaltning av personell.

Ferdigheter

• reflektere over hvordan fysisk og psykiske krevende forhold påvirker leder og undergitt, og hvilke krav som stillest til profesjonen under krevende forhold.

• reflektere over sentrale fysiske og psykiske stridsreaksjoner og deres mulige påvirkning på eget lederskap, offisersutvikling og soldaters fungering i strid

• kunne planlegge og lede utdanning i vintertjeneste i en militær avdeling

• kunne vurdere hvordan klimatiske forhold påvirker operasjoner, og derigjennom kunne utvikle og gjennomføre hensiktsmessige tiltak.

• kunne anvende ingeniørkapasiteter i taktisk samvirke

• reflektere over etiske utfordringer i rollen som ingeniør og offiser

• kan beherske relevante verktøy og teknikker i utøvelsen av egen og andres lederutvikling

Generell kompetanse

• innsikt i ingeniøroffiserens roller og ansvar som del av den militære profesjon og kunne handle i tråd med de forventninger som stilles av ingeniøroffiseren. 

• kunne planlegge, lede og gjennomføre ingeniøroppdrag på troppsnivå, i tråd med etiske krav og retningslinjer i Forsvaret under ulike klimatiske forhold

• kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig.

• innsikt i militært lederskap og offisersutvikling under krevende forhold

• innsikt i å planlegge og gjennomføre målrettet lederutvikling

• ha innsikt i etiske problemstillinger knyttet til militær ledelse og lederutvikling, og identifiserer seg med profesjonens krav til ledelse og egne lederroller

• kunne planlegge og gjennomføre egen lederutvikling over tid, og legge ril rette for andres utvikling.

Emnet omfatter praksisarenaene vintertjeneste med fjellmarsj, stridskurs og troppssjef fagkurs for ingeniør. Praksisarenaene gjennomføres felles med operativ GOU-utdanning, noe som bidrar til felles kultur og profesjonsidentitet, men i dette studiet med hovedfokus på ingeniøroperasjoner.

Hensikten med praksisarenaene er at kadettene skal få anledning til å omsette teoretisk kunnskap til praksis, og gjøre seg erfaringer om de krav som stilles til militært lederskap og ingeniøroffiserens rolle - herunder forberede, planlegge, lede og gjennomføre ingeniøroperasjoner. Ledelse og anvendelse av ingeniørkapasiteter under krevende forhold står sentralt i dette emnet, i tillegg kjennskap til ingeniørvåpenet og rollen som samvirkeoffiser.

Tema: Lederutvikling

Temaet utgjør en ramme for de gjennomgående fagene Ledelse og lederutvikling (LLU) på Krigsskolen. Kadettene skal se tilbake på hva de har lært og forstått om militært lederskap og lederutvikling; hvilke erfaringer de har gjort, og hva de tror på i dag. Erfaringene oppsummeres ved innlevering av mappen «Mitt lederutviklingsprosjekt» som består av arbeid gjort i løpet av studiet, og deretter presentasjon av «Min lederskapsfilosofi». Her gis kadettene også anledning til å vurdere hvilke utfordringer fremtiden byr på, hvilke konsekvenser disse har for militært lederskap og lederutvikling.

Tema: Stridskurs - Gjennomføres i 4. semester

Hensikten med stridskurset er å belyse hvordan svært krevende forhold påvirker soldater og hvilke krav som stilles til militært lederskap i et stridslignende miljø. Stridskurset skal belyse hvordan ekstreme påkjenninger påvirker en selv og andre, og danner grunnlag for å bevisstgjøre kadettene de krav som i ytterste konsekvens stilles til ingeniøroffiseren som profesjonsutøver.

Kadettene skal gis mulighet til å løse oppdrag under svært krevende og stridslignende forhold der de må forsere mentale og fysiske barrierer. Under feltøvelsen vil kadettene utsettes for krigens natur, der blant annet frykt, stress, usikkerhet, tvetydighet, friksjon og utmattelse er sentrale kjennetegn.

Tema: Vintertjeneste

Vintertjeneste er et gjennomgående tema som har til hensikt å sette kadettene i stand til å planlegge og lede ingeniøroperasjoner under krevende vinterforhold. Vintertjeneste skal foregå mest mulig utendørs over en lengre periode for å gi kadettene grunnleggende ferdigheter, bygge robusthet, feltutholdenhet og tvinge frem erfaringer av gode rutiner og ledelse. 

Tema: Troppssjef fagkurs ingeniør (TFK ING) - Gjennomføres i 6. semester

TFK ING vil gi kadettene en grunnleggende innføring i ingeniøroffiserens rolle, ansvar og oppgaver innenfor ingeniørvåpenet med vekt på de krav som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kurset skal tilføre kadettene teoretisk og praktisk kompetanse for å sette dem i stand til å fungere som troppssjef og yngre offiser i ingeniørvåpenet og Forsvaret.

Kadettene skal forstå ingeniørvåpenets rolle, oppgaver og innsatsmidler, samt kunne anvende denne kunnskapen til å lede planlegging og gjennomføring av ingeniøroperasjoner. TFK ING gjennomføres i samarbeid med Hærens Våpenskole.

Bartone, P. T. (2006). Resilience under military operational stress: Can leaders influence hardiness?. Military psychology, 18(S),131-148.

Baumeister & Tice. (2012). Can willpower be strengthened? Willpower: Rediscovering the Greatest Human Strength , s. 36-39 Penguin Group, USA.

Chan, Soh & Ramaya (2011). Challenges and Stress in Military Operations. I Military Leadership in the 21st Century. Cengage Learning Asia Pte Ltd. 27-45

Chan, Soh & Ramaya (2011). Understanding Soldier motivation and Morale. I Military Leadership in the 21st Century. Cengage Learning Asia Pte Ltd. S. 79-90

Evjen, M. (2021). Ny som leder (3. utgave). Hegnar Media.

Garner, H. C. (2012). Developing an effective command philosophy. ARMY COMBINED ARMS CENTER FORT LEAVENWORTH KS MILITARY REVIEW.

Horn B. (2008) Fear. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 285-297

Horn, B. (2008) Combat Motivation. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. s 73-86

Horn,B. & Legacé-Roy, R. (2008) Morale I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 402-410

Hærens våpenskole. (2015). Stabshåndbok for Hæren, HVS.

Hæren. (2012) Hærens utdannings- og treningsbestemmelser (hoveddokument samt vedlegg D). (16 s).

Karrach, A., Levine, A. & Kolditz, T (2011) Leadership when It matters Most: Lessons on Influence from In Extreme Contexts. I: Sweeney, P. J., Matthews, M. D. & Lester, P. B. (red). Leadership in Dangerous Situations. Annapolis: Naval Institute Press (s.218-246), 38s)

Lester, P. B. & Pury, C. (2011) What Leaders Should Know about Courage.  I Sweeney, P., Matthews, M., & Lester, P. (Eds.). Leadership in dangerous situations: A handbook for the Armed Forces, emergency services, and first responders. Naval Institute Press. s 21-35

MacCoun, R.J, & Hix, W.M (2010) Unit Cohesion and Military Performance. I Rostker, B. D., Hosek, S. D., Winkler, J. D., Asch, B. J., Asch, S. M., Baxter, C., ... & Collins, R. L. (2010). Sexual orientation and US military personnel policy. S 139-149

MacIntyre, A. (2008) Cohesion. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. 285-297

Maclntyre, A. &  Bridges, C (2008) Stress and Coping. I Horn, B., & Walker, R. W. (Eds.). The military leadership handbook. Dundurn. s 480-490

Manning, F. J. (1994). Morale and cohesion in military psychiatry. Military psychiatry: Preparing in peace for war, (Part 1), 2-11, 15.

Ness, J,.  Jablonski-Kaye,D.,  Obigt, I.& Lam, D. M. (2011) Understanding and Managing Stress. I Sweeney, P., Matthews, M., & Lester, P. (Eds.). Leadership in dangerous situations: A handbook for the Armed Forces, emergency services, and first responders. Naval Institute Press. s. 40-43 & 50-55

Peterson, Craw, Parl & Erwin (2011) Resilience and Leadership in Dangerous Contexts.  I Sweeney, Mattews & Lester (2011) Leadership in Dangerous Situations. s 60-77, United States Naval Institute, Annapolis

Riley (2000) Confronting the Tiger: Small Unit Cohesion in Battle. Military Review, Nov-Dec, s 61-65 (4s)

Rygh, B. (2015). Resilient ledelse (Master's thesis, Høgskolen i Oslo og Akershus). S. 9-28,

Sims, Faraj & Yun (2009) When should a leader be directive or empowering? How to develop your own situational theory of leadership. Business Horizons 52, 149—158.

Teien (2013) Historisk gjennomgang av studier utført av Stridskurs. Forsvarets Forskningsinstitutt

Waaler, G., Larsson, G., & Nilsson, S. (2019). Voldsbruk og Livsfare: Norske og Svenske soldaters krigserfaringer fra Afghanistan. Kap. 1 og 7. Cappelen Damm AS.

Yukl, G. (2012) Effective leadership behavior: What we know and what questions need more attention. The Academy of Management Perspectives, 26(4), 66-85

Utlevert litteratur i forbindelse troppssjef fagkurs

Obligatoriske arbeidskrav:

Fysisk test, styrke og utholdenhet, gjennomføres i henhold til gjeldende opptakskrav for kadetter ved studiet. Kadettene må bestå testene hvert studieår.

For kandidater med gyldig fravær på obligatorisk arbeidskrav kan andre vurderinger gjennomføres selv om ikke arbeidskravet er gjennomført. Sensur på disse vurderingene vil bli frigitt først når arbeidskravet er bestått.

Vurderinger:

Mappevurdering i LLU: Karakterskala Bestått/ ikke bestått

Muntlig eksamen LLU: Karakterskala Bestått/ ikke bestått

Offisersvurdering Stridskurs: Karakterskala Bestått/ ikke bestått

Offisersvurdering Fjellmarsj Vinter: Karakterskala Bestått/ ikke bestått

Offisersvurdering Troppssjef fagkurs: Karakterskala Bestått/ ikke bestått

Ved ikke bestått må praksis kontinueres neste år.

Tester. 

Eksamenstestene i militær idrett og trening (MIT) gjennomføres både 5. og 6. semester. For kadettene som fremstiller seg til begge eksamensgjennomføringer, vil beste resultat telle.

Karakterskala: Bestått/ ikke bestått.

Emner ved FHS evalueres regelmessig som en del av høgskolens kvalitetssystem. Studentevaluering er en del av dette arbeidet og kadettene vil bli bedt om å delta i evaluering av emnet i etterkant av gjennomført undervisning og vurdering.