Emneside for MAFE4203 Militær strategi: teori, historie og praksis
Hva lærer du
Dette emnet bygger på kjerneemne «Militær strategi og fellesoperasjoner» og tar sikte på å gi studentene en bredere og dypere teoretisk og empirisk innsikt i temaet militærstrategi. Militærstrategi blir forstått som hvordan å utvikle og anvende militærmakt for å oppnå politiske målsetninger.
Hovedfokuset i emnet ligger på den praktiske gjennomføringen av kontemporære og historiske avskrekkings-, forsvars-, og krigsstrategier, samt forholdet mellom overordnet strategi og militære operasjoner. Hvordan og på hvilken måtte legger strategiske forhold føringer for militære operasjoner? Operasjonsbegrepet blir i emnet forstått ikke bare i snever forstand, som skarp deltagelse i strid, men i vid forstand som operativ militær aktivitet i fredstid, krise og krig. Case-studier og scenariobaserte krise- og krigsscenarioer brukes for å belyse militærstrategiske og operasjonelle problemstillinger.
Emnet gir inngående kunnskap om militærstrategiske forhold og veivalg i Norge, i sentrale NATO- og partnerland, samt hos mulige motstandere. Politisk intensjon, militær evne, og historisk tenkning behandles inngående. Emnet bygger på den teoretiske og konseptuelle innføringen studentene har tilegnet seg gjennom kjerneemnene, særlig «Militær strategi og fellesoperasjoner» samt «Politikk og strategi. Sentrale teoretiske fundamenter for emnet er avskrekkingsteori, teorier rundt bruken av tvangsdiplomati, samt den vanskelige historiske, teoretiske og praktiske grenseoppgangen mellom det (sivile) politisk-strategiske og (militære) militær-strategiske og operasjonelle nivået.
-
Kunnskap
Etter fullført emne har studentene:
- Avansert kunnskap om sammenhengen mellom storstrategi, militærstrategi og militære operasjoner, og kan anvende kunnskapen som militær leder og rådgiver
- Inngående kunnskap om de strategiske, historiske, samfunnsmessige og teknologiske forhold som danner grunnlaget for vurdering av militært maktbruk
- Avansert kunnskap om de strategiske, militærteoretiske og historiske vurderingene som ligger til grunn for dagens militærdoktriner og operasjonsplaner
- Kunnskap om de vitenskapsteoretiske utfordringene ved kunnskapsutvikling rundt den historiske og kontemporære bruken av militærmakt
Ferdigheter
Etter fullført emne kan studenten:
- Analysere og drøfte både generelle og spesifikke militærstrategiske problemstillinger
- Kritisk vurdere teorier og antagelser om militærstrategiske og operasjonelle forhold
- Tenke analytisk og logisk rundt strategiske og operasjonelle problemer
- På en selvstendig og reflektert måtte anvende informasjon og kilder til å utvikle ny kunnskap
Generell kompetanse
Etter fullført emne kan studenten:
- Analysere og vurdere relevante (militær)strategiske spørsmål, med grunnlag i fagfeltets historie, teoretiske egenart og samfunnsmessige plass
- Gjennom selvstendig, innovativ og kritisk tenkning kunne bidra til å løse praktiske og teoretiske problemer innenfor det militære kunnskapsfeltet
- Kommunisere strategisk og operasjonell fagterminologi på en presis og logisk måte
-
Emnet er organisert som en forelesnings- og seminarserie, med en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid- og diskusjon. Studentene forventes å være godt forberedt samt å delta aktivt i faglige diskusjoner med både emneansvarlig, forelesere og medstudenter. Korte skriftlige innleveringsoppgaver gir studentene øvelse i å anvende pensumlitteraturen til å diskutere militærstrategiske problemstillinger, samtidig som de også fungerer som skivetrening og eksamensforberedelse.
-
https://bibsys-xg.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_FHS/lists/2753003250002275
Pensumlisten er ikke fullstendig, mindre endringer kan forekomme.
-
Arbeidskrav
1‒2 korte innleveringsoppgaver på ca 2 sider. Vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Eksamen
Hjemmeeksamen, inntil 3‒5000 ord. Varighet 3 dager. Vurderingsuttrykk A-F.
