Norsk English

Emneside for MAVE4240 Militær historie og teori

Emnehistorikk
Studiepoeng
10
Studieår
2023
Engelsk emnetittel
Military History and Theory

Hva lærer du

Militærhistorie har stått sentralt i offisersutdannelsen i mer enn 200 år. Fordi det finnes klare grenser for hvor realistisk øvelser kan gjennomføres, må relevante erfaringer hentes fra analysen av tidligere kriger. Det finnes ingen militærakademier som ikke studerer militærhistorie. Utviklingen av militære teorier står følgelig i en tett sammenheng med militærhistoriske endringer. Det viktigste utbyttet av å studere militær teori er evnen til å vurdere gehalten og relevansen av nye teorier og doktriner, en evne som er viktig for et land som Norge som importerer mye av sin militære teori, særlig fra USA. 

Valgemnet fordyper kjerneemnet Politikk og strategis innsikter i forholdet mellom samfunnet og militærmakten. Det går dypere inn i sammenhengen mellom samfunnsendringer, endrede konfliktmønstre og utviklingen av militær teori ved å studere de symmetriske krigene som ble ført i Europa og Nord-Amerika mellom midten av 1700-tallet og slutten på andre verdenskrig. Endringene i konfliktmønstrene forklares med de store politiske og økonomiske prosessene som omformet de europeiske samfunnene (demokratisering, nasjonalisme, industrialisering, totalitære ideologier). Teoriene til ledende militære tenkere som Clausewitz, Jomini, Mahan, Douhet og Liddell Hart brukes til å belyse denne utviklingen.  

I forlengelsen av dette perspektivet søker emnet å reise spørsmål om opphavet til noen av de teoriene som det norske Forsvaret har importert fra USA etter den kalde krigen: manøverteori, RMA m.fl. Slike teorier plasserer seg i en tradisjon som er formet av de store tenkerne, og de henter illustrasjoner fra de samme krigene. Men de kan forstås vel så godt som produkter av et bestemt institusjonelt miljø i USA (særlig tenketankene), som lever av å selge nye teorier. Ved å studere sammenhengen mellom tidligere samfunnsformer og deres militære teorier, skal studentene kunne foreta en kritisk vurdering av fremtidige doktriner og teoriers relevans for det norske Forsvaret. 

  1. Kunnskap 

    • inngående kjennskap til moderne militærhistorie, dvs. hovedtrekk ved de franske revolusjonskrigene, de tyske samlingskrigene, den amerikanske borgerkrigen, første og andre verdenskrig. 

    • detaljert kunnskap om teoriene til rundt fem av de mest innflytelsesrike militære tenkerne. 

    • detaljert kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsendring og endringer i konfliktmønstre. 

    • detaljert kunnskap om noen av de nye teoriene i Forsvaret etter den kalde krigen 

    Ferdigheter 

    Etter fullført emne kan studenten: 

    • analysere sammenhengen mellom samfunnsformer og konfliktmønstre 

    • vurdere militære teorier og doktriner i lys av klassisk militærteori 

    • forholde seg kritisk til bruk av historiske eksempler for å underbygge militære teorier 

    • forholde seg kritisk til opphavet og relevansen av nyere/importerte militære teorier eller doktriner 

    Generell kompetanse  

    Etter fullført emne kan studenten: 

    • reflektere over militærhistoriens nytteverdi for profesjonen 

    • reflektere selvstendig, kritisk og konstruktivt rundt teorier og doktriner 

  2. Emnet organiseres i form av seminarundervisning, med en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid- og diskusjon. Det legges opp til diskusjon mellom studenter og faglærere på grunnlag av pensumbaserte oppgaver med felles gjennomgang og ansvar for tilbakemelding. Digitale løsninger blir valgt når det er hensiktsmessig.  

  3. Lenke til Leganto:

    https://bibsys-xg.alma.exlibrisgroup.com/leganto/public/47BIBSYS_FHS/lists/2854623250002275

  4. Vurderingsform 

    Skoleeksamen 

    Varighet 

    6 timer 

    Vurderingsuttrykk 

    A-F