Emneside for MAVE4250 Sivil-militære relasjoner

Hva lærer du

Dette valgemnet tar for seg ulike sider ved forholdet mellom det sivile samfunnet og militærmakten og i den gjensidige påvirkningen og avhengigheten mellom disse to. Emnet omfatter en innføring i begreper som militarisme og militarisering og kunnskapsgrunnlaget disse begrepene bygger på. Videre omfatter emnet forholdet mellom sivile og militære aktører og institusjoner i Norge under og etter andre verdenskrig. Deretter følger flere casestudier av forholdet mellom sivil og militær ledelse under løpende operasjoner i krig og konflikt. Til sist ser vi på hvilken rolle militærmakten har hatt i pågående prosesser som truer de demokratiske institusjonene i ulike deler av verden i dag.

Studiet av sivil-militære relasjoner er tverrfaglig. Emnet vil derfor ha innslag av historie, sosiologi og statsvitenskap. Sosiologiske studier har vist hvordan kulturelle samfunnsendringer påvirker organiseringen av, og kulturen i, militærmakten. Statsvitenskapelige studier har vist hvordan ulike styringsregimer benytter seg av militærmakt til konsolidering av egen makt og nasjonsbygging. Til grunn for disse ligger det ofte historiske studier som viser sammenhengen mellom krig, konflikt og brede utviklingstrekk i samfunnet. Emnet vil trekke på alle disse tradisjonene. 

Alle militære handlinger har en sivil side. Sånn sett finnes det ingen rent militære teorier eller operasjoner. For å lykkes som militær leder, er det avgjørende å ha en god forståelse av den gjensidige avhengigheten mellom det sivile samfunnet og militærmakten. I emnet ser vi på bånd mellom samfunnet og militæret på ulike nivå.

• Det første nivået er forholdet mellom militærmakten og de demokratiske institusjonene i vestlige liberale demokratier. I flere land ser vi nå at de demokratiske institusjonene er under press, og at samfunnene er preget av dyp splittelse. Emnet tar for seg militærmaktens rolle i denne utviklingen.  

• Det andre nivået er dype strukturelle endringer i vestlig kultur, hvor verdier som mangfold, individualisme og sekularisme har endret våre oppfatninger om hvordan samfunnet skal organiseres. Samtidig fremmer populærkulturen krig som attraktivt og spennende gjennom spill, filmer, tv-serier og andre media. Emnet ser på hvordan denne utviklingen påvirker myndighetenes forsvarspolitikk. Vi vil også studere den militære organisasjonens respons på denne utviklingen. 

• Det tredje nivået ser på forholdet mellom sivile og militære ledere i militære operasjoner. De militære skal ideelt være rådgivere for de politiske lederne, men tyngdeforhold og ekspertise kan reelt sett føre til en forskyvning i makt og bestemmelsesmyndighet. Ferske erfaringer fra pågående kriger viser betydningen av de militæres evne til forståelse av samfunnene de opererer i og betydningen av deres evne til å kommunisere realistiske analyser av effekten av militære operasjoner til politikerne. I den forbindelse vil også rettes et kritisk blikk mot kunnskapsproduksjonen i militære utdanningsinstitusjoner, som Forsvarets høgskole. 

Emnet skal sette studentene i stand til å kritisk analysere disse utviklingstrekkene og erfaringene.