Emneside for MILM1702 Introduksjon til etterretningsprofesjonen

Kunnskaper

Studenten…

• kan forklare etterretning som fenomen, funksjon og hensikt.

• har forståelse for etterretningsprosessen som metode og verktøy, herunder begrepsapparat, prosessflyt og roller.

• har tilegnet seg kunnskap om etterretningsfagets og -profesjonens historiske utvikling, herunder tradisjoner og egenart.

• kjenner til etterretningens rolle i dagens samfunn og hva som kjennetegner den norske etterretningsarkitekturen på strategisk nivå.

• har innsikt i styringsprinsipper, norske lover, forskrifter og regler som påvirker etterretningsprofesjonen.

Ferdigheter

Studenten …

• beherske fagfeltets begrepsapparat

• kan forklare etterretningens rolle i samfunn, politikk og militærmakt

• kan kritisk reflektere over etterretningsprossesen

Generell kompetanse

Studenten …

• kunne delta i diskusjoner om etterretningsfaglige tema på et grunnleggende nivå

• har innsikt i relevante problemstillinger knyttet til utførelsen av etterretningsvirksomhet i Norge

• har evne til kritisk refleksjon rundt utøvelsen av etterretningsprosessen

Arbeidsformene vil bestå av individuelle forberedelser, leksjoner, studentpresentasjoner, skriftlig innlevering i form av arbeidskrav både til medstudenter og til emneansvarlig, gruppediskusjoner og seminar.

Pensum består av artikler, lovtekst og utdrag fra akademiske bøker, og utgjør ca. 600-650 sider. Pensum vil kunne revideres av emneansvarlig med bakgrunn i nye publikasjoner eller utvikling på fagområdet. Enkelte elementer kan derfor bli lagt til eller erstattet med annen tilsvarende litteratur. En pensumliste presenteres for studentene i starten av det aktuelle semesteret. Gjeldende pensumliste i dette emnet:

Arnøy, M. S. (2020). Nasjonal sikkerhetsmyndighet: Roller og ansvar i krisehåndtering. I Larssen, A. K. & Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig -det norske systemet (s. 167-182). Universitetsforlaget. [15 sider]

Breakspear, A. (2013). A New Definition of Intelligence. Intelligence and National Security, 28(5) 678-693. https://doi.org/10.1080/02684527.2012.699285 [15 sider]

Clark, Robert M. (2010). The Intelligence Process. I R. M. Clark. Intelligence Analysis: A Target-Centric Approach, 6^th ed. (s. 34-53). CQ Press [20 sider]

Davies, P. H. J. (2020). Ideas of intelligence-Divergent national concepts and institutions. I Andrew, C., Aldrich, R.J., & Wark W.K., (Red.), Secret Intelligence: A Reader (s. 13-20). Routledge. [7 sider]

Davies, P.H.J., Gustafson, K. & Rigden, I. (2013). The Intelligence Cycle is dead, long live the Intelligence Cycle: rethinking intelligence fundamentals for a new intelligence doctrine. I Phythian, M. (Red.) Understanding the Intelligence Cycle (s. 56-75). Routledge. [19 sider]

Davies, P. H. J. (2004). Intelligence culture and intelligence failure in Britain and the United States. Cambridge Review of International Affairs, 17(3), 495–520. https://doi.org/10.1080/0955757042000298188 [25 sider]

Development; Concept and Doctrine Centre (2016). Understanding and Decision-Making. Shrivenham, Swindon: UK Ministry of Defence. s. 1-35 [34 sider]

Dexter, H., Phythian, M., & Strachan-Morris, D. (2017). The what, why, who, and how of teaching intelligence: the Leicester approach. Intelligence and National Security, 32(7), 920–934. https://doi.org/10.1080/02684527.2017.1328821 [14 sider]

Dokman, T. (2019). Defining the term “Intelligence”-Insight into existing intelligence knowledge. Informatologia, 52(3-4), 194-205. https://doi.org/10.32914/i.52.3-4.7 [11 sider]

Etterretningstjenestenloven. (2020). Lov om Etterretningstjenesten (LOV-2020-06-19-77). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2020-06-19-77 [19 sider]

Forsvarssjefen (2021). Forsvarets etterretningsdoktrine. Oslo: Forsvaret. Hentet fra:https://regelverk.forsvaret.no/fileresult?attachmentId=20076628 [110 sider]

Friis, K. & Hansen, V. V. (2020). Etterretningstjenestene og det nye trusselbildet: Er de beredt? I Larssen, A. K. & Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig -det norske systemet (s. 183-195). Universitetsforlaget. [12 sider]

Gill, P., Phythian, M. (2013). From Intelligence Cycle to web of intelligence: complexity and the conceptualisation of intelligence. I Phythian, M. (Red.) Understanding the Intelligence Cycle (s. 21-42). Routledge. [21 sider]

Gill, P. & Phythian, M. (2012). Intelligence in an insecure world (2. utgave). (s. 1-53,170-200) Polity Press [82 sider]

Goodman, M. (2014). The United Kingdom. I Dover, R., Goodman, M. & Hillebrand, C. (Red.), Routledge companion to intelligence studies (s. 135-144). Routledge. [9 sider]

Goodman, M. (2008). Learning to Walk: The Origins of the Joint Intelligence Committee, International Journal of Intelligence and Counterintelligence, 21, 40-56. https://doi.org/10.1080/08850600701649163 [16 sider]

Hattlebrekke, K. A. (2019). The Problem of Secret Intelligence. (s.1-36) Edinburgh University Press. [35 sider]

Hillebrand, C. (2014). Intelligence oversight and accountability. I Dover, R., Goodman, M. &Hillebrand, C. (Red.), Routledge companion to intelligence studies. (s.305-312) Routledge. [7 sider]

Hillebrand, C. (2012). The role of news media in intelligence oversight. Intelligence and National Security, 27(5), 689-706. https://doi.org/10.1080/02684527.2012.708521 [17 sider]

Hulnick, A. S. (2013). Intelligence theory: seeking better models. I Phythian, M. (Red.) Understanding the Intelligence Cycle (s. 149-160). Routledge. [11 sider]

Jansen, P. T & Haugestad, E. T. (2020). Etterretningstjenesten: Bidrag til politisk og militærstrategisk ledelse. I Larssen, A. K. & Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig -det norske systemet (s. 154-166). Universitetsforlaget. [12 sider]

Johnson, L.K. (2014). The development of intelligence studies I Dover, R., Goodman, M. & Hillebrand, C. (Red.), Routledge companion to intelligence studies. (s. 3-22) Routledge. [19 sider]

Marrin, S. (2014). The United States. I Dover, R., Goodman, M. & Hillebrand, C. (Red.), Routledge companion to intelligence studies (s. 145-153). Routledge. [8 sider]

Omand, D. (2014). The cycle of intelligence. I Dover, R., Goodman, M. & Hillebrand, C. (Red.), Routledge companion to intelligence studies (s. 59-70). Routledge. [11 sider]

Phythian, M (2007). The British Experience with Intelligence Accountability, Intelligence and National Security, 22/1, 75-99. https://doi.org/10.1080/02684520701200822 [24 sider]

Richards, J. (2013). Pedalling hard: further questions about the Intelligence Cycle in the contemporary era. I Phythian, M. (Red.) Understanding the Intelligence Cycle (s. 43-55). Routledge. [12 sider]

Sejersted, F. (2005). Intelligence and accountability in a state without enemies: The case of Norway. I Born, H., Johnson, L.K, and Leigh, I. (Red.), Who’s watching the spies? Establishing Intelligence service accountability (s. 119-141). Potomac Books. [22 sider]

Tangen, A. & Berseth, J. V. (2020). Politiets sikkerhetstjeneste. I Larssen, A. K. & Dyndal (Red.), Strategisk ledelse i krise og krig -det norske systemet (s.139-153). Universitetsforlaget. [14 sider]

Van Reijn, J. (2011). Intelligence and Strategic Culture: Essays on American and British Praxis since the Second World War. Intelligence and National Security, 26(4), 441–444. https://doi.org/10.1080/02684527.2011.580597 [3 sider]

Warner, M. (2020). Wanted: A Definition of “Intelligence”. I Andrew, C., Aldrich, R.J., & Wark W.K., (Red.), Secret Intelligence: A Reader (s. 4-13). Routledge. [9 sider]

Warner, M. (2013). The past and future of the Intelligence Cycle. I Phythian, M. (Red.) Understanding the Intelligence Cycle (s. 9-20). Routledge. [11 sider]

Wegge, N. & Wetzling, T. (2018). Contemporary and future challenges to effective intelligence oversight. I Leigh, I. & Wegge, N. (Red.), Intelligence oversight in the twenty-first century. Accountability in a changing world (s. 25-40). Routledge. [15 sider]

Wheaton, K. (2012). Let's Kill the Intelligence Cycle. Competitive Intelligence, 15(2), 9-24 [16 sider]

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får framstille seg til eksamen: En individuell skriftlig arbeidsoppgave, som først gis tilbakemelding av emneansvarlig og deretter tilbake til studentene for bearbeiding før slutt oppgaven innleveres for karaktersetting BESTÅTT/IKKE BESTÅTT av emeneansvarlig. Omfang 1500 ord (+/-10 %).

Eksamen

Vurdering og sensur

Kommentar til vurdering: Individuelt skriftlig essay på 2500 ord +/- 10 % som skrives hjemme.

Eventuelle tillatte hjelpemidler: Alle. Det forutsettes at arbeidet er et selvstendig arbeid.