Emneside for MILM2403 Luftforsvaret og krisehåndtering

Kunnskap

Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:

• Gjøre rede for aktører og interesser i Nordområdene.
• Gjøre rede for ulike typer av kriser, det nasjonale krisehåndteringssystemet på strategisk nivå og prinsippene for kontroll og håndhevelse av norsk suverenitet og suverene rettigheter.
• Forklare hvordan det sivile samfunnet øver kontroll over det norske Forsvaret og rammene for Forsvarets bistand til det sivile samfunn.
• Beskrive Luftforsvarets kapasiteter og kommando- og kontrollsystemer i håndtering av kriser.
• Gjøre rede for faktorer som påvirker situasjonsforståelse og beslutningsprosesser i krisehåndtering på de ulike nivåer.

Ferdigheter

Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:

• Vurdere hvordan lovverk og politiske beslutninger setter rammer for militær krisehåndtering.
• Avveie hva som er politisk klokt opp mot hva som er militært mulig.
• Anvende faglig kunnskap om luftmakt og luftmilitær ledelse for å utøve lederskap i ulike roller.
• Formidle, både muntlig og skriftlig, resultater og løsningsforslag i håndtering av kriser.

Generell kompetanse

Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:

• Gjøre rede for strategiske beslutningsprosesser, det nasjonale krisehåndteringssystemet og den sivile styringen av militærmakten.
• Reflektere over styrker og svakheter ved det norske krisehåndteringssystemet.
• Gjøre rede for Luftforsvarets bidrag til norsk krisehåndtering og styrker og svakheter ved Luftforsvarets kapasiteter.

Klasseromsundervisning, diskusjonsøvelser, gruppearbeid, individuelt arbeid, parallell skriving av eksamensoppgave, se dokumentarreportasjer.

Det planlegges studietur til Oslo med besøk i JD, FD, UD, Stortinget og E-tjenesten.

(Lover, instrukser og planverk er oppslagsverk og ikke lagt inn med sidetall.)

Angstrom, J. og Petersson, M. (2019). Weak party escalation: An underestimated strategy for small states? Journal of Strategic Studies, vol. 42, s. 282-300. (16 sider).

Bjerga, K. I. og Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli.  I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 54-74). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)

Boin, A., Ekengren, M. & Rhinard, M. (2020). Hiding in Plain Sight: Conceptualizing the Creeping Crisis. Risks, Hazards & Crisis in Public Policy, no. 2, s. 116-136. (19 sider)

Diesen, S. (2018). Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt. FFI-rapport 18/00080. (40 sider)

Dyndal, G. L. (2013). Overvåkning og etterretning i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Norge og Russland. Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 113-129). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)

Engebretsen-Skaret, S.S. (2013). Spesialstyrker i norsk krisehåndtering. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 142-159). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)

Espenes, Ø. (2020). Forsvarets bistand til politiet: Legalt grunnlag, instrukser og utfordringer. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 296-312). Oslo: Universitetsforlaget (16 sider)

Fife, Rolf Einar (2014). Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbard. Utenriksdepartementet. (23 sider)

Finseth, J.O. (2020). Kystvakten som militær organisasjon, med begrenset politimyndighet. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 335-350). Oslo: Universitetsforlaget (15 sider)

Forsvaret (2018). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Forsvaret. Kap. 2 Luftmaktens egenskaper og operasjonsmiljø og kap. 3 Luftoperasjoner, kap. 4 Luftmilitær kommando og kontroll, kap. 7 Norsk luftmilitær kultur. (67 sider).

Forsvarsdepartementet/Justisdepartementet (2018). Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag. (60 sider)

Forsvarsdepartementet. (2020, 16. oktober). Evne til forsvar - vilje til beredskap.. Langtidsplan for forsvarssektoren (Prop. 14 S (2020-2021)). Kap. 2 Sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer og føringer (19-33), kap. 3 Sentrale utviklingstrekk av betydning for norsk sikkerhet og forsvarsevne (s. 34-44), kap. 7 Samfunnets motstandskraft og totalforsvaret (s. 70-86) og kap. 9 Videreutvikling av Forsvarets struktur (s. 95-113). (59 sider)

Glomseth, R. & Aarset, M.V. (2020). Politiets sentrale og lokale ledelse i krisehåndtering. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 258-277). Oslo: Universitetsforlaget (19 sider)

Grieger, G. (2018). China’s Arctic policy. How China aligns rights and interests (European Parliamentary Research Service. Briefing). (7 sider).

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) (2017).

Instruks om Forsvarets bistand til politiet (2017).

Johansen, S.R. (2020). Krig på norsk jord: Hvilken rett gjelder? I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 389-404). Oslo: Universitetsforlaget (16 sider)

Justis-og beredskapsdepartementet. (2020, 16. oktober). Samfunnssikkerhet i en usikker verden (Meld. St. 5 (2020-2021). Kap. 3 Utfordringsbildet (s. 23-29) og kap. 6 Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret (s. 56-68). (19 sider)

Kjølberg, A. (2013) Hva er krisehåndtering? I Heier/Kjølberg (red.). Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 21-44). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)

Klimenko, E. (2019). The Geopolitics of a Changing Arctic. SIPRI Background Paper (december). (14 sider)

Larssen, A.K. (2020). Strategisk ledelse av sikkerhetspolitiske kriser. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 351-367). Oslo: Universitetsforlaget (17 sider)

Lov om Kystvakten (1997).

Lov om nasjonal sikkerhet (Sikkerhetsloven) (2018).

Morsut, C. (2020). The emergence and development of samfunnssikkerhet i Norway. I Larsson, S. & Rhinard, M. (ed.). Nordic Societal Security. Convergence and Divergence. London: Routledge. E-bok. (19 sider)

Maaø, O. J. (2020). En introduksjon til fagfeltet sivil-militære relasjoner. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 122-135). Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)

Nyeng, F. (2017). Hva annet er også sant? En innføring i vitenskapsfilosofi. Kap. 1. Hva kjennetegner vitenskapelig kunnskap? (s. 25-50). (25 sider).

Mathiesen, E. R. & Olsen, O. E. (2020). Medias rolle i krisehåndtering I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 221-233). Oslo: Universitetsforlaget (13 sider)

Rekstad, J. E. (2018). P-8 and the Trilateral Partnership - The operational significance and influence on Norwegian security policy (Masteroppgave). Stabsskolen.  (65 sider)

Skjervheim, H. (1957). Deltakar og tilskodar. I Hansen, J-E.E. (red.) Norsk tro og tanke 1940-2000. Bind 3. Universitetsforlaget. (9 sider)

Simonsen, S. (2019). Til forsvar av landet. Rettslige rammer og gråsoner i fred, krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 9 Krisebegrepet og nasjonal krisehåndtering (s. 129-134) (5 sider).

Simonsen, S. (2020). Regjeringen og Forsvarets rettslige handlerett og handleplikt i nasjonale kriser. I A.K. Larssen & G.L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig. Det norske systemet (s. 314-332). Oslo: Universitetsforlaget (19 sider)

Smith, Eivind (2015). «Ministerstyre» - Et hinder for samordning? Nytt norsk tidsskrift, 3, s. 258-265. (8 sider).

Svendsen, T. (2009). Forsvarets rolle ved sikkerhetspolitiske kriser i nordområdene (Masteroppgave). Stabsskolen. (68 sider)

Tamnes, R. (2016). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87:1, s. 8-31.(23 sider)

Traktat angående Spitsbergen (Svalbardtraktaten) (1920).

Vanhoonacker, S. og Wangen, P. (2016). Graham T. Allison, The Essence of Decision, Explaining the Cuban Missile Crisis. I Lodge M. et al. The Oxford Handbook of Classics in Public Policy and Administration (s. 272-284). Oxford University Press. (12 sider)

Wilhelmsen, J. og Lundby Gjerde, K. (2018). Norway and Russia in the Arctic: New Cold War Contamination?  Arctic Review on Law and Politics, vol. 9, s. 382-407. (19 sider)

Zysk, K. (2018). Russlands militærstrategi i endring. Implikasjoner for Nordflåten, nordområdene og Norges strategiske veivalg. IFS Insights, 12. (10 sider)

Øversveen, Jarle (2007). Luftmakt i nordområdene - en kur for alt? (Masteroppgave). Stabsskolen. (74 sider)

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 160-174). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Åtland, K. (2018). Eskalering, eskaleringskontroll og eskaleringsdominans (Ukens analyse, 12. april). Atlanterhavskomiteen (5 sider)

Samlet antall sider: 890 av 1050 sider. Resterende 160 sider er valgfritt metodepensum kadettene også kan bruke på bacheloroppgaven.

Vurderingsform: Hjemmeeksamen i form av oppgave som skrives parallelt med undervisningen.

Karakterskala: A-F