Flyger- og navigatør­­utdanning

Frister jobben som flyger eller navigatør på noen av verdens mest avanserte fly og helikoptre?

Type
Bachelor
Sted
Bardufoss
Trondheim
USA
Varighet
3–6 år
Avdeling
Forsvarets høgskole
Luftforsvaret
Studiepoeng
180
Søknadsfrist
1. des 2020 Søk her

Luftforsvarets skolesenter utdanner flygere og navigatører til Forsvaret. ​I løpet av utdanningen skal du innom ulike skoler, bo på forskjellige steder og ta til deg mye kunnskap og mange ferdigheter.

Her får du en oversikt over hva det innebærer å bli flyger eller navigatør i Forsvaret.

Søknad og opptak

    • Ha bestått sesjon. Har du fylt ut egenerklæring på nett, men enda ikke blitt kalt inn til sesjon, kan du fortsatt søke. Da sørger vi for å kalle deg inn hvis du er kvalifisert. Du trenger ikke å ha fullført førstegangstjeneste for å kunne søke
    • Ha minimum karakter 5 på teoritesten (allment evnenivå) fra sesjon
    • Ha god helse, godt syn og god hørsel. Bruk av kontaktlinser eller briller godtas normalt ikke. Laserkorrigert syn godtas ikke
    • Ha generell studiekompetanse innen sommeren i opptaksåret
    • Ha plettfri vandel​ 
    • Være mellom 18 og 24 år i opptaksåret
    • Ha norsk statsborgerskap
    • Være minst 163 centimeter høy
    • Kunne sikkerhetsklareres
    • Beherske norsk og engelsk godt, både skriftlig og muntlig
    • Bestå fysi​ske minstekrav i Forsvaret
    • Resultater – samt fravær – fra skole eller jobb kan også telle med i vurderingen
  1. Kvalifiserte søkere blir invitert til å gjennomføre innledende teoretiske tester i blant annet norsk, engelsk, regning, teknisk innsikt og flykunnskap. Testen​e gjennomføres i januar i følgende byer: Oslo, Trondheim, Bodø, Tromsø, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

    Mange lurer på hvordan man kan stille best mulig forberedt til fase 1 av seleksjonen. Det anbefales å friske opp generell matte-, norsk- og engelskkunnskap i forkant. Teknisk innsikt handler om din grunnleggende forståelse for fysikkens lover. Nivået på dette er det man finner i videregående pensum innen fysikk. Flykunnskap er en prøve som kan omhandle alt som har med fly å gjøre – for eksempel navn på kjente piloter, ulike flytyper, eller generell flykunnskap. Prøven har blant annet til hensikt å kartlegge motivasjonen din for faget og yrket som militær flyger.

    En av hensiktene med seleksjonen er at kandidatene ikke skal kunne forberede seg på alle prøvene. Du vil få god nok tid til å forberede seg der det er nødvendig, og da er det et seleksjonskriterium at du klarer å holde den forventede progresjonen innenfor tiden du har til disposisjon. Derfor ønsker vi ikke å gå ut med mer spesifikk informasjon rundt alle testene i forkant.

  2. Søkere som kommer videre, blir innkalt til opptak ved Luftforsvarets seleksjonssenter på Rygge i månedsskiftet mars/april. Her gjennomføres blant annet fysiske tester, medisinske undersøkelser, databaserte ferdighetstester og intervju. De best kvalifiserte kandidatene vil mot slutten av opptaket få tilbud om skoleplass.

    De fysi​ske minstekravene er absolutte. Det betyr at du må bestå dem for at du skal bli med videre i opptaket. Øvelsene under fase 2 er 3000 meter (alternativt Biip-test), medisinballstøt, hang-ups og stille lengde. Husk at du kan ha en dårlig dag på selve testdagen. Det er derfor en fordel at du klarer de fysiske minstekravene med god margin.

    De medisinske undersøkelsene er svært omfattende. Dette innebærer alt fra syn, hørsel, ulike blodprøver, test i trykkammer – til mer detaljerte undersøkelser som røntgen av ryggsøylen, med mer. Dette er ikke noe du kan forberede deg på i forkant.

    Når det kommer til datatestene, ønsker vi ikke å gå ut med noe konkret informasjon i forkant. På generelt grunnlag kan vi si at disse testene skal måle viktige egenskaper knyttet til flygning. Du kan med fordel øve litt på Flight Simulator i forkant. Vi ser at spillerfaring med joystick har vist seg å være nyttig for å forberede seg til denne delen av seleksjonen.

    Intervjuet får du ikke vite noe om i forkant, men det foregår som et helt normalt jobbintervju. Altså en samtale mellom deg og en eller flere selektører. Feltøvelsen foregår ute i felt, hvor kandidatene vil deles inn i lag som blir satt til å løse ulike oppdrag. Her følges kandidatene av selektører som observerer hvordan du presterer i de ulike situasjonene som lagsmedlem, leder og soldat.

    Forbered deg så godt du kan på det du kan gjøre noe med. Det er noen egenskaper vi leter etter som ikke er likt fordelt mellom mennesker, og det er ikke gitt at de som har disse egenskapene, vet det selv. Det er derfor vi gjennomgår en så omfattende seleksjon for å få en grundig helhetsvurdering av hver enkelt. Lykke til med forberedelsene.

  3. Denne fasen består av FOS (Forsvarets opptak og seleksjon), som er en feltøvelse. Øvelsen foregår ute i felt, hvor kandidatene deles inn i lag som blir satt til å løse ulike oppdrag. Her følges man av selektører som observerer hvordan du presterer i de ulike situasjonene som lagsmedlem, leder og soldat. I tillegg består Fase 3 av et avsluttende opptaksråd for utvelgelse av årets kull til Forsvarets flygerutdanning. Fase 3 foregår etter skoleslutt og da gjerne i overgangen av juni/juli og starten av juli.

    Utdanningen starter opp siste halvdel av juli, både for dem som starter på rekruttskolen på Kjevik ved Kristiansand, og de som starter på Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss i indre Troms, sør i Troms og Finnmark fylke.

  4. Forsvaret bruker elektronisk søknadssystem med innlogging ​gjennom ​ID-porten/MinID. Vær oppmerksom på at søknadsskjemaet ikke er åpent hele året. Normalt vil dette bli tilgjengelig i god tid (8–16 uker) før søknadsfristen, som vanligvis er 1. desember hvert år.

    Etter du har sendt søknaden din, vil kvalifiserte søkere få tilsendt et kvitteringsbrev på mottatt søknad. Søkere som ikke oppfyller de formelle kravene, vil få avslag. Etter at søknadsfristen har gått ut, vurdrerer vi alle søknadene. Normalt sender vi ut innkallings- eller avslagsbrev i løpet av noen uker.

Få tips fra flyinstruktøren

– Mange potensielle søkere selekterer seg selv bort, fordi de tror de må ha overmenneskelige evner for å søke flygeskolen.

Det er en myte, sier instruktør André Winther.

Opptak og seleksjon

Luftforsvaret gjennomfører opptak og seleksjonsflyging to ganger i året, med oppstart av seleksjonsflyging henholdsvis høst og vinter. Har du ikke begynt på førstegangstjenesten din, vil du få grunnleggende soldatopplæring ved Luftforsvarets spesialistskole på Kjevik i Kristiansand innenfor samme år som seleksjonsflygingen på Bardufoss foregår.

De som blir kvalifisert under opptaket ved seleksjonssenteret på Rygge, blir sendt til seleksjonsflygning ved Luftforsvarets flygeskole på Bardufoss – eller til Kjevik først, dersom det er behov for grunnleggende soldatopplæring. 

Seleksjonsflygning

Seleksjonsflygning på Luftforsvarets flygeskole

Ved flygeskolen på Bardufoss skal vi finne ut hvem som har forutsetninger for å fullføre og bestå selve flygerutdanningen.

Dette gjør vi ved å teste hvem som klarer å ta til seg nødvendig læring og omsette kunnskapen i praksis.

  1. De første 4–5 ukene er det teoriundervisning. For mange oppleves dette som en hektisk start, og du må være forberedt på å jobbe lange dager for å klare å holde følge med undervisningen.

    I perioden avholdes det eksamener i relevante emner som Aviation English, Air Traffic Services, Airplane General, Aviation Medicine, Aerodynamics, Metrology og Navigation.

  2. Når det teoretiske grunnlaget er på plass, får hver enkelt 20–25 flytimer i Luftforsvarets skolefly, SAAB Safari. I denne perioden gjennomfører aspirantene flyturer sammen med erfarne instruktører som evaluerer og gir tilbakemelding underveis.

  3. Det introduseres nye øvelser på hver flytur, og kravet til progresjon er høyt. I løpet av perioden er målet at aspirantene skal være i stand til å kunne gjennomføre 1–2 turer på egen hånd.

    De som gjør det godt i teorifagene, men ikke behersker flygingen, kan bli overført til navigatørutdanningen. Det stilles fremdeles krav til progresjon og dyktighet, men fokuset flyttes til å vurdere om aspiranten kan egne seg som fremtidig navigatør.

Grunnleggende offiserutdanning

Alle norske militærflygere er offiserer. For å få en mer helhetlig forståelse og økt militærfaglig kompetanse, gjennomfører studentene en omfattende akademisk utdanning ved Forsvarets høgskole, med studiested ved Luftkrigsskolen i Trondheim.

Krigsskoleutdanningen for flygere og navigatører i Norge varer i 2–2,5 år, der siste del av det totalt tre år lange bachelorløpet gjennomføres som praksis gjennom flygerutdanningen i USA. Fullført treårig krigsskole fører frem til en bachelorgrad på 180 studiepoeng i militære studier og militær grad som offiser. Gjennom studiet utvikler du kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves av en militær leder.

Utdanningen ved Luftkrigsskolen gjennomføres før du sendes til den fagspesifikke flyger- eller navigatørutdanningen i USA.

Varighet og rekkefølgen på utdanningens oppbygning kan variere noe fra flytype og stilling.

Flygerutdanning i USA

All grunnleggende flygerutdanning gjennomføres i USA. De klimatiske forholdene i sørstatene er stabile, og gir gode forutsetninger for en effektiv gjennomføring av utdanningen. Her spesialiseres du som transportflyger og maritim flyger, helikopterflyger, jagerflyger eller navigatør. Utdanningene i USA varer fra 12 til 25 måneder, avhengig av hvilken flytype du utdannes innenfor.

Fordelingen av flytype gjennomføres som regel i løpet av tredje semester ved Luftkrigsskolen, og baserer seg på Luftforsvarets behov, antall tilgjengelige skoleplasser i USA, egne ønsker fra elevene og oppnådde resultater så langt i utdanningen – med særlig vekt på resultater fra seleksjonsflygingen.

I løpet av oppholdet i USA får du mellom 150 og 200 timer flytid, avhengig av flytypen du utdannes innenfor.

Fly- og helikopterutdanning

  1. Kampflygerne flyr Norges kampfly F-35A. De utdannes først ved Sheppard Air Force Base i Texas. Her gjennomføres en 13 måneder lang grunnutdanning, etterfulgt av tre måneder med avansert trening.

    Grunnutdanningen består av teori, simulatortrening og praktisk flygning. De første ukene er det teoriundervisning kombinert med simulatortrening. Deretter følger praksis flygning med flytypen T-6 Texan II. Dette er et turbo propellfly som elevene flyr i omtrent seks måneder. De neste seks månedene flyr elevene det mer avanserte jet-treningsflyet T-38 C Talon. Utdanningen består av grunnleggende manøvrering, akrobatikk, samt instrument- og navigasjonstrening før det avsluttes med taktisk formasjonstrening.     

    De siste tre månedene brukes på mer avansert trening, hvor får elevene kunnskap i luftkamptrening og våpenlevering. Deretter sendes en til utsjekk på F-35 ved Luke Air Force Base i Arizona. Dette er en militærfaglig nødvendighet før veien går videre til Norge for utsjekk som operativ kampflyger i Luftforsvaret.

  2. ​Helikopterflygerne utdannes ved Fort Rucker i Alabama. Dette er en stor utdanningsavdeling i US Army. Utdanningen har en varighet på omtrent 12 måneder. Utdanningen ved Fort Rucker er i hovedsak delt i tre deler.    

    En typisk skoledag er teori før lunsj og flyging etter. Det er et stort internasjonalt miljø med elever fra hele verden, også utenfor NATO. Luftforsvaret ser per 2020 på muligheten for å gjennomføre helikopterutdanningen i både US Navy og US Army. Dette kan påvirke hvilke helikoptertyper som blir benyttet i utdanningen.

    • Først flyr man en UH-72 Lakota i cirka seks måneder, hvor det er fokus på basic- flygerferdigheter. UH-72 er et topp moderne helikopter med glasscockpit.
    • Deretter går man over på den taktiske delen i cirka fire uker, hvor det er fokus på lavtflyging, navigasjon og landing i terrenget. Denne fasen gjennomføres også med UH-72 Lakota, og inkluderer nattflyging med Night Vision Goggles.
    • De siste 4–5 månedene flyr man UH-60M Black Hawk. Dette er et større helikopter, topp moderne med glasscockpit. Her gjøres visuell flyging, taktisk flyging, formasjon og instrument.
  3. ​Flygere til transportfly (Hercules C-130J) og maritime overvåkningsfly (P-3 Orion og P-8 Poseidon) utdannes i Florida og Texas i regi av US Navy. Elevene starter utdanningen ved Naval Air Station Pensacola og forsetter ved Naval Air Station Whiting Field og Naval Air Station Corpus Christi.

    Luftforsvaret vil fra 2022 ta i bruk flytypen P-8 Poseidon (Boeing 737) til erstatning for P-3 Orion. Luftforsvaret vil informere nærmere når valg av utdanningsted til P-8 er foretatt, og du som søker flygerutdanning kan regne med at du får P-8-utdanning dersom du blir tildelt maritime patruljefly som flytype.

    Utdanningen tar rundt tolv måneder. Flygere til P-3 Orion får grunnleggende opplæring på flytypen ved NAS Jacsonville i Florida. Flygere til Hercules C-130J får tilsvarende ved Little Rock i Arkansas.

Jobben som flyger

Etter utdanningen vender du tilbake til Norge for å starte din flygende tjeneste i Luftforsvaret og avtjene plikttjenesten, som er tolv år for flygere og åtte år for navigatører.​

Noen kommer til å utføre redningsoppdrag langs de bratte fjellsidene i Jotunheimen, andre vil bistå norske spesialstyrker i utlandet eller undersøke fremmede fartøy og fly i havområdene våre. Enten du flyr kampfly, helikopter eller flermotorfly, er du garantert en utfordrende, spennende og annerledes jobb.    

Baser i Norge

  1. Ørland flystasjon er hovedbasen til Norges kampfly F-35A. De første kampflyene landet på Ørland i 2017, og i 2025 er hele kampflyflåten operativ. Ørland har også redningshelikoptre og luftvernsstyrker.

    Forrige generasjons jagerfly, F-16, opererer fortsatt ut fra Luftforsvarets base Bodø. Der løser de NATO-oppdraget Quick Reaction Alert ut F-16s levetid, til 2022. Deretter overtar F-35 dette oppdraget fra Evenes flystasjon. I Bodø er det også redningstjeneste med helikopter.

    Luftforsvarets base Andøya har med sine P-3 Orion-fly hovedansvaret for å overvåke maritim aktivitet og hevde norsk suverenitet i nordområdene. Fra 2023 skal P-8 Poseidon overta oppdragene for P-3 Orion, og aktiviteten på Andøya flyttes til Evenes.

    Bardufoss er hovedbase for NH90-helikopterne. Luftforsvarets base Gardermoen er senter for transportflyene C-130J Hercules, mens basen på Rygge blant annet støtter Forsvaret med kapasitet innen 24-timers helikopterberedskap. Luftforsvarets base Sola er hovedbase for Redningshelikoptertjenesten, og Luftforsvarets kontroll- og varslingssenter på Sørreisa sørger for kontroll og varsling av hendelser i norsk luftrom.