Emneside for MILM2403 Luftforsvaret og krisehåndtering

Kunnskap

Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:

• gjøre rede for aktører og interesser i Nordområdene
• Beskrive de politiske og militære ledelsesnivåene i Norge og NATO.
• gjøre rede for ulike typer av kriser, det nasjonale krisehåndteringssystemet og prinsippene for kontroll og håndhevelsen av norsk suverenitet og suverene rettigheter
• forklare hvordan det sivile samfunnet øver kontroll over det norske Forsvaret og rammene for Forsvarets bistand til det sivile samfunn
• forklare alliert og nasjonalt planverk for krisehåndtering
• beskrive Luftforsvarets kapabiliteter og kapasiteter og kommando- og kontrollsystemer i håndtering av kriser.
• gjøre rede for faktorer som påvirker situasjonsforståelse og beslutningsprosesser i krisehåndtering på de ulike nivåer
• Forstå og bruke generell og spesialisert engelsk vokabular til å belyse og drøfte problemstillinger som er relevante for emnet
• gjøre rede for de fysiske og mentale kapasiteters betydning i ulike situasjoner
• Planlegge og tilrettelegge for fysisk og mental trening for utvikling og ivaretakelse av egen og undergittes militære kapasitet under og etter kriser/hendelser/endring

Ferdigheter

Etter få ha gjennomført emnet kan kadetten:

• forstå hvordan lovverk og politiske beslutninger setter rammer for militær krisehåndtering i nordområdene
• avveie hva som er politisk klokt opp mot hva er militært mulig
• anvende faglig kunnskap om luftmakt og luftmilitær ledelse for å utøve lederskap i ulike roller
• reflektere over anvendelsen av planverk på ulike nivå og styrker og svakheter ved planverket.
• formidle, både muntlig og skriftlig, resultater og løsningsforslag i håndteringer av kriser.
• lese og forstå engelskspråklige tekster som omhandler aktuelle hendelser, og kommunisere egne refleksjoner og analyser av innholdet i idiomatisk korrekt engelsk i riktig register.
• beherske krevende situasjoner, både fysisk og mentalt
• Anvende kunnskap om fysisk og mental trening for utvikling og ivaretakelse av egen og undergittes militære kapasitet i møte med kriser

Generell kompetanse

Etter å ha gjennomført emnet kan kadetten:

• gjøre rede for strategiske beslutningsprosesser, det nasjonalt krisehåndteringssystemet og den sivile styringen av militærmakten
• reflektere over styrker og svakheter ved det norske krisehåndteringssystemet
• gjøre rede for Luftforsvarets bidrag til norsk krisehåndtering i nordområdene, i en norsk og alliert sammenheng og styrker og svakheter ved Luftforsvarets kapabiliteter og kapasiteter.
• Delta aktivt i diskusjoner om aktuelle luftmilitære problemstillinger, og kunne formulere egne tanker og idéer i god muntlig engelsk.
• diskutere positive effekter av fysisk aktivitet og god fysisk form

Gjennomføring

Klasseromsundervisning, diskusjoner, gruppeoppgaver og praktiske arenaer.

«Diskusjonsøvelse - krise i nord.»

I emnet inngår en studietur til Oslo, med besøk til sentrale aktører i forbindelse med nasjonal og internasjonal krisehåndtering (Stortinget. Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben, Utenriksdepartementet og Etterretningstjenesten).

Etter gjennomført emne 7 og 8 i semester 3 gjennomføres en krisehåndteringsøvelse av inntil en ukes varighet basert på fagstoffet i de to emnene. 

I emnet inngår Øvelse Minister, en tabletop dagsøvelse i krisehåndtering.

Temaer:

Emne 7 inneholder følgende temaer:

•  Aktører og interesser i Nordområdene
•  Ulike kriser og krisehåndteringssystemer
•  Luftforsvaret og krisehåndtering.
• Engelsk: Current affairs
• Militær idrett og trening

(Lover, instrukser og planverk er oppslagsverk og ikke lagt inn med sidetall.)

Angstrom, J. og Petersson, M. (2019). Weak party escalation: An underestimated strategy for small states? Journal of Strategic Studies, vol. 42, s. 282-300. (16 sider).

Beredskapssystem for Forsvarssektoren (begrenset).

Bjerga, K. I. og Håkenstad, M. (2013). Hvem eier krisen? Politi, forsvar og 22. juli.  I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 54-74). Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)

Børresen, J. (2011). Torskekrig! Om forutsetninger og rammer for kyststatens bruk av makt. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1 Om maktens rolle og funksjon i forholdet mellom stater (s. 31-88), og Konklusjon (s. 219-230).  (49 sider).

Dyndal, G. L. & og Simonsen, S. (2013). Krisehåndtering i Fiskevernsonen - mellom jus og interessepolitikk. Norsk Militært Tidsskrift, nr. 1, s. 12-22. (11 sider).

Dyndal, G. L. (2015). Etterretning og overvåkning i nordområdene. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Norge og Russland. Sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene (s. 113-129). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)

Engen, O. A. H. et al (2016). Perspektiver på samfunnssikkerhet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 6 Samfunnssikkerhet, politikk og usikkerhet (s. 164-192). (28 sider).

Espenes, Ø. (2010). Forsvaret og politiet - lovhjemler og «bistandsinstruksen». I G. L. Dyndal (red.), Strategisk ledelse i krise og krig (s. 277-296). Bergen: Fagbokforlaget (20 sider)

Fife, Rolf Einar (2014). Folkerettslige spørsmål i tilknytning til Svalbard. Utenriksdepartementet. (23 sider)

Forsvaret (2014). Forsvarets fellesoperative doktrine. Forsvaret. Kap. 5 Operative kapasiteter og fellesfunksjoner (s. 95-163)(50 sider).

Forsvaret (2018). Forsvarets doktrine for luftoperasjoner. Forsvaret. Kap. 2 Luftmaktens egenskaper og operasjonsmiljø og kap. 3 Luftoperasjoner, kap. 4 Luftmilitær kommando og kontroll, kap. 7 Norsk luftmilitær kultur. (67 sider).

Forsvarsdepartementet/Justisdepartementet (2018). Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag. (60 sider)

Forsvarsdepartementet. (2016). Kampkraft og bærekraft (Prop. 151 S (2015-2016) Kap 1. Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, s 17-27, Kap. 5 Videreutvikling av Forsvarets struktur, s 55-73. (28 sider)

Grieger, G. (2018). China’s Arctic policy. How China aligns rights and interests (European Parliamentary Research Service. Briefing). (7 sider).

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnssikkerhetsinstruksen) (2017).

Instruks om Forsvarets bistand til politiet (2017).

Kjølberg, A. (1990). Internasjonale kriser. Internasjonal politikk, nr 48, s. 511-519.   (8 sider)

Kjølberg, A. (1991).  Krisehåndtering. Internasjonal politikk, nr 49, s. 19-31. (11 sider)

Kjølberg, A. (2013) Hva er krisehåndtering? I Heier/Kjølberg (red.). Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 21-44). Oslo: Universitetsforlaget. (23 sider)

Lov om Kystvakten (1997).

Maaø, O. J. (2010). En innføring i fagfeltet sivilmilitære relasjoner. I G. L. Dyndal (red.) Strategisk ledelse i krise og krig (s. 77-89). Bergen: Fagbokforlaget (12 sider)

NATO Encyclopedia (2018). North Atlantic Council (NAC), Military Committee (MC), Supreme Allied Commander Europe (SACEUR), Air Policing, National delegations to NATO, Crisis Management, consensus decision making. (ca 15 sider) https://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/pdf_2019_02/20190211_2018-nato-encyclopedia-eng.pdf.

NATO Crisis Response System Manual (begrenset).

Olsen, O. E. & Mathiesen, E. R. (2019). Media og krisehåndtering. Utfordringer i en ny mediehverdag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 7 Håndtering av kriser i en ny mediehverdag (s. 178-206) (29 sider)

Rekstad, J. E. (2018). P-8 and the Trilateral Partnership - The operational significance and influence on Norwegian security policy (Masteroppgave). Stabsskolen.  (65 sider)

Simonsen, S. (2019). Til forsvar av landet. Rettslige rammer og gråsoner i fred, krise og krig. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 5 Forholdet mellom Grunnloven § 26 og § 101 (s. 109-118), kap. 9 Krisebegrepet og nasjonal krisehåndtering (s. 129-134) og kap. 12 Gråsonen: Krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare (s. 223-276). (65 sider). Boken kommer 16. april og må vurderes nærmere.

Sivilt beredskapssystem (begrenset).

Skogan, J. K. (2009). Krisehåndtering - opprinnelse, utvidelse og norsk forsvarsplanlegging (NUPI-rapport). (52 sider)

Smith, Eivind (2015). «Ministerstyre» - Et hinder for samordning? Nytt norsk tidsskrift, 3, s. 258-265. (8 sider).

Svendsen, T. (2009). Forsvarets rolle ved sikkerhetspolitiske kriser i nordområdene (Masteroppgave). Stabsskolen. (68 sider)

Tamnes, R. (2016). The Significance of the North Atlantic and the Norwegian Contribution. Whitehall Papers, 87:1, s. 8-31.(23 sider)

Traktat angående Spitsbergen (Svalbardtraktaten) (1920).

Vanhoonacker, S. og Wangen, P. (2016). Graham T. Allison, The Essence of Decision, Explaining the Cuban Missile Crisis. I Lodge M. et al. The Oxford Handbook of Classics in Public Policy and Administration (s. x-x-). Oxford University Press. Ikke mottatt, ca 15 sider.

Wezeman, S. (2016). Military Cababilities in the Arctic: A New Cold War in the High North? (SIPRI Background Paper, oktober). (s. 9-21, 12 sider)

Wilhelmsen, J. og Lundby Gjerde, K. (2018). Norway and Russia in the Arctic: New Cold War Contamination?  Arctic Review on Law and Politics, vol. 9, s. 382-407. (19 sider)

Zysk, K. (2018). Russlands militærstrategi i endring. Implikasjoner for Nordflåten, nordområdene og Norges strategiske veivalg. IFS Insights, 12. (10 sider)

Øversveen, Jarle (2007). Luftmakt i nordområdene - en kur for alt? (Masteroppgave). Stabsskolen. (74 sider)

Åtland, K. (2013). Norsk krisehåndtering og forholdet til Russland. I T. Heier & A. Kjølberg (red.), Mellom fred og krig. Norsk militær krisehåndtering (s. 160-174). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

Åtland, K. (2018). Eskalering, eskaleringskontroll og eskaleringsdominans (Ukens analyse, 12. april). Atlanterhavskomiteen (5 sider)

Militær idrett og Trening:

Forsvarets høgskole (2018) Trening for soldater. MILITÆR FYSISK TRENING 1. Magnhild Skare (red)

Forsvarets høgskole (2015) Trening for soldater. MILITÆR FYSISK TRENING 2. Jørgen Weidemann Eriksen (red)

Forsvarets høgskole (2016) Reglement om fysisk testing.

Antall sider: 100 (kompletteres før emne start)

Obligatorisk arbeidskrav: Muntlig fremlegg

Vurderingsform: Hjemmeeksamen

Gruppering: Individuell

Varighet: 48 timer

Karakterskala: A-F