Emneside for MILM3201 Utdanning i avdeling

Kunnskap

Etter fullført emnet kan kadetten:

• Fortelle om prinsippene og hovedverktøyene for virksomhetsstyring i Forsvaret.
• Presentere hvordan rutinemessig telling av materiell på troppsnivå i Hæren organiseres.

Ferdigheter

Etter fullført emnet kan kadetten:

• Anvende grunnleggende gruppeveiledning.
• Evaluere instruksjon knyttet til fag- og funksjonsutdanning basert på anerkjente prinsipper for undervisning.

Generell kompetanse

Etter fullført emnet kan kadetten:

• Revidere utdanning knyttet til grunnleggende kompetanse i en landmilitær avdeling, på en måte som ivaretar krav til måloppnåelse og sikkerhet.
• Planlegge og gjennomføre enkle fag- og funksjonsrettede leksjoner innenfor eget fagfelt.
• Utvikle egen og medarbeideres ferdigheter som instruktører ved militære skoler og avdelinger.

Kursdeltagelse

I emnet vil det dessuten legges til rette for at flest mulig får gjennomført HMS- og linjelederkurs. Dette er kurs alle kadettene har behov for i sin tjeneste som offiserer relativt tidlig, men ikke alle kadetter kan delta i løpet av emnet. Dette gjelder de som må delta på kurs med forholdsvis lang varighet og av vesentlig betydning for Hærens stridsevne. Hærens fagsjefer avgjør om det er behov for en slik løsning; i så fall håndterer mottagende avdelinger etter uteksaminering kursrestansen i løpet av plikttjenesteperioden.

• Bransford, J.D, Brown, A. L. & Cocking, R.R. (2000). How People Learn - Brain, Mind, Experience, and School. Kap 1 Learning: From Speculation to Science. s. 3-27 (24 s.).
• Bruner, J.S. (2001). Verdien av struktur. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s.125-142 (17 s.).
• Christiansen m fl. (2014). Offentlig politikk. Universitetsforlaget.
• Dewey, J. (2001). Erfaring og tenkning I: E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 53- 66 (15 s.).
• Engelsen, K.S. (2014) Vurdering som pedagogisk redskap. I Heldal, Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. Side 389-399.
• Forsvarets overkommando. (1984). UD 3-2 Veiledning i militær undervisning. Oslo. (191 s).
• Forsvarets skolesenter. (2006). Forsvarets pedagogiske grunnsyn. (50 s).
• Forsvarsstaben. (2016). Direktiv for virksomhets- og økonomistyring i Forsvaret. FST.
• Grimsø, R. (2014). Personaladministrasjon. Gyldendal.
• Gilje, Ø. (2014) Læring og undervisning med digitale medier.  I Heldal Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 369-388.
• Hæren. (2012) Hærens utdannings- og treningsbestemmelser (hoveddokument samt vedlegg D). (16 s).
• Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 167-203.
• Torgersen, G.E., Steiro, T.J. & Sæveot, H. (2015). Den fjerde vei - indirekte danning mot det uforutsette. I G. E. Torgersen (Red.), Pedagogikk for det uforutsette. Bergen, Fagbokforlaget. s. 297-308.
• Vygotsky, L.S. (2001). Internalisering av høyere psykologiske funksjoner. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 143-150.   
• Wittek, L. (2014). Arven fra Vygotsky.  I Heldal Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 286-300.

Obligatorisk arbeidskrav: Praksis

Obligatorisk arbeidskrav: Fremmøteplikt. Deltageren må minimum ha deltatt i praksisopphold ved en avdeling som driver utdanning i fem sammenhengende eller ti enkeltvise dager, for å kvalifisere seg til å levere eksamensbesvarelsen. Hensikten med kravet er å garantere at kadetten har tilstrekkelig praksiserfaring til å kunne levere en eksamensbesvarelse som er noe mer enn en teoretisk drøfting. Unntak fra kravet kan være aktuelt, hvis kadetten har hatt eller kan få annen tilstrekkelig praksiserfaring før eksamensinnlevering. Slike unntak må saksbehandles særskilt og godkjennes av emneansvarlig.

Obligatorisk arbeidskrav: Prosjektrapport fra emnets læringsprosjekt. Dette utgjør arbeidskrav 5 som skal inngå i mappen "Min offisersutvikling." Denne mappen leveres inn for mappevurdering i LED3201 Offiseren.

Obligatorisk arbeidskrav: Tester - Årlig fysisk, styrke og utholdenhet, i henhold til gjeldende krav for kadetter ved FHS BA militære studier, ledelse og landmakt. Dette er et profesjonskrav, knyttet til læringsutbyttet på programnivå om å være fysisk og mentalt robust og skikket til over tid å være i operativ beredskap. Dette kravet har en åpenbar relevans for det å tjenestegjøre i en militær avdeling, noe som er kjernen i Utdanning i avdeling.

Obligatorisk arbeidskrav: Fremmøteplikt  

Vurderingsform: Praksis, individuell, 4-12 uker

Karakterskala: Bestått / ikke bestått

Offisersvurdering benyttes som vurderingsform. Dette innebærer at den enkelte kadett kan motta flere offisersvurderinger i løpet av emnet, hvis hen har praksisopphold fordelt på forskjellige avdelinger. Skolen kan kombinere disse til én samlet offisersvurdering, hvis det anses som hensiktsmessig og/eller nødvendig ut fra praktiske forhold.

Vurderingsform: Skriftlig hjemmeeksamen, individuell. Eksamensoppgave leveres ut i begynnelsen av emnet. Erfaringer fra praksisopphold i avdeling/tilsv. er et sentralt grunnlag for besvarelsen.

Karakterskala: Bestått / ikke bestått

Praktisk organisering og arbeidsformer

Kjernen i emnet er praksisperiodene, hvor kadettene skal erfare hvordan avdelinger el. tilsv. driftes til daglig innen forvaltning og utdanning, trening og øving (UTØ).  Praksisperiodene i emnet gjennomføres hos forskjellige avdelinger eller kurssteder. I utgangspunktet vil kadettene ha et opphold ved den avdeling eller hos den våpen-/troppeart kadetten skal tjenestegjøre i, hvor hovedfokuset er på troppssjefen og sekundært stabsmedarbeideren. Kadettene skal kunne høste erfaringer fra aktiviteter i både stab og tropp for å få forståelse for forskjellige oppgaver og roller ved avdelingen og offisersprofesjonen. Kadettene vil på denne måten få et bevisst fokus på forsvarlig forvaltning av personell, materiell og økonomi.

I tillegg vil de fleste kadettene være ved en eller flere avdelinger som driver grunnleggende utdanning av soldater - en virksomhet de aller fleste kadettene vil bli tett involvert i like etter at krigsskoleutdanningen er ferdig. Her vil kadettene i størst mulig grad involveres i planlegging av utdanningen, samt lede utførelsen av den, i den grad forholdene ligger til rette for dette.

Alternative arenaer

Enkelte kadetter vil i perioden i stedet delta på omfattende funksjonsrettede kurs, som er særegne for visse våpen-/troppearter. Disse kadettene vil benytte kurset som arena for å forstå hvordan utdanning knyttet til sin våpen-/troppeart kan planlegges og gjennomføres. Som kursdeltagere vil de også settes i direkte forbindelse med vedlikeholds- og driftsrutiner - samt kulturen knyttet til dette - som er relevante for sin tjeneste etter endt utdanning. Kursansvarlige legger til rette for kadettens læring knyttet til forvaltning og UTØ, ved å gjøre rede for hvordan kurs og leksjoner er designet og gjennomføres for å ivareta disse dimensjonene.

Læringsprosjekt

Leder- og ledelsesutvikling er en rød tråd gjennom bachelorprogrammet dette emnet er en del av, og offisersutviklingen er naturligvis en sentral del av Praksis 2. Emnet søker å gi kadettene et realistisk bilde av hva som forventes av offiseren, og skal bidra til at kadettene kan fungere i avdeling fra første dag etter uteksaminering. Emnets læringsprosjekt konsentrerer seg om den individuelle kadetts utvikling, med utgangspunkt i de unike opplevelser hen får i løpet av emnet.

Tidlig i emnet vil teori bli tilgjengeliggjort og/eller undervist for kadettene med fokus på ledelse, virksomhetsstyring/forvaltning og pedagogikk. Kadettene utarbeider en prosjektbeskrivelse for sitt læringsprosjekt tidlig i emnet, for å etablere et rammeverk som gjør dem i stand til å observere sin og andres adferd på en målrettet måte, spesielt knyttet til ledelse og læring. Prosjektbeskrivelsen omfatter som minimum en behovsanalyse, målsettinger og en tiltaksplan. Veilederkurs del 2 (del 1 gjennomføres i MILM1202) gjennomføres også tidlig. Kursets fokus på gruppeveiledning vil forsterke fokuset på den relasjonelle dimensjonen av ledelse.

I forbindelse med praksisoppholdene forventes det at kadettene fortløpende gjør seg refleksjoner om utvikling av lederidentitet og relasjonskompetanse. I tillegg vil kadettene evalueres av avdelingenes praksisveiledere, som igjen blir fulgt opp av Krigsskolens ansatte. Praksisveilederne kan også på kadettenes initiativ tjene som informanter til kadettenes læringsprosjekter, i den grad forholdene ved de forskjellige praksisstedene ligger til rette for det. Kadettene vil i tillegg kunne få tilgang til 360-graders måling, avhengig av tilgjengelighet.

Grunnlaget som prosjektbeskrivelsen og de tidlige aktivitetene i emnet gir, sammen med den analytiske observasjonen av sin og andres adferd knyttet til ledelse og læring underveis i praksisoppholdene kadettene gjennomfører, gjør dem i stand til å forfatte en prosjektrapport. Rapporten binder sammen teori, egne opplevelser og refleksjoner.

Kadettene jobber med eksamensbesvarelsen sin i løpet av emnet. Arbeidet med denne vil foregå i samspill med innsatsen knyttet til læringsprosjektet. Mens læringsprosjektet fokuserer på lederutviklingen av kadettene og deres fremtidige undergitte, retter eksamensarbeidet seg mot å stimulere konkret og praktisk forståelse for hvordan forvaltning og UTØ gjennomføres av offiserer på tropps- og kompaninivå i Hæren.