Emneside for MILM3201 Utdanning i avdeling
Hva lærer du
- Hensikten med emnet Utdanning i avdeling, er at kadettene er eksponert for relevant og tidsriktig praksis som profesjonsutøvere innen deres respektive våpengren eller troppeart.
- Emnet starter med et par uker teori på Krigsskolen og deretter gjennomføres emnet i avdeling (eget våpen), eller på repetisjonsøvelse og har hovedfokus på troppssjefen og sekundært stabsmedarbeideren.
- Kadettene gis nødvendige kurs for å kunne tjenestegjøre i en avdeling på troppssjefsnivå og som linjeleder i praksisperioden.
- Kadetter som skal til manøver vil, under hele emnets varighet, ha et eget plattformkurs.
-
Kunnskap
Etter fullført emnet kan kadetten:
- Planlegge utdanning og øving av en hæravdeling.
Ferdigheter
Etter fullført emnet kan kadetten:
- Anvende faglig kunnskap for å planlegge utdanning og øving av en hæravdeling.
- Reflektere over relevante problemstillinger for troppssjefer innen ledelse, støtte og administrasjon.
- Anvende eget våpen eller troppearts kapasiteter i samvirkesystemet.
- Identifisere kravene de respektive våpen og troppearter stiller til en troppssjef.
- Anvende teoretisk kunnskap i egen praksis.
Generell kompetanse
Etter fullført emnet:
- Har kadetten innsikt i offisersrollen i daglig tjeneste, trening og øving.
- Kjenner kadetten til retningslinjer for forsvarlig forvaltning innen personell, materiell og økonomi.
- Kan kadetten ivareta sikkerhet og måloppnåelse i forbindelse med trening, utdanning og øving.
- Kan kadetten anvende egen erfaring til å oppdatere kunnskap.
-
Innledningsvis gis kadettene et teorigrunnlag innen ledelse, virksomhetsstyring/forvaltning og pedagogikk. Videre defineres arbeidsoppgaver gitt av praksisavdelingen som kadettene får tid til å arbeide med. Deretter skal kadettene ut i praksis ved avdeling hvor de skal erfare hvordan avdelingen driftes til daglig innen utdanning, forvaltning og øving. Kadettene vil på denne måten få et bevisst fokus på forsvarlig forvaltning av personell, materiell og økonomi.
Offisersutviklingen en sentral del av Utdanning i avdeling. Emnet søker å gi kadettene et realistisk bilde av hva som forventes av offiseren, og skal forberede kadettene til å kunne fungere i avdeling fra første dag etter uteksaminering. Ved bruk av forskjellige lærings- og refleksjonsmetoder i forkant, underveis og i etterkant av praksis forsterkes individuell og kollektiv læring og utvikling. Dette med fokus på individuell og kollektiv evne til å ta beslutninger (fagkompetanse) og evne til å skape oppslutning og samhandling (relasjonskompetanse).
-
- Bransford, J.D, Brown, A. L. & Cocking, R.R. (2000). How People Learn - Brain, Mind, Experience, and School. Kap 1 Learning: From Speculation to Science. s. 3-27 (24 s.).
- Bruner, J.S. (2001). Verdien av struktur. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s.125-142 (17 s.).
- Dewey, J. (2001). Erfaring og tenkning I: E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 53- 66 (15 s.).
- Engelsen, K.S. (2014) Vurdering som pedagogisk redskap. I Heldal, Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. Side 389-399.
- Forsvarets overkommando. (1984). UD 3-2 Veiledning i militær undervisning. Oslo. (191 s).
- Forsvarets skolesenter. (2006). Forsvarets pedagogiske grunnsyn. (50 s).
- Forsvarsstaben. (2016). Direktiv for virksomhets- og økonomistyring i Forsvaret. FST.
- Gilje, Ø. (2014) Læring og undervisning med digitale medier. I Heldal Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 369-388.
- Hæren. (2012) Hærens utdannings- og treningsbestemmelser (hoveddokument samt vedlegg D). (16 s).
- Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 167-203.
- Torgersen, G.E., Steiro, T.J. & Sæveot, H. (2015). Den fjerde vei - indirekte danning mot det uforutsette. I G. E. Torgersen (Red.), Pedagogikk for det uforutsette. Bergen, Fagbokforlaget. s. 297-308.
- Vygotsky, L.S. (2001). Internalisering av høyere psykologiske funksjoner. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning - Klassiske tekster. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 143-150.
- Wittek, L. (2014). Arven fra Vygotsky. I Heldal Stray & Wittek (Red.) Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 286-300.
- Totalt 500s
-
Obligatoriske arbeidskrav
Obligatorisk arbeidskrav: Årlig fysisk, styrke og utholdenhet, i henhold til gjeldende krav for kadetter ved FHS BA militære studier, ledelse og landmakt.
Obligatorisk arbeidskrav: Læringsprosjektet som inngår i dette emnet har et arbeidskrav som skal leveres som et individuelt refleksjonsnotat og en gruppevis presentasjon.
For kandidater med gyldig fravær på obligatorisk arbeidskrav kan andre vurderinger gjennomføres selv om ikke arbeidskravet er gjennomført. Sensur på disse vurderingene vil bli frigitt først når arbeidskravet er bestått.
Vurderinger
Hjemmeeksamen: I starten av emnet får kadettene utlevert en hjemmeeksamen som de jobber med under emnet og leverer ved emnets slutt.
Vurdering: bestått/ ikke bestått.
Vurderingsform: Praksis, individuell.
Varighet: 10 uker.
Karakterskala: Bestått / ikke bestått.
-
Praksisperioder
Kjernen i emnet er praksisperiodene, hvor kadettene skal erfare hvordan avdelinger el. tilsv. driftes til daglig innen forvaltning og utdanning, trening og øving (UTØ). Praksisperiodene i emnet gjennomføres hos forskjellige avdelinger eller kurssteder. I utgangspunktet vil kadettene ha et opphold ved den avdeling eller hos den våpen-/troppeart kadetten skal tjenestegjøre i, hvor hovedfokuset er på troppssjefen og sekundært stabsmedarbeideren. Kadettene skal kunne høste erfaringer fra aktiviteter i både stab og tropp for å få forståelse for forskjellige oppgaver og roller ved avdelingen og offisersprofesjonen. Kadettene vil på denne måten få et bevisst fokus på forsvarlig forvaltning av personell, materiell og økonomi.
De fleste kadettene vil være ved en eller flere avdelinger som driver grunnleggende utdanning av soldater - en virksomhet de aller fleste kadettene vil bli tett involvert i like etter at krigsskoleutdanningen er ferdig. Her vil kadettene i størst mulig grad involveres i planlegging av utdanningen, samt lede utførelsen av den, i den grad forholdene ligger til rette for dette.
I forbindelse med praksisoppholdene forventes det at kadettene fortløpende gjør seg refleksjoner om utvikling av lederidentitet og relasjonskompetanse. Kadettene vil også bli fulgt opp og få tilbakemeldinger fra Krigsskolens ansatte. I tillegg vil kadettene evalueres av avdelingenes praksisveiledere, som igjen blir fulgt opp av Krigsskolens ansatte.
Alternative arenaer
Enkelte kadetter (luftvern og manøver) vil i perioden i stedet delta på omfattende funksjonsrettede kurs, som er særegne for visse våpen-/troppearter. Disse kadettene vil benytte kurset som arena for å forstå hvordan utdanning knyttet til sin våpen-/troppeart kan planlegges og gjennomføres. Som kursdeltagere vil de også settes i direkte forbindelse med vedlikeholds- og driftsrutiner - samt kulturen knyttet til dette - som er relevante for sin tjeneste etter endt utdanning. Kursansvarlige legger til rette for kadettens læring knyttet til forvaltning og UTØ, ved å gjøre rede for hvordan kurs og leksjoner er designet og gjennomføres for å ivareta disse dimensjonene.
Læringsprosjekt og eksamen
Leder- og ledelsesutvikling er en rød tråd gjennom bachelorprogrammet dette emnet er en del av, og offisersutviklingen er naturligvis en sentral del av utdanning i avdeling. Emnet søker å gi kadettene et realistisk bilde av hva som forventes av offiseren, og skal bidra til at kadettene kan fungere i avdeling fra første dag etter uteksaminering. Emnets læringsprosjekt konsentrerer seg om den individuelle kadetts utvikling, med utgangspunkt i de unike opplevelser hen får i løpet av emnet.
Grunnlaget som prosjektbeskrivelsen og de tidlige aktivitetene i emnet gir, sammen med den analytiske observasjonen av sin og andres adferd knyttet til ledelse og læring underveis i praksisoppholdene kadettene gjennomfører, gjør dem i stand til å forfatte en prosjektrapport. Rapporten binder sammen teori, egne opplevelser og refleksjoner.
Kadettene jobber med eksamensbesvarelsen sin i løpet av emnet. Arbeidet med denne vil foregå i samspill med innsatsen knyttet til læringsprosjektet. Mens læringsprosjektet fokuserer på lederutviklingen av kadettene og deres fremtidige undergitte, retter eksamensarbeidet seg mot å stimulere konkret og praktisk forståelse for hvordan forvaltning og utdanning, trening og øving, gjennomføres av offiserer på tropps- og kompaninivå i Hæren.
Evaluering
Emner ved FHS evalueres regelmessig som en del av høgskolens kvalitetssystem. Studentevaluering er en del av dette arbeidet og kadettene vil bli bedt om å delta i evaluering av emnet i etterkant av gjennomført undervisning og vurdering.