Emneside for NAV3306 Militær praktisk navigasjon
Hva lærer du
I 200 år har kadetter på Sjøkrigsskolen fått opplæring i å navigere Sjøforsvarets fartøy. Denne opplæringen har hatt ulike navn som «Navigasjon», «Navigasjonsundervisning», «Sjømannskap, Sjøkrigshistorie og sjøtaktikk», «Praktisk utdannelse», «Sjømannskap og manøvre» (Kvam 1967). Etter 1967 er «Praktisk Navigasjon» det mest brukte navnet. For å synliggjøre at «Praktisk Navigasjon» er Sjøforsvarets måte å utøve «Militær Navigasjon» på, ble navnet «Militær Praktisk Navigasjon» (MPN) innført i 2016. MPN er opplæringen i å navigere Sjøforsvarets fartøy i militær navigasjon.
Hensikten med militær praktisk navigasjon er å forme og tilpasse kadettene etter Sjøforsvarets utførelse av praktisk navigasjon om bord. Videre er hensikten med faget å omsette teorien gitt i de andre emnene til praksis ved demonstrasjon og øvinger om bord på skolefartøyene og i navigasjonssimulatoren. Emnet bringer kadettene opp på nivå selvstendig navigatør, og gjør at de uteksaminerte marineoffiserene kan bekle rollen som vaktsjefens assistent under gange. Emnet er grunnlaget for å begynne som vaktsjef under opplæring om bord.
Definisjon på militær praktisk navigasjon:
- Kompetansesenteret i Navigasjon (NavKomp) definerer militær navigasjon i SNP-500 (Navkomp 2018). Definisjonen på militær navigasjon er:
- «Et fartøys evne til å kunne gjennomføre operasjoner iht. den ytelse fartøyene er anskaffet for å ha i det operasjonsområde de er ment å operere.»
- Militær navigasjon omhandler altså effektiv og taktisk navigering under alle forhold, i et utfordrende operasjonsområde for å løse oppdraget. Definisjon av effektiv navigasjon er å:
- «Utnytte fartøyets til enhver tid tilgjengelige systemer og fartspotensiale for å navigere fartøyet sikkert i henhold til målet med seilasen.»
- Definisjon av taktisk navigering er å:
- «Utnytte farvannet og fartøyets potensiale for å oppnå en taktisk fordel mot fienden.»
- Militær navigasjon er unik og skiller seg på mange måter fra sivil navigasjon. Det er en høy kompleksitet samtidig som den er en kritisk del av fartøyets operasjon. Militære fartøyer må forholde seg til de forskjellige elementene i Navigasjonskrigføring (NAVWAR).
Sertifikatrettigheter:
STCW-kode: A-II/1 og A-II/2 og B-I/12 pkt 1-35
STCW-funksjon: Navigering på det operative nivået og kontroll av skipets drift og omsorg for personer om bord på det operative nivået, samt navigering påledelsesnivået (F1)
- Emneplanen oppfyller den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, STCW, 1978, med tillegg.
- Emneplanen tar utgangspunkt i IMO modellkurs 7.03 Skipsoffiserer med ansvar for en navigasjonsvakt:
- kapittel 1.2 Opprettholdelse av sikker brovakt.
Kapittel 1.7 Sende og motta informasjon med visuelle signaler
Pensum semester 3
- Grunnleggende seilas i optisk kontrollmode (dag og natt).
- Lage en optisk seilasplan.
- Navigere optisk med ECDIS som kartgrunnlag.
- Demonstrere sine ferdigheter innen bruk av oppfølgingsmetodene, posisjonsmetodene og korrigeringsmetodene.
- Demonstrere krysspeiling, 4 strek, omvendt halvstrek, passering på halvstrek, stevning av objekt.
- Bedømme godhet av posisjoner.
- Sjøforsvarets kartnotasjon.
- Bedømme avdrift.
- Kjenne til normal ferdsel på sjøen.
- Ha en grunnleggende forståelse for manøvrering.
- Optisk gyrokontroll.
- Bruken av klokke, logg og beregne beholden fart.
- Loggbok og loggbokføring.
- Korrelere virkeligheten rundt fartøyet med kartbildet.
- Samarbeid med egen fartøysorganisasjon.
- Tolke og anvende sjøveisreglene under seilas.
- Alle sjømerker.
- Holdninger som gjør marineoffiseren skikket til å bekle funksjonen navigatør på bro på skolefartøy med bruk av kontrollmode optisk og på en tilfredsstillende måte ivareta sikkerheten om bord for fartøy og mannskap.
Pensum semester 4
- Kunne anvende Sjøforsvarets notasjoner under planlegging og seilas.
- Bevisst dynamisk bruk av skala og pulslengde på radar, trangt/åpent farvann.
- Beherske oppkjøring og klargjøring av radarsettene om bord på skolefartøy.
- Beherske bruk av radar støtte verktøy som benyttes under seilas i kontroll mode radar, herunder minimum parallell indeks, tørn indeks, EBL, VRM, Sikkerhetsindeks, klokke og logg.
- Beherske alle posisjoneringsmetoder på radar, 2/3 stedlinjer, peiling-avstand og 2/3 avstander.
- Beherske alle korreksjonsmetoder.
- Kunne finne beholden fart.
- Kunne gjøre et estimat på avdrift.
- Ha grunnleggende kjennskap til seilas i Headup mode (HUP)
- Beherske seilas i mode True-Motion (TM) og Relativ Motion (RM)
- Ha grunnleggende kjennskap til toktsplanlegging.
- Kunne korrelere radarbildet med kartbildet.
- Kunne benytte EBL og ARPA verktøy til fartøysklarering.
- Kunne samarbeide med egen fartøysorganisasjon.
- Kjenne til grunnleggende manøvrering av skolefartøy.
- Grunnleggende kunnskap og ferdigheter innen seilas med kontroll mode rader.
- Beherske arbeidsmetodikk og arbeidsfordeling på bro på skolefartøyene/KNM fartøy.
- Kunnskap om grunnleggende radarteori, herunder kjennskap til begrensninger og feilkilder ved seilas med kontroll mode radar.
- Kunnskap og holdninger som gjør dem skikket til å bekle funksjonen navigatør på bro på skolefartøy og på en tilfredsstillende måte ivareta sikkerheten om bord for fartøy og mannskap.
- Kunne bruke sjøveisreglene i praksis under seilas.
Pensum semester 5
- Tolke og anvende sjøveisreglene under seilas
- Ha god forståelse av seilas i alle kontrollmoder og kunne gjennomføre dette.
- Kunne planlegging og gjennomfør en sikkerhet- og hensiktsmessig seilas.
- Kunne lage en innaskjærs seilasplan i sjøkart og i navigatørens notater, i alle kontrollmoder i henhold til Sjøforsvaret sine retningslinjer, og hvor planen inneholder et stort og variert utvalg av oppfølgingsmetodene, posisjonsmetodene og korrigeringsmetodene.
- Kunne utføre sin innaskjærs seilasplan med rollen som navigatør i alle kontrollmoder for å demonstrere sine ferdigheter innen bruk av oppfølgingsmetodene, posisjonsmetodene og korrigeringsmetodene.
- Kunne anvende og tolke sjøveisreglene i praktiske øvinger og seilaser
- Kunne anvende alminnelig sjømannskap om bord.
- Ha grunnleggende forståelse for manøvrering av skolefartøyene.
- Kunne utvise god systemforståelse, helhetsoversikt, ansvar og holdninger som selvstendig navigatør.
- Ha god forståelse av K-bridge bro løsning.
- Ha forståelse for toktsplanlegging.
Pensum semester 6
- Full utnyttelse av Kongsberg brosystemet
- Seilas m autopilot
- Seilas m GPS og banestyring
- Øvelse MPN 6 som er en helge seilas i rollen vaktsjef, skipssjef og divisjonssjef ombord Kvarven og Nordnes i en taktisk øvelse underlagt en styrkesjef. Øvelsen består av en CET/FIT fase og en freeplay fase
- UVB, MTB, MM og FF gruppene gjennomfører seilas på sitt kommende tjenestested eller fartøysskvadron
-
Kunnskap
Etter endt emne har kadetten:
- kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor maritime ord og utrykk samt Sjøforsvarets broprosedyrer, herunder:
- Rorordre
- Maskinordre
- Utkikksprosedyrer
- kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor grunnlegende praktisk navigasjon i Sjøforsvaret, herunder:
- arbeidsrutiner på bro
- faser i navigasjon, Sjøforsvarets kursnotasjon
- Posisjon ved krysspeiling (2 og 3 peilinger)
- sjømerker
- normal ferdsel på sjøen
- kunnskaper om Sjøforsvarets navigasjonssimulator, herunder:
- simulator teori og praksis
- evne til å oppdatere sin kunnskap innenfor Sjøforsvarets brosystemer
- kunnskaper om bruk av sjøveisreglene i praktiske øvinger
- kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, verktøy og metoder innenfor seilas med optisk kontrollmetode.
- kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet militær praktisk navigasjon.
- kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet praktisk navigasjon.
- evne til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet MPN
- kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner og egenart
- kunnskaper for fartøystypen slik at man er i stand til å gjennomføre elementær manøvrering og navigasjon
- kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor den kommende fartøystypen
- oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet på sitt kommende tjenestested
- kunnskap om Marinens historie, tradisjoner, egenart og plass i Sjøforsvaret
- gode kunnskaper om brosystemet K-Bridge på skolefartøyene
Ferdigheter
Etter endt emne kan kadetten:
- bruke samt gjennomføre øvinger i navigasjonssimulator
- ved seilas korrelere virkeligheten rundt fartøyet med kartbildet
- inngå i brovakttjenesten på skolefartøyene og i navigasjonssimulatoren som assistent, rormann og utkikk
- de vanligste maritime ord og uttrykk
- elementær kursutsetting (Stevning og tvers)
- stoppeklokken, tid/fart og distanseberegninger
- 6-minuttsregelen
- grunnleggende sjømannskap
- tolke og anvende sjøveisreglene under seilas
- sjøveisreglenes intensjon
- kjennskap til både sivile og militære prosedyrer for vakthold på bro
- morsealfabetet
- kjennskap til bruk av den Internasjonale signalboken
- anvende faglig kunnskap og relevante teoretiske problemstillinger til å treffe begrunnede valg under seilas med optisk kontrollmode.
- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning.
- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff samt framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
- planlegge seilas med tanke på rapportering og overvåkning
- sentrale temaer, teorier, problemstillinger, verktøy og metoder innenfor seilas med radar kontroll metode.
- brosystemet K-Bridge på skolefartøy
- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
- bruke, og utnytte de fleste av radar funksjonene i K-Brigde systemet.
- anvende faglig kunnskap og relevante erfaringer på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg som navigatør.
- reflektere over egen faglig utøvelse som navigatør og justere denne under veiledning
- vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
- beherske relevante verktøy på brosystemet og uttrykksformer innen faget militær praktisk navigasjon
- fartøyenes prosedyrer og metoder for operering
- anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen fartøystypen og treffe begrunnede valg
- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
- beherske relevante faglige verktøy og uttrykksformer for den kommende fartøystypen
- bruke å utnytte de fleste av K-Bridge systemets funksjoner
Generell kompetanse
Etter endt emne kan kadetten:
- ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen militær praktisk navigasjon i Sjøforsvaret
- gjengi sentralt fagstoff som broprosedyrer, sjømerker, Sjøforsvarets kursnotasjon, maritime ord og uttrykk
- bruke kunnskaper om viktigheten av godt sjømannskap
- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre uttrykksformer samt bruke denne kompetansen til videre utdanning innen emnet praktisk navigasjon
- formidle hva Sjøforsvaret forventer av grunnleggende kompetanse av en operativ marineoffiser.
- sjøveisreglene som vil være til nytte for tjenesten i Sjøforsvaret generelt og som navigatører spesielt.
- trafikksituasjoner på sjøen og om det er fare for sammenstøt med andre fartøyer
- organisere brotjenesten om bord for å gjennomføre en sikker seilas
- anvende forskrifter som gjelder for vakttjenesten på enhver bro
- anvende morsealfabetet som verktøy i brovakten
- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre uttrykksformer
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor sjøveisregler og brovakthold og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis i egen tjeneste
- nytenkning og innovasjonsprosesser i emnet
- relevante problemstillinger under seilas i optisk kontrollmode.
- utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor navigasjon i kontroll optisk mode og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis på skolefartøyene og i Sjøforsvaret
- relevante problemstillinger under seilas i kontrollmode radar.
- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger relatert til seilas med MPN.
- utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor nagivasjon i kontrollmode radar og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- relevante problemstillinger innen faget militær praktisk navigasjon
- planlegge og gjennomføre funksjonen som selvstendig navigatør om bord på skolefartøyene.
- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger innen faget militær praktisk navigasjon.
- utveksle synspunkter og erfaringer innenfor fagområdet militær praktisk navigasjon og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis om bord på skolefartøyene.
- relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen fartøystypen
- grunnleggende kunnskaper og ferdigheter for fartøystypen med tilhørende normaloperasjoner, slik at man har en generell forståelse før regulær fartøysspesifikk kursrekke påbegynnes etter tiltreden på neste tjenestested
- planlegge- og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltager i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre uttrykksformer
- utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor marinefartøyer om praktisk navigasjon og tjenesten som offiser ombord og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- nytenkning og innovasjonsprosesser innen MPN
- kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor maritime ord og utrykk samt Sjøforsvarets broprosedyrer, herunder:
-
Pedagogisk plattform
I militær praktisk navigasjon følger vi den pedagogiske plattformen:
- Teori - Simulator - Praksis ombord
Teorien for et emne, metode eller teknikk foregår både i klasserommet, på simulatoren og om bord. I simulatoren demonstrer læreren metoden før kadettene utforsker og prøver den ut i praksis under veiledning. Den siste læringsplattformen foregår om bord på skolefartøyene. Den metoden kadettene har lært i simulatoren blir øvingsmålet i en praktisk seilas om bord på Kvarven og Nordnes med veiledning.
Oppdelingen av seilasen i 4 faser
Tidligere var praktiske seilaser ombord på skolefartøyene seilaser som hver gang dekket hele læringsspekteret. Det var svært liten forskjell på øvingsmålene fra den første kveldseilasen til den siste. En øvde på alt som dukket opp av muligheter underveis på hver seilas. I dag er seilasen i MPN delt opp i fire faser som gjentar seg fra seilaslegg til seilaslegg. Oppdelingen er gjort for å fokusere på delmål og øke progresjonen ved å bygge på med nye delmål i de fire fasene.
- De fire fasene er bygget rundt tørnet.
- Den første fasen er forberedelsene en skal gjøre før en starter et tørn. Planleggingen danner grunnlaget for en god seilas. Momenter som valg av tørnobjekt, identifisere denne visuelt for at navigatøren kan forsikrer seg om at dette er det riktige objektet. Andre momenter er neste kurs og kontroll av denne med peilesøylen, samt å finne og identifisere stevningsobjektet. Før en starter tørnet er det viktig å identifisere de aktuelle farene på neste kurs, og hva som setter en klar disse.
- Tørnfasen består av å iverksette tørnet, samt følge dette opp. Tørnet en på riktig sted? (kontroll med klokke og logg) og hva skjer ut vinduet for å kunne følge opp tørnet. En ønsker å komme ut av tørnet nær seilasplanen.
- Kontrollfasen kontrollerer navigatøren om fartøyet er i stevning på det planlagte stevningsobjektet, på den planlagte kursen. Ligger fartøyet i kurslinja eller er en til styrbord eller babord? Navigatøren korrigerer og følger opp farene på kursen ved å finne og bruke Hjelpemiddelet som setter klar av de aktuelle Hindringene (HH).
- Den fjerde og siste faser er transittfasen. Lengden på kursen og fartøyets fart avgjør om denne fasen er kort eller lang i tid. Uavhengig av lengde inneholder transittfasen at navigatøren må holde kontroll på farene på inneværende kurs samt finne avdrift og motvirke denne. Posisjonen sjekkes og oppdateres ved å benytte seg av de tradisjonelle posisjons- og korreksjonsprinsippene. I hurtigbåtnavigasjon er det viktig å komme på forskudd i planen, og transittfasen benyttes aktivt for å forberede, gjøre seg kjent med og gjennomgå den videre planen med navigasjonsteamet sitt.
- Vurdering av trafikkbildet og overholde sjøveisreglene er tilstede i alle fasene.
Praktisk organisering
- MPN strekker seg over de de 4 siste semestrene
- Emnet MPN er delt inn i de praktiske øvelsene: øvelse Grimstadfjord, øvelse Blindleia, øvelse Stadt, øvelse Ryfylke, øvelse Troms og øvelse MPN 6 om bord på skolefartøyene Kvarven og Nordnes.
- MPN er delt inn i med 2 timer øvinger i navigasjonssimulator pr uke iht timeplanen for undervisningssemesteret. Kadettene deles inn i 2 grupper hvor kun en gruppe er i navigasjonssimulatoren om gangen.
- Simulatorøvingene 1 til 7 semester 3. Fokuset er ECDIS, shiphandling (rorprosedyrer), planlegging av innenskjærs seilas, teamarbeid mellom assistent (kartleser) og navigatør og enkle optiske navigasjonsprinsipper som stevning og posisjonering, spesialisering innen bruk av peilesøyle og baugen, kontrollmetodene: stevning, halvstrek og posisjonsmetodene krysspeilinger og firestrek samt klokke og beholden fart.. Utsjekk i bruken av simulatoren er obligatorisk. Det er progresjon fra øving 1 til øving 7.
- De 3 kveldseilaser semester 3 er fordelt i løpet av semesteret hvor kadetten får prøvd ut øvingsmålene fra simulatorøvingene. Hver kadett seiler sine egne planer i de samme ledene i områdene Bergen syd eller Bergen Nord.
- Helgeseilasen semester 3 kommer mot slutten av semesteret hvor hensikten er å befeste øvingsmålene innen optisk navigasjon og forberede kadetten mot eksamen.
- Simulatorøvingene 1 til 7 semester 4. Fokuset er kun bruk av radar og stoppeklokke som navigasjonshjelpemidler for navigatøren. Sikten er 100 m, og kadetten må lære å seile i alle de ulike radar presentasjons modene (Relativ, True, North Up, Course Up og Head Up). Det er progresjon fra øving 1 til øving 7.
- De 3 kveldseilasene semester 4 er fordelt i løpet av semesteret hvor kadetten får prøvd ut øvingsmålene fra simulatorøvingene. Hver kadett seiler sine egne planer i de samme ledene i områdene Bergen syd eller Bergen Nord. På Kvarven og Nordnes er utsikten til navigatøren fysisk blokkert av gardiner.
- Helgeseilasen semester 4 kommer mot slutten av semesteret hvor hensikten er å befeste øvingsmålene innen radar navigasjon og forberede kadetten mot eksamen.
- Automatic Radar Plotting Aid (ARPA) og AIS kurs på en uke i simulatoren i semester 4 kommer like før påske. Her får kadetten kunnskap om og praksis i bruken av ARPA funksjonene på radaren for å unngå å kollidere med andre fartøy. Går samman med øvelse ryfylket.
- Simulatorøvingene 1 til 7 i semester 5. Fokuset er spesialisering innen optisk navigasjon om natten med bruk av lykter og lyktesektorene samt blinker for å sette seg klar alle farer. Radaren er tilgjengelig for støtte. Det er progresjon fra øving 1 til øving 7.
- De 3 kveldseilasene semester 5 er fordelt i løpet av semesteret hvor kadetten får prøvd ut øvingsmålene fra simulatorøvingene. Hver kadett seiler sine egne planer i de samme ledene i områdene Bergen syd eller Bergen Nord.
- Helgeseilasen semester 5 kommer mot slutten av semesteret hvor hensikten er å befeste øvingsmålene innen optisk navigasjon dag og natt som forberedelse av kadetten mot eksamen.
- De 2 kveldseilasene i semester 6 er fordelt i løpet av semesteret hvor kadetten får prøvd ut GPS som hjelpemiddel for å utnytte ECDIS med alle de tilgengelige sensorene fullt ut. Autopilot og banestyring blir lært. Hver kadett seiler sine egne planer i de samme ledene i områdene Bergen syd eller Bergen Nord.
- Helgeseilasen semseter 6 kommer i siste halvdel av semesteret og er den siste øvelsen i MPN. Øvelsen strekker seg over hele helgen. Hensikten er å øve kadettene i rollen vaktsjef, skipssjef og divisjonssjef ombord Kvarven og Nordnes. Øvelsen består av en CET/FIT fase og en freeplay fase.
- MPN har selvstudie program iht undervisnings-/øvingsplanen med øvinger i navigasjonssimulatoren og CBT moduler.
- Øvelse Grimstadfjord gjennomføres i semester 2. Hensikten med øvelsen er å introdusere kadettene for dere nyvalgte yrke. Kadettene blir kjent med de ansatte på NAVKOMP, simulatoren, skolefartøyene samt omvisning på UVB, kystkorvett, minefartøy og fregatt til kai på Haakonsvern. Det er fokus på sikkerhet, sjømannskap, møtet med ECDIS og enkle navigasjonsprinsipper.
- Øvelse Blindleia gjennomføres som den praktiske delen av ECDIS assistent kurset i semester 2.Kadettene deles inn i 2 grupper hvor hver gruppe gjennomfører ECDIS assistent kurset og seiler i øvelse Blindleia uka etter. Hensikten med Blindleia er å praktisere bruken av ECDIS og assistentens rolle i broteamet. Navigatøren og assistenten innarbeider de enkle optiske prinsippene. Seilasen går fra Bergen til Oslo fjorden via Blindleia med halve klassen, og retur med den andre halvdelen uka etter.
- Øvelse Stadt gjennomføres tidlig i semester 3 og strekker seg over 2 uker. Kadettene inndeles i 3 grupper med en gruppe om bord om gangen. Varigheten om bord er 4 dager. Hensikten med øvelsen er å repetere kunnskapen og ferdighetene fra semester 2. Etter repeteringen bygger øvelsen videre på de optiske prinsippene som bruker peilesøyle og baugen som primær orientering i farvannet. Kadettene seiler i ledene mellom Bergen og Stadt.CRM kurset går samtidig og gjennomføres for de gruppene som ikke er om bord.
- Øvelse Ryfylket gjennomføres før påsken i semester 4 og går over 2 uker. Kadettene inndeles i 3 grupper med en gruppe ombord om gangen. Varigheten ombord er 4 dager. Hensikten med øvelsen er å trene mye på bruken av radaren i navigasjon og antikollisjon. Kadetten seiler i de gode radarledene i området Ryfylke med nattstasjon i Stavanger.ARPA & AIS kurset går samtidig og gjennomføres for de gruppene som ikke er om bord.
- Navigasjonsøvelse Troms i semester 5 over 5 dager kommer i begynnelsen av bransjesemesteret. Hensikten med øvelsen er at kadetten skal være selvstendig og ivareta navigasjonssikkerheten selv ved å øve inn god struktur og arbeidsmetodikk. Kadetten navigerer primært optisk, men har radaren som støtte ved behov. Halve klassen seiler med SOA 24 knop i leden mellom Bergen og Tromsø. Den andre halvdelen seiler returen.
- Navigasjonssystemer 1 bør gjennomføre radarteori primo semesteret 4.
- Militær navigasjon 2 bør undervise relativ kurs og fart primo i semester 4.
- MPN må koordineres med emne 5 sjømaktens grunnlag ,6 militær problemløsing, militær brovakt og fartøyskontroll, militær navigasjon 1, 2 og 3, navigasjonssystemer 1 og 2, drift og vedlikehold av Sjøforsvarets fartøy, kursene ECDIS assistent kurs, ARPA kurs AIS kurs og CRM kurs, med skolefartøyene Kvarven og Nordnes,med Navkomp og simulatotkontoret ved Navkomp.
- Utplasserin ombord på sitt kommende tjenestested eller fartøystype er en del av MPN for å tilpasse kadetten til sin tjenesten ombord etter uteksaminering.
Gangen i en øvelse i MPN:
Kompetansesenteret i navigasjon følger den samme gangen i øvelsene i MPN både for seilas i simulatoren samt om bord på skolefartøyene i kveldseilas-, helgeseilas eller navigasjonsøvelsene.Kadettene mottar en øvelsesordre med detaljene for seilasen. Kadetten utarbeider en navigasjonsplan for seilasen og foreviser denne til veilederen sin dagen før avgang. Kadetten justerer planen sin etter forevisningen.Daghavende navigatør holder før avgang en detaljert navigasjonsbrief for medkadetter, besetning og skipsfører/veileder. Kadetten gjennomfører seilasen sin om bord under veiledning i rollen som navigatør. Etter seilasen gir veilederen kadetten en veiledning om positive sider av seilasen samt områder med potensiale for forbedringer som kadetten skal fokusere videre på i de kommende seilasene. Ved kai etter seilasen gjennomfører kadettene og veilederen en oppsummering av læringsmålene. Hver kadett legger frem sin erfaring av seilasens øvingsmål med fokus på hva medkadetter og veileder kan lære av kadettens erfaringer.
Kompleksiteten i MPN:
Det er en rekke navigasjonstekniske- og menneskelige faktorer navigatørene må forholde seg til. Kunnskapen om og ferdigheter i bruken av kartgrunnlaget, sensorene, system, rormann/autopilot og de ulike kontrollmodene kombinert med de mellommenneskelige forholdene under ledelsen av ressursene på bro gjør det komplisert. Progresjonen i MPN bygger derfor gradvis opp de navigasjonstekniske og menneskelige faktorene gjennom valg av delmål og støtte fra de teoretiske fagene. Den første kontrollmoden er Optisk og dekker de grunnleggende prinsippene. Deretter fokuserer MPN på kontrollmoden Radar. Den siste moden er igjen Optisk mode med radar støtte.
Arbeidsmåter
- Klasseromsundervisning: Klassen deles i to grupper. Hver av gruppene har 4 timers undervisning annenhver uke i simulator.
- Klassen skal deles inn i 6 seilingsgrupper (ved 24 elever). Seilasgruppene i semester 3 og 4 er 2-1, 2-2 og 2-3 tilhører Gruppe A. Seilasgruppe 2-4, 2-5 og 2-6 tilhører Gruppe B. Tilsvarende er i semester 5 seilasgruppene 3-1, 3-2 og 3-3 tilhører Gruppe A. Seilasgruppe 3-4, 3-5 og 3-6 tilhører Gruppe B.
- Kadettene deles inn i fartøysskvadronsrelaterte grupper det siste semesteret. De respektive skvadronene bistår sin kadettgruppe. UVB skvadron bistår kadettgruppe UVB etc.
- Veiledning: Kadettene får fortløpende veiledning under simulator og fartøysseilas.
- Hver kadett skal gjennomføre og bestå minimum 3 kveld- og 1 helgeseilas ombord på skolefartøyene pr semester, men kun 2 kveldseilaser i 6 semester. Det vil bli gjennomført simulator seilas dersom seilas med skolefartøyene blir kansellert. Kadettene får tilbakemelding etter gjennomført seilas som navigatør iht MPN tilbakemeldingskjema.
- Det kreves at 100% oppmøte på kveld- , helge- og ukesseilas. Fravær medfører ikke bestått i faget. Ved sykdom skal kadetten i samråd med faglærer gjennomføre seilasen på nytt. Seilasen kan da gjennomføres som egentrening, uten veileder i simulator.
- Kadettene skal ivareta rollen som daghavende navigatør om bord på skolefartøyene og skal som minimum:
- Ivareta kontakt med skipsfører iht "Ordre for kvelds og helgeseilas" på Its Learning.
- Fordele legg internt på seilingsgruppen.
- Forbrede navigasjonsbrief for Skipsfører.
- Koordinere transport til og fra SHH.
- Forholde seg til ordre fra Ansvarlig kadett dersom denne er utnevnt.
- Ansvarlig kadett vil kunne utpekes for helgeseilas og navigasjonsøvelsene og skal som minimum ivareta:
- Plan for havneopphold
- Plan for bunkring
- Plan for forpleining
- Plan for seilingsrute når beordret.
- Ivareta dialog med Øvingsleder
- Gi ut egen ordre for seilasen når beordret.
- Holde dialogen med øvingsleder under gjennomføring av seilasen for eventuell justering av plan.
-
Litteratur
- SAP 1(D): Tjenestereglement for Sjøforsvaret
- SAP 106: VUTO 1 PB div
- Øi, Ørnulf: Kyst- og innenskjærsnavigering i Marinen
- Stueland, Tor: Sjøveisreglene med kommentarer Internasjonale regler for forebygging av sammenstøt på sjøen
- Norris, Andy: ECDIS and positioning, ISBN 978-1-906915-11-7
- Annet: Den norske los
- Faglærer: Utleverte kompendier
- Kjerstad: Fremføring av skip med navigasjonskontroll siste utgave
- Sjøveisreglene. (1975). Forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (FOR-1975-12-01-5). Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/1975-12-01-5
- Forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip, Brovaktforskriften
- Navkomp: Hjemmesider intranett
- STCW 78, med tillegg:
- IMO/IALA: IAMSAR volum I, II og III
- Faglærer: Utlevert kompendier
- Evalueringsskjema: Kveldsseilas MPN3, MPN4, MPN 5 og MPN 6
- Sjøforsvarets kursnotasjon
- NAVKOMP: SNP 500
- Broprosedyrer på Kvarvenklassen
- Faglærer: Utleverte kompendier
- Kjerstad: Fremføring av skip med navigasjonskontroll siste utgave
- Forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip. (FOR-1999-04-27-537). Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/1999-04-27-537. (Brovaktforskriften)
-
Obligatorisk arbeidskrav:
1. Praksis - Obligatorisk deltagelse på kveldseilasene, helgeseilasene og ukesøvelsene ombord på skolefartøyene Kvarven og Nordnes. Dersom sykdom/annet som gjør at kadetten mister en seilas, så settes kadetten opp på en ny seilas slik at antallet kveldseilaser, helgeseilaser og ukesøvelser er likest mulig for kadettene etter endt emne. Dersom skolefartøyene ikke er i stand til å gjennomføre de planlagte seilasene skal seilasene gjennomføres i navigasjonssimulatoren.
2. Obligatorisk deltagelse på den praktiske øvelsen MPN 6 om bord på skolefartøyene Kvarven og Nordnes i en helgeseilas med full utnyttelse av navigasjonssystemet i fart 18-30 knop
Vurderingsform: Praktisk eksamen i optiske grunnprinsipper i semester 3 kontrollmode optisk i fart 12-18 knop
Hjelpemidler: Navigasjonssimulatoren
Varighet: 2 timer
Karakterskala: A-F
Andel:25%
Vurderingsform: Karakterskala :A-F
Andel:25% Praktisk eksamen nedsatt sikt i semester 4 kontrollmode radar i fart 12-18 knop
Varighet 2 timer
Hjelpemidler: Navigasjonssimulatoren
Vurderingsform: Praktisk eksamen natt selvstendig navigatør i semester 5 kontrollmode optisk m radarstøtte i fart 18-24 knop
Varighet: 2 timer
Karakterskala: A-F
Andel: 50%
Hjelpemidler: Navigasjonssimulatoren
Vurderingsform: Praksis, individuell.Praktisk øvelse MPN 6 i en helgeseilas med full utnyttelse av navigasjonssystemet i fart 18-30 knop.
Varighet: 3 dager
Karakterskala: Bestått / ikke bestått
Andel:0
Hjelpemidler: Skolefartøyene Kvarven og Nordnes
