Emneside for OPS3101 Grunnleggende fellesoperasjoner

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan kadetten anvende teoretisk kunnskap ved å vise evne til kritisk tenkning og refleksjon rundt grunnleggende forhold ved militære fellesoperasjoner.

Kunnskap

Etter fullført emne har kadetten kunnskap om:

• den klassiske inndelingen av taktisk, operasjonelt, strategisk og politisk nivå.
• det operasjonelle nivåets funksjon.
• hvordan forsvarsgrensvise styrker bidrar i en fellesoperasjon.
• hvordan «joint functions» understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner.
• hvordan militære styrker samspiller med statlige og ikke- statlige organisasjoner og aktører.
• hvordan forhold som politikk, strategi, operasjonsmiljø, organisasjonsstruktur og -kultur, rettslige rammer og etikk påvirker planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner.
• om nasjonal krisehåndtering i konfliktspekteret fra fred, via krise til krig, herunder Norges forhold til allierte.

Ferdigheter

Etter fullført emne kan kadetten:

• vurdere fordeler og utfordringer med fellesoperasjoner.
• vurdere det operasjonelle kommandonivåets muligheter og begrensninger i lys av kontekstuelle forhold som politikk, strategi, kultur, rettslige rammer og etikk.
• finne, vurdere og henvise til fagstoff knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperasjoner.

Emnet gjennomføres i fire hoveddeler, temaer, hvor arbeidsformene skiller seg noe fra hverandre. Første del foregår som fjernstudie (på Teams) i uke 31, med mest videobaserte forelesninger og gruppearbeid i på forhånd etablerte grupper. Deretter vil undervisningen foregå oppmøtebasert og grenvis ved den respektive skole i ukene 32 til midten av uke 34. Det varierte opplegget bygger på tilpasninger fra ulike bidragsytere fra sine fagmiljøer. Fra midten av uke 34 til uke 38 vil kadettene blandes på tvers av skolene, og organiseres i 8 studentgrupper ved Krigsskolen, 8 studentgrupper ved Sjøkrigsskolen og 5 studentgrupper ved Luftkrigsskolen. Her vil studieopplegget i hovedsak være problembasert gruppearbeid med blandede grupper. Hensikten er å arbeide så studentaktivt-/sentrert og praksisnært som formålstjenlig med aktuelle fellesoperative problemstillinger. Perioden avsluttes med gruppeeksamen i de samme gruppene.

Lesing av pensum forut for forelesninger og gruppearbeid er viktig for utbyttet. Derfor må den enkelte student være forberedt på å studere både på kveldstid og i helger. Det settes av rimelig med studietid til lesing. I tillegg vil dedikerte veiledere bistå studentgruppene gjennom store deler av emnet.

Kort om hvert tema:

1. Emnets første tema behandler fenomenet fellesoperasjoner (Joint Operations) og hva som er sentrale fenomener og begreper knyttet til fellesoperativ tenkning. Her gis en forkortet historisk oversikt over hva som har formet utviklingen fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Vi tar for oss militære krigføringsnivåer og den militære kommandostrukturen, både i Norge og NATO. Hensikten med dette er å utvikle kunnskap om hvilke oppgaver og roller kommandoene har innen planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner, samt hvordan politiske målsettinger og strategiske føringer påvirker utøvelsen av dette.
2. I emnets andre tema undersøkes de ulike militære forsvarsgrenvise styrkenes (komponenter) bidrag til en fellesoperasjon, og hvordan fellesfunksjoner understøtter arbeidet med å integrere, synkronisere og styre militære operasjoner. I denne delen vil særlig forhold og teorier om definisjoner, preging og formingen av de ulike forsvarsgrenenes (land, sjø og luft) særegenheter og kultur være viktige.
3. I emnets tredje tema vil nasjonale problemstillinger knyttet til sivilmilitært samarbeid og totalforsvar under fellesoperasjoner behandles. Først undervises om jus i operasjoner, deretter aktuelle norske problemstillinger innen krisehåndtering og totalforsvar, herunder bistand til politiet. Deretter gjennomføres et historisk tilfellestudie av en fellesoperasjon, der hensikten blant annet er å identifisere hva de ulike komponentene bidro til, og hvilke sentrale forhold som påvirket gjennomføringen av operasjonen på godt og vondt. Fellesfunksjoner benyttes også i denne analysen, og blant annet løftes det frem politiske og etiske dilemmaer. Som avslutning på temaet gjennomføres floorshow, et scenariobasert arbeid, hvor studentene ved hjelp av gruppearbeid foreslår komponentenes bidrag til en fellesoperasjon og peker på antatte behov for samordning og felles ledelse som grunnlag for neste tema.
4. I emnets fjerde tema vil det gjennomføres en innføring i planlegging av fellesoperasjoner, med hovedvekt på oversikt og noen utvalgte deler av planprosessen. Her vil elementene fra de foregående temaene settes sammen til en helhet, samtidig som vi forsterker en kritisk tilnærming til organisasjonens prestasjoner.

Vurderingsform: Gruppeeksamen, muntlig

Varighet: 4 arbeidsdager. 

Eksamensgruppene er identiske med arbeidsgruppene som nyttes i fellesdelen av emnet, tema 3 og 4. Etter utlevering av eksamensoppgaven vil eksamensgruppene få 3 dager til å forberede en muntlig presentasjon av besvarelsen. Presentasjonen på eksamensdagen har en tidsramme på maksimalt 30 minutter og fremføres muntlig av en eller flere gruppemedlemmer som utpekes av eksamenskommisjonen ved presentasjonens start. Etter presentasjonen kan kommisjonen stille utdypende spørsmål til ethvert gruppemedlem knyttet til fremlegget i opptil 15 minutter. Under presentasjonen kan power point, white board, modellbord og lignende benyttes. Det tekstlige innholdet er av stikkordsmessig karakter, eller de bygger på anerkjente maler fra undervisningen. Det er ikke tillatt å medbringe skriftlig manus til presentasjonen under eksamen, herunder elektroniske notater ut over det som presenteres.

Karakterskala: Bestått/Ikke bestått

Sensorordning: Det etableres eksamenskommisjoner bestående av to kompetente medlemmer.

Kontinuasjonseksamen i OPS3101 arrangeres som en individuell muntlig eksamen. Etter utlevering av eksamensoppgaven vil kandidaten få 3 dager til å forberede en muntlig presentasjon av besvarelsen. Selve presentasjonen har en tidsramme på maksimalt 20 minutter og fremføres muntlig av kandidaten. Deretter kan kommisjonen stille utdypende spørsmål i tilknytning til besvarelsen. Delen med utdypende spørsmål har en tidsbegrensning på maksimalt 10 minutter. Under presentasjonen kan PowerPoint, white board, modellbord og lignende benyttes. Det er ikke tillatt å medbringe eller nytte noen form for skriftlig materiale under eksamen, herunder elektroniske notater til eller på PowerPoint plansjer.

Grunnleggende fellesoperasjoner bygger på de to første skoleårene, med opparbeidet generell innsikt i hele Forsvaret og mer avanserte kunnskaper om egen gren. Emnet gir 15 studiepoeng.

Evne til å planlegge, lede og gjennomføre operasjoner er kjernen i Forsvarets virksomhet og derfor eksistensberettigelsen til militære offiserer. OPS3101 skal bidra til å utvikle denne evnen gjennom grunnleggende kunnskap og forståelse for fellesoperativ anvendelse av militærmakten.

De kommende utøvere av den militære profesjonen har gjennom studiets første to år utviklet kunnskaper i å forstå hvorfor vi har en militær profesjon og hva utøvernes sentrale roller består i. Kunnskapsarbeidet har blitt rettet inn mot spesialiseringer som er tilpasset nåtidens teknologiske, kunnskapsmessige og organisasjonsmessige forutsetninger og rammer. OPS3101 er tenkt å bidra til kunnskap om operasjoner som bygger på disse militære spesialiseringene. Da vil profesjonsutøverne etter utdanningen være i stand til å fylle sine spesialiseringer med et best mulig strategisk formål som lar seg synkronisere operasjonelt. Etter påfølgende utvikling av akademiske ferdigheter og praktisk-taktisk erfaringsbygging vil de siden kunne bli profesjonelle eksperter innenfor sine respektive spesialområder. Senere kvalifisering  med (videre-) utdanning og erfaring vil bidra til ytterligere praktisk og akademisk kunnskap til både å arbeide innenfor, utfordre og videreutvikle rammene for-, og praksisen i fellesoperasjoner.

Kadettene vil innledningsvis introduseres for aktuelle begreper, militærteoretiske tilnærminger, operasjonskonsepter og doktriner som omhandler militære fellesoperasjoner og fellesoperativt samvirke både i en nasjonal/ og en NATO-kontekst. Vi ser også på en rekke viktige forhold som påvirker, og i enkelte tilfeller motvirker, effekten av en foretrukken fellesoperativ tilnærming.

Det utvikles en grunnleggende forståelse for hvordan forsvarsgrenenes styrker bidrar og skaper effekter i en fellesoperasjon, herunder hva som definerer, preger og former de ulike forsvarsgrenenes kultur og særegenheter. I tillegg omhandles utfordringer knyttet til militære styrkers samvirke med sivile aktører i et operasjonsområde.

For offiserer som planlegger, leder og gjennomfører militære operasjoner, er det viktig at de kjenner til hvilke oppgaver som tildeles de ulike (krigførings)nivåene taktisk, operasjonelt og strategisk har, og hvilke rammer det politiske nivået har satt for de militære innsatsene. Her er kunnskap og forståelse omkring militærmaktens muligheter og begrensninger i hele konfliktspekteret av betydning, fra håndtering av kriser nasjonalt til ledelse av multinasjonale, felles høyintensitetsoperasjoner. Emnet skal derfor å gi kadettene en grunnleggende innsikt i hvordan det operasjonelle nivået leder militære styrker mot ulike aktører som benytter både konvensjonelle og ukonvensjonelle strategier og virkemidler for å nå sine målsettinger. Ettersom planlegging av fellesoperasjoner antas å være viktige for økt effekt omhandles planprosesser med delanalyser av militære problemstillinger til slutt i emnet.