Bachelor i ingeniørfag – ingeniøroffiseren, bygg/geomatikk

Spørsmål og svar

1. Hva lærer jeg?

   Vårt program tilbyr to spesialiseringsretninger: byggeteknikk og geomatikk. Valget av studieretning vil finne sted etter oppstart og en grundig introduksjon til ingeniøroffiserprofesjonen i andre semesteret. Det er viktig å merke seg at valg av spesialisering er avhengig av Forsvarets aktuelle behov for offiserer i de ulike disiplinene. Selv om vi vil gjøre vårt beste for å imøtekomme dine preferanser, kan vi ikke garantere at alle vil få førstevalget sitt.

   I spesialiseringen geomatikk vil du få kunnskap som gjør deg i stand til å samle inn, analysere og gi geografisk informasjon til støtte i militære operasjoner. Geomatikk er en fellesbetegnelse på fagene geografi, geodesi, fotogrammetri, fjernmåling, kartografi og geografiske informasjonssystemer, og vi lærer deg å benytte disse fagene for å kunne oppnå en fordel på stridsfeltet.

   I spesialiseringen byggeteknikk vil du få kunnskap som gjør deg i stand til å blant annet drifte eiendom, bygg og anlegg, vurdere sikring av bygg eller behov for fortifikasjon. Du lærer også hvordan man kan etablere militær infrastruktur i inn- og utland, samt å dimensjonere broer, veier og enkle bygninger. Det vil for eksempel si at du er en av de som jobber med hvordan man skal bygge opp en militærleir i en ørken, eller kontrollere hvorvidt en aktuell bro tåler vekten av en stridsvogn.

2. Hvor foregår studiet?

   Som ny kadett starter du opp i august med et felles emne for alle Forsvarets høgskoles bachelorprogrammer og årsstudier, som avholdes på Kjevik ved Kristiansand.

   Etter dette fortsetter studiene på Krigsskolen på Linderud leir i Oslo. Under første og andre semester vil du delta på flere emner sammen med kadetter på Bachelor i ledelse og landmakt, og på tredje og fjerde semester blir det mye undervisning av NTNU via fjernundervisning. Spesialiseringen fortsetter videre inn i det femte, sjette og syvende semesteret. Gjennom hele studieperioden vil det også være praktiske øvelser som du deltar i, spredt over hele landet.

3. Studiehverdagen

   Studiehverdagen er både variert og morsom, fordi utdanningsmodellen kombinerer tradisjonell undervisning med trening og øvelser. Noen dager består av klasseromsundervisning, andre dager tilbringes ute på feltøvelser. 

   Studiet legger stor vekt på praktisk øving. Kombinasjonen av problembasert læring, prosjekter, feltøvelser og praktiske oppgaver gjør at du vil oppleve god sammenheng mellom teori og praksis. 

   Studiehverdagen er variert og innholdsrik og er fysisk, mentalt og kognitivt krevende. Alle elever får tilbud om å bo gratis på skolens egne hybler (tomannsrom). Dette er boligblokker som ligger inne på skolens område, i nærhet til undervisningsbygg, spisemesse og idrettshall. Som elev ved Krigsskolen kan du spise alle dine måltider i spisemessa. Det blir servert frokost, lunsj og middag til faste tider hele uken, inkludert i helgene. Mulighetene for fritidsaktiviteter i leiren er mange med både treningsstudio, hinderbane, skytebane, musikkrom med instrumenter, TV-rom med spillkonsoller, samt muligheter for å delta på ulike kurs og turer på fritiden. 

   All undervisning er obligatorisk og foregår normalt i ukedagene, men øvelser, seminarer og hjemmeeksamener kan legges til helger. 

4. Hva kan jeg jobbe med?

   Som ingeniøroffiser vil du bli enten leder som troppssjef med ansvar for om lag 30–40 soldater, eller faglig rådgiver. Du spesialiserer deg innen byggeteknikk eller geomatikk, og vil fungere som en ekspert innen ditt fagområde.
   
   Etter endt utdanning er du sikret relevant jobb i Forsvaret med tjenestested i ingeniørbataljonen på Skjold leir i Troms. Det finnes også muligheter for stillinger andre steder i Norge, men du vil ikke selv kunne velge tjenestested, og vil bli informert hvor du skal tjenestegjøre mot slutten av studietiden på Krigsskolen. 

5. Videre studier

   Ved Forsvarets høgskole kan offiserer med denne utdannelsen bygge på med en mastergrad i militære studier. Studiet kvalifiserer også generelt til videre studier på masternivå. For opptak til særskilt masterstudie, som for eksempel master i teknologi (sivilingeniør), kreves det en fordypning som går utover minimumskravene i rammeplanen for ingeniørutdanning.