Emneside for SPR3721 Russisk politikk, kultur og samfunn

Emnehistorikk
Studiepoeng
10
Studieår
2022
Engelsk emnetittel
Russian Politics, Culture, and Society

Hva lærer du

Emnet gir en tematisk gjennomgang av viktige sider ved russisk politikk, kultur og samfunn siden slutten av 1600-tallet. Det legges særlig vekt på utviklingen i postsovjetisk tid, og emnet gir sammen med emnet Russisk historie (SPR1722) en bred framstilling av russisk stat og samfunn i fortid og nåtid. Emnet skal legge til rette for at studenten tilegner seg bred og god innsikt i det historiske og kulturelle bakteppet som dagens Russland må forståes mot, og som er vesentlig for russernes nasjonale selvforståelse.

  1. Kunnskaper

    Studenten…

    • har kunnskap om Russlands konstitusjon og politiske maktstrukturer

    • har kunnskap om sosiale endringer og etniske relasjoner i Russland, statsideologier, religion og forhold i den russiske kirken

    • har kunnskap om kulturliv, massemedier og dagliglivets sosiologi

    • kjenner til metoder og modeller som har vært brukt i studiet av politikk og samfunn i Russland og Sovjetunionen

    Generell kompetanse

    Studenten skal…

    • kunne bruke sin kunnskap til å gi kvalifiserte bidrag i diskusjoner om sammenhenger og årsaker bak de trekk russisk samfunn framviser i dag

  2. Undervisning gis i form av forelesninger. Emnet forutsetter også betydelig egenstudium.

  3. Bedford, Sofie (2021) “Osäkerhetens politik i praktiken. Presidentvalet 2020 som förändrade Belarus“, Nordisk Østforum, 35 (30 sider).

    Blakkisrud, Helge (2009) «Et Russland i endring», i Even Lange, Helge Pharo & Øyvind Østerud (red.) Vendepunkter i norsk utenrikspolitikk. Nye internasjonale vilkår etter den kalde krigen. Oslo: Unipub (49 sider).

    Blakkisrud, Helge (2015) “Governing the governors: legitimacy vs. control in the reform of the Russian regional executive.” East European Politics, 31, 1, 104-121.

    Blakkisrud, Helge (2016) “Blurring the boundary between civic and ethnic: The Kremlin’s new approach to national identity under Putin’s third term” i Pål Kolstø & Helge Blakkisrud (red.) The new Russian nationalism – imperialism, ethnicity and authoritarianism, 2000-2015. Edinburgh: Edinburgh University Press (25 sider).

    Blakkisrud, Helge & Pål Kolstø (2012) “Dynamics of de facto statehood: the South Caucasian de facto states between secession and sovereignty“, Southeast European and Black Sea Studies, 12, 2, 281-298.

    Hahn, Gordon (2018) Ukraine Over the Edge: Russia, the West and the “new Cold War”. Jefferson, NC: McFarland & Company (304 sider)

    Blakkisrud, Helge & Pål Kolstø (2012) “Dynamics of de facto statehood: the South Caucasian de facto states between secession and sovereignty“, Southeast European and Black Sea Studies, 12, 2, 281-298.

     

    Kakachia, Kornely & Salome Mineashvili (2015) Identity politics: Exploring Georgian foreign policy behaviour, Journal of Eurasian Studies, 6, 171-180.Petrov, Nikolai, Masha Lipman & Henry E. Hale (2010) Overmanaged Democracy in Russia: Governance Implications of Hybrid Regimes. Moskva: Carnegie Endowment (44 sider).

    Rowe, Lars & Geir Hønneland (2010) “Norge og Russland: Tilbake til normaltilstanden”, Nordisk Østforum, 24, 2, 133–147.

    Sakwa, Richard (2014) Putin Redux: Power and Contradiction in Contemporary Russia. Abingdon: Routledge (231 sider).

    Sakwa, Richard, Henry E. Hale & Stephen White (red) (2019) Developments in Russian Politics 9. Houndmills: Palgrave Macmillan (260 sider).

    Sharples, Jack D. (2016) “The Shifting Geopolitics of Russia’s Natural Gas Exports and Their Impact on EU-Russia Gas Relations“, Geopolitics, 21, 4, 880-912,

    Wilhelmsen, Julie & Kristian L. Gjerde (2018) “Norway and Russia in the Arctic: New Cold War Contamination?”, Arctic Review, 9, 382-407.

     

    Eller tilsvarende

    Pensum totalt ca. 1000 sider

  4. Arbeidskrav

    Undervisningen i emnet strekker seg over femte semester. Det gis 14 forelesninger på to timer. Noe seminarundervisning må også påregnes.

    Vurdering og sensur

    Vurdering og sensur gjennomføres i henhold til skolens eksamensinstruks med nedenstående presiseringer. Studentens oppnåelse av læringsutbytte evalueres ved individuell, skriftlig hjemmeeksamen med en varighet på 48 timer. Eksamen vurderes av en kommisjon bestående av faglærer(e) og ekstern sensor fra et av universitetene. Eksamen vurderes etter karakterskala fra A til F med A-E for bestått og F for ikke bestått.