Slik lager du en veteranplan

Før du setter i gang

1. Hensikten med veteranplanen

   Respekt og anerkjennelse

   Mange kjenner noen som har tjenestegjort i en internasjonal operasjon. Det som ikke nødvendigvis er kjent for folk flest er hva disse veteranene har vært med på, hvilke erfaringer de har med seg og hvilke reaksjoner de har hatt i ettertid. Bak enhver veteran står det en familie, som også blir berørt av det som veteranen har opplevd eller forbereder seg på å ta del i ved å tjenestegjøre i en internasjonal operasjon.  

   Alle veteraner og deres familier er samfunnsborgere, og trenger å være en del av et fellesskap som støtter og hegner om dem. Et viktig ledd i å sørge for at samfunnet anerkjenner og ivaretar veteranene og deres familier er å etablere en kommunal veteranplan som beskriver hvorfor dette er viktig og hva samfunnet skal gjøre for å støtte dem. 

   De politiske målene

   Fra politisk hold er de overordnede målene med å utarbeide en kommunal veteranplan å styrke samfunnets anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteranene og deres familier før, under og etter at de har vært i internasjonal tjeneste for Norge. Det skal blant annet skje gjennom å forbedre samhandlingen mellom aktører i det sivile hjelpeapparatet og å øke kunnskapen og bevisstheten i sivil sektor generelt.  

   En kommunal veteranplan er et internt plandokument som skal sikre at kommunen følger opp sitt ansvar vedrørende veteranivaretakelse. I planen skal det beskrives tiltak som treffer innenfor satsningsområdene anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging.  

2. Form og innhold

   Fokusområdene i veteranarbeidet

   Vi forstår at kommunene har ulike ressurser og ulik organisering, og at det derfor er behov for å tilpasse veteranplanen til den enkelte kommune. Det vi presenterer her er et forslag til hvordan kommunen kan systematisere veteranarbeidet, ved å dele inn i følgende områder:

   • Anerkjennelse
   • Ivaretakelse
   • Oppfølging

   Denne inndelingen benyttes, for å sørge for at fokusområdene Forsvaret og regjeringen mener er viktige blir ivaretatt. Knyttet til hvert fokusområde bør det utarbeides noen konkrete tiltak, som skal sikre måloppnåelse innenfor hver kategori.

   Strukturering av tiltak

   Tiltakene kan for eksempel bestå av følgende punkter, for å sikre tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for tiltaket og når det skal gjennomføres:

   • Beskrivelse av tiltaket
   • Hvem har ansvar for å følge opp gjennomføringen av tiltaket
   • Når skal tiltaket effektueres (frist)

   Vi har også erfart at det kan være en fordel at kommunene tar med «veteranspesifikke ressurser» i veteranplanen, som de kommunale aktørene kan støtte seg på.

3. Interkommunalt samarbeid

   En god løsning for enkelte kommuner med et mindre antall bosatte veteraner kan være å samarbeide om å lage en felles veteranplan, da mange kommuner allerede har et interkommunalt samarbeid med omkringliggende kommuner på andre områder. 

   Det finnes allerede mange gode eksempler på interkommunale veteranplaner, hvor nærliggende kommuner har gått sammen om å utarbeide en veteranplan, og har fordelt ansvaret for å følge opp de ulike tiltakene i planen på de samarbeidende kommunene.

   Eksempler på interkommunale veteranplaner:
   Lister-regionens veteranplan for Flekkefjord, Sirdal, Kvinesdal, Farsund, Hægebostad og Lyngdal kommune.

   Se alle vedtatte veteranplaner

1. Innledning

   Definisjon

   For Forsvaret er en veteran en som har deltatt i én eller flere internasjonale operasjoner. Dette er også i tråd med definisjonen regjeringen benytter i Handlingsplanen (2011), Oppfølgingsplanen (2014) og St.meld. 15 (2020). «Veteran» er riktignok ikke en beskyttet tittel, og det er derfor viktig at det blir gitt en redegjørelse for hvem kommunen definerer som veteran i veteranplanen sin. 

   Historikk

   Da det er ukjent for mange i hvilket omfang Norge har deltatt i internasjonale operasjoner, kan det være hensiktsmessig å gi et bilde på hvilken størrelsesorden vi snakker om opp igjennom historien. En oversikt over antall misjoner, land og personell som har deltatt i internasjonale operasjoner finner du her itjenestefornorge.no

   Forsvarets veterantjeneste henter ut oppdaterte tall på hvor mange veteraner som er bosatt i hver enkelt kommune hvert år, og disse tallene kan kommunen henvende seg til Forsvarets veterantjeneste for å få utlevert. Forsvaret kan ikke gi ut personopplysninger om veteranene, da dette er brudd på personvernet.

   Hvorfor bør kommunen utarbeide en kommunal veteranplan?

   I 2014 kom regjeringen med en oppfølgingsplan, “I tjeneste for Norge”, som bygger videre på handlingsplanen “I tjeneste for Norge” (2011-2013) og St.meld. nr. 34 (2008–2009). I tjeneste for Norge inneholdt 126 tiltak, hvorav de fleste hadde Forsvaret som nedslagsfelt. Oppfølgingsplanen (2014) slår fast at Forsvaret har gjort mye for å bedre situasjonen for personell som har deltatt i internasjonale operasjoner, og nå skal sivil sektor ta et større ansvar for å sikre at den enkelte får den hjelpen og støtten en trenger og har krav på. Det er behov for å styrke kompetansen innen helsesektoren, i Barne-, ungdoms- og familieetaten og i NAV. Kommunene spiller en sentral rolle, og det er på kommunalt nivå utfordringene er størst. Tettere og mer effektiv samhandling i sivil sektor, med fokus på kommunenivået, er derfor det bærende elementet i oppfølgingsplanen fra 2014. 

   Regjeringens oppfølgingsplan

   Regjeringens oppfølgingsplan inneholdt 27 tiltak, og i tiltak 14 tok regjeringen for seg det som i dag er kjent som kommunal veteranplan. Under følger tiltak 14 sitert i sin helhet: 

   “Det bør legges til rette for bedre samhandling og utvikling av lokale tiltak for oppfølging og ivaretakelse av personell som har vært i internasjonal tjeneste. Kommuner med et antall innbyggere som har vært i internasjonal tjeneste for Norge, oppfordres til å utarbeide kommunale eller interkommunale handlingsplaner. Handlingsplanene bør ivareta definerte samhandlingsutfordringer og behov som berører personellet og deres familier. Sentrale elementer i planene bør være kompetanseheving, beskrivelse av forpliktende samarbeid mellom relevante aktører, og ivaretakelse av målgrupper som har behov for ulike tilbud”. 

   I 2020 kom Stortingsmelding 15 “Også vi når det blir krevet”. Der opprettholder regjeringen blant annet fokuset på samhandling og kompetanseheving, og fremholder at det er riktig at det tverrsektorielle samarbeidet skal ligge på det regionale og kommunale nivået. I den sammenheng oppfordrer regjeringen kommunene til å fortsette det gode arbeidet med å utvikle egne veteranplaner, og at statsforvalterens rolle i å legge til rette for kommunene i denne prosessen skal videreføres.

   Det er med referanse til Statsforvalterens virksomhets- og økonomiinstruks, hvor Statsforvalterne har hatt følgende oppdrag siden 2018: 

   5.4.4.2: 

   “Statsforvalteren skal på egnet måte ha anerkjennelse og ivaretakelse av personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner som tema i møter med kommunene. Dette kan for eksempel være gjennom kommunale planer for anerkjennelse og ivaretakelse av personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, den nasjonale frigjørings- og veterandagen 8. mai og nasjonal veterankonferanse (jf. brev fra Forsvarsdepartementet 12.06.18)” 

2. Tiltak: Anerkjennelse

   Hva menes med anerkjennelse? 

   Med anerkjennelse menes det at samfunnet viser veteranene oppmerksomhet, takknemlighet og ikke minst respekt for den innsatsen de har gjort på vegne av Norge i fredens tjeneste.  Det offentlige Norge har et særskilt ansvar for dette, og på lokalt nivå vil kommunene ha en naturlig rolle. 

   Hvorfor er det viktig? 

   Mange soldater har gjort både små og store forsakelser i fredens tjeneste, og beklageligvis har noen pådratt seg både synlige og usynlige skader som følger av dette. Noen har også ofret livet som en konsekvens av denne innsatsen. Samfunnets anerkjennelse av disse forsakelsene vil gi flere veteraner inntrykk av at deres innsats har gjort en forskjell, og at samfunnet setter pris på deres bidrag. Det vil også være viktig å hedre våre falne, og vise deres etterlatte at deres offer ikke var forgjeves. 

   Når en soldat tjenestegjør i en internasjonal operasjon, så påvirker det en hel familie. På hjemmebane har det blitt gjort en betydelig jobb, og det bør tydeliggjøres i den anerkjennelsen som gis.

   Det kan være ulike oppfatninger om grunnlaget for norsk deltakelse i krig og konflikt. Uavhengig av dette fortjener den enkelte anerkjennelse og respekt for viljen til å risikere liv og helse for landet. 

   Hvordan gjør man det? 

   Det er flere måter kommunene kan bidra til at veteranenes anerkjennelse i det offentlige øker. Erfaringer tilsier at anerkjennelse av innsatsen for landet, og positiv omtale av denne, er viktige bidrag til at erfaringene veteranene har oppleves som positive. I 2010 innførte regjeringen 8.mai som frigjørings- og veterandagen. Kommunene spiller en nøkkelrolle for at denne dagen skal oppnå den statusen den fortjener. Dette er den viktigste dagen for å markere anerkjennelse for veteraner fra andre verdenskrig, og samtidig trekke linjene frem til dagens veteraner og anerkjennelse av deres innsats fra 1947 og frem til i dag. Det er også viktig å anerkjenne veteranens familie og pårørende, for deres bidrag på hjemmebane. 

   FN-dagen 24. oktober markeres ofte på skolene. Her er det mulig å fortelle om Forsvarets rolle i FNs fredsbevarende operasjoner, og anerkjenne de veteraner som har deltatt i utenlandsoperasjoner for Forsvaret. Kommunen kan vurdere en lokal markering av dagen, ut over det som gjøres på skolene. Ved en slik markering bør lokale veteraner inviteres. Seremonier og offentlige markeringer er et viktig og synlig uttrykk for samfunnets anerkjennelse av både innsatsen og den enkelte veteran. Dette bidrar til å ivareta historien, og knytter bånd mellom Forsvaret og samfunnet. Lokale markeringer er av betydning for å favne flest mulig, og bidrar til å synliggjøre at veteraner også er en del av lokalsamfunnet.

   TILTAK: 

   8.mai:  

   • Kransenedleggelse ved minnesmerke med tale fra eksempelvis ordfører. 
   • Arrangement eller markering med ordfører som vertskap, der veteranene og deres familier inviteres til en egen tilstelning, med matservering og taler etter den offentlige markeringen. 
   • Taler som gir anerkjennelse til veteranene fra 2. verdenskrig og veteraner fra internasjonale operasjoner som Norge har deltatt i etter 2. verdenskrig.  
   • Kommunene kan henvende seg til egne innbyggere, for å kartlegge hvorvidt det er veteraner i kommunen som skal dekoreres. Frigjørings- og veterandagen er en flott anledning til å gjennomføre en medaljeseremoni.  
   • Se på muligheten for å samarbeide med lokale militære avdelinger, som for eksempel lokalt Heimevernsdistrikt, vedrørende 8. mai-arrangementer eller andre veteranrelaterte arrangementer.  

   FN-dagen:

   • Benytte lokale veteraner i undervisningen i skolen, for å fortelle om og synliggjøre Norges bidrag i internasjonale operasjoner. Dersom kommunen skal ha et arrangement eller en markering av FN-dagen utenfor skolen, kan elever i skolen inviteres til dette. 

   Minnesmerker: 

   • Kartlegge lokale krigsminnesmerker, og lage en oversikt over disse på kommunens hjemmesider. 
   • Tilrettelegge ved minnesmerkene for at publikum kan stoppe opp og reflektere ved disse.            
   • Sørge for at minnesmerkene blir vedlikeholdt. 

   Hvem kan bistå kommunen? 

   For mange veteraner er identiteten som veteran viktig, selv mange år etter endt tjeneste. Mange er også medlemmer av lokale veteranorganisasjoner som er lokalisert over hele landet. Disse veteranorganisasjonene har medlemmer som er kompetente og har stor interesse for veteranarbeid, og disse kan være betydelige ressurser og samarbeidspartnere i kommunens arbeid med anerkjennelse av veteraner og deres familier.

   Forsvaret veterantjeneste kan være behjelpelig med å sette kommunen i kontakt med lokale veteranorganisasjoner. Kommunene kan også be Forsvaret om bistand til markeringer eller andre veteranrelaterte arrangementer. Enkelte kommuner har militære avdelinger i nærheten, og oppfordres til å ta kontakt med disse. De kommunene som ikke har lokale avdelinger, kan eksempelvis ta kontakt med lokalt heimevernsdistrikt, for bistand og samarbeid. 

3. Tiltak: Ivaretakelse

   Hva menes med ivaretakelse? 

   Kommunene er ansvarlige for at personer som er bosatt i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I likhet med den øvrige befolkningen, kan veteraner også oppleve å ha psykiske og fysiske helseutfordringer. For fastleger og ansatte i kommunens tjenester vil det være viktig å vite at årsaken til fysiske og psykiske helseplager, både hos veteranen selv og familiemedlemmer, kan være symptomer på belastninger tilknyttet deltakelse i internasjonale operasjoner. 

   Forebygging og kompetanseheving vil være viktige nøkkelfaktorer i dette arbeidet. 

   Hvorfor er det viktig? 

   For mange veteraner kan det være vanskelig å be om hjelp, og det har stor betydning at de opplever å bli forstått og ivaretatt når de først oppsøker den sivile helsetjenesten. I så måte er det en fordel at de som skal bistå veteranene og deres familier har noe kompetanse på hva tjeneste i internasjonale operasjoner innebærer, og hvilke utfordringer dette potensielt kan medføre for veteranen og familien i hverdagen. 

   Hvordan gjør man det? 

   For å kunne ivareta veteraner og deres familier trenger man litt kunnskap om veteranene og deres utfordringer. Samtidig må man vite hvem som besitter kompetanse på dette feltet og kan være en ressurs for kommunene og kan bidra med kompetanseheving av kommunens ansatte.   

   Kommunen kan utpeke en veterankontakt, og på den måten sikre at kommunen har en intern ressursperson på veteranområdet. Veterankontakten kan fungere som en kontaktperson for veteraner, deres pårørende og eksterne aktører på veteranområdet, samt være en intern ressursperson i kommunen som besitter kompetanse på veteranområdet, og kan følge opp kommunens forpliktelser gjennom tiltakene i veteranplanen. Les mer om Veterankontaktrollen her.

   Ivaretakelse av veteraner og deres familier har også et forebyggende element ved seg. I møte med veteraner og deres familier bør kommunale instanser ha litt kjennskap til hva som kan være utfordrende for veteraner og veteranfamilier. På den måten kan disse instansene i større grad kunne plukke opp signaler tidlig hos veteranen, partner, barna eller andre pårørende, dersom det oppstår utfordringer eller det er behov for oppfølging.  

   Det er utarbeidet flere kompetansehevende kurs som kommunen kan ta i bruk, for å kompetanseheve sine relevante instanser. Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har, i samarbeid med blant annet Forsvaret, utarbeidet kursmoduler for beslutningstakere i kommunen, helsepersonell og andre faggrupper, ansatte i skoler og barnehager, fastleger og veterankontakter. De har også utarbeidet meritterende kurs for leger og psykologer. Disse kursene kan bestilles direkte fra RVTS i kommunens helseregion. RVTS Øst, Horten kommune og Forsvaret har også utarbeidet et digitalt kurs; E-læring om veteraner, som gir en god grunnkompetanse om veteraner, deres familier og potensielle utfordringer. 

   Å tilgjengeliggjøre informasjon om kommunens tilbud til veteranene og om hvilke særskilte ressurser som finnes på veteranområdet i kommunen, er et viktig ledd i å både anerkjenne og ivareta veteranene og deres familier. Kommunen kan opprette en egen veteranside på kommunens hjemmeside, slik at veteranene kan få oversikt over nødvendig informasjon. Dette kan også være et effektivt verktøy for å nå ut til veteranene med informasjon om veteranrelaterte arrangementer eller lignende som kommunen ønsker at veteranene skal kjenne til eller delta på. 

   TILTAK: 

   • Etablering av en kommunal veterankontakt 
   • Kompetanseheving av aktører som kan komme i kontakt med veteraner og deres familier/barn: personell i skole, barnehage og på helsestasjon, barnevern, fastleger og helsepersonell i førstelinjen. Dette bør kommunen ha som ambisjon å gjøre jevnlig/årlig, slik at de aktuelle aktørene holder seg forløpende oppdaterte. 
   • Formidling av informasjon om og til veteraner på kommunens nettside. Eksempler på kommuner som har utarbeidet egen veteranrelatert nettside: Asker kommunes nettside, Indre Østfold kommunes nettside og kommunene i Dalane sin nettside.

   Hvem kan bistå kommunen? 

   • RVTS  
   • Familievernkontoret Innlandet Øst, avdeling Hamar
   • Kompetansemiljøet for veteransaker NAV Elverum 
   • Forsvarets veterantjeneste  
4. Tiltak: Oppfølging

   Hva menes med oppfølging? 

   Oppfølging vil alltid skje med bakgrunn i et definert behov, så her vil fokuset i hovedsak være på kompetanseheving av fagpersonell som vil kunne stå for oppfølging og behandling av veteraner og deres familier. 

   De fleste veteraner klarer seg bra etter endt tjeneste i internasjonale operasjoner, og rapporterer at det har vært en nyttig erfaring, som har gitt nye perspektiver og impulser. 

   Enkelte veteraner opplever også at de vil trenge oppfølging som følge av psykiske eller fysiske helseplager som følge av tjenesten i internasjonale operasjoner. 

   I de tilfeller der veteraner har fått problemer som følge av sin utenlandstjeneste, vil dette også kunne få følger for deres familie og pårørende. Problematikken kan være kompleks og kreve involvering av flere offentlige instanser.  

   Hvorfor er det viktig? 

   Erfaring tilsier at det er viktig for veteranene at de møter personell som har litt kjennskap til hva det vil si å være veteran og å ha deltatt i en internasjonal operasjon, når de henvender seg for å få hjelp. Dette gjør det lettere for behandler å bygge en tillitsrelasjon til veteranen, som kan være avgjørende for veteranens mulighet til å nyttiggjøre seg av behandlingen. 

   Det vil derfor være en fordel at de relevante aktørene i kommunene er litt kjent med hvilke “veteranspesifikke” utfordringer som kan oppstå i forbindelse med tjeneste i internasjonale operasjoner, slik at man kan hjelpe veteranen og familien best mulig.  

   Mange av veteranene har barn, og deployering til konfliktområder kan føre til at barna kan få det vanskelig. Kunnskap og bevisstgjøring om normale reaksjoner for barn i denne situasjonen kan være med på å hjelpe disse barna og gi dem god støtte når det oppstår utfordringer. 

   Hvordan gjør man det? 

   I likhet med punktet om "ivaretakelse" vil også kompetanseheving ha en sentral rolle i arbeidet med oppfølging av veteranen og veteranens familie.  

   TILTAK: 

   • Kompetansehevende tiltak overfor fagpersoner som kan komme i kontakt med veteraner og deres familier med et avdekket behov for oppfølging. Eksempler på kompetansehevende kurs: 

   1. E-læring om veteraner 
   2. Meritterende kurs om veteraners psykiske helse for psykologer og leger (RVTS Øst)
   3. Veteraner og veteranfamilier - kurs for helsepersonell og andre faggrupper (RVTS Øst)  
   4. RVTS sine kompetansehevende moduler for

   • veterankontakter
   • beslutningstakere i kommunen
   • pedagogisk personell i skole og barnehage
   • fastleger  
   • helsepersonell

   Vurdere andre eksterne samarbeidspartnere for kommunen: 

   • Lokalt familievernkontor 
   • Lokalt NAV-kontor 
   • Lokal BUP/DPS 

   Hvem kan bistå kommunen? 

   • RVTS 
   • Kompetansemiljøet for veteransaker NAV Elverum 
   • Familievernkontoret Innlandet Øst - Hamar 
   • Forsvarets veterantjeneste
   • Distriktpsykiatrisk senter Moss, sykehuset Østfold
5. Evaluering og revidering

   Veteranområdet er stadig i utvikling, og for å sikre at veteranplanen oppnår ønsket effekt og treffer med tiltakene sine, er det fordelaktig å forplikte både evaluering og revidering av planen etter en viss tid. Evaluering av planen kan være hensiktsmessig å legge innenfor ett år etter at planen er satt i verk, og deretter årlig.

   Dette evalueringsarbeidet kan gjøres i samarbeid med lokale veteranorganisasjoner. Da har man gjort seg noen erfaringer og kan gjøre større eller mindre justeringer i henhold til dem. Ved å forplikte revidering av planen, vil kommunen besørge at planen etter et gitt antall år må omskrives og endres i henhold til erfaringer man har gjort seg og endringer som har vært på veteranområdet i planperioden. 

6. Ressurser

   Her følger en oversikt over ressurser på veteranfeltet som det kan være hensiktsmessig å ha med i veteranplanen. Denne listen er ikke uttømmende, og Forsvaret oppfordrer kommunene til å kartlegge lokale ressurser i egen kommune som kan listes opp i veteranplanen.

    

   «Forsvarets åpne dør» er et tilbud til alle veteraner og deres familier. Her kan man få svar på spørsmål om dekorasjoner, dokumentasjon og internasjonale operasjoner, samt råd og veiledning om Forsvarets og samfunnets ulike tilbud til veteraner – uavhengig av når og hvor tjenesten var. Åpen dør består av et tverrfaglig team med både militært og sivilt ansatte. Teamet har lang erfaring med å gi råd og veiledning til veteraner og deres familier. De fleste i dette teamet er også selv veteraner fra internasjonale operasjoner. Kontakt: veteraner@mil.no eller tlf 800 85 000 (kl. 0800-1500 på hverdager).  

   Veteranforbundet SIOPS - Skadde i internasjonale operasjoner bistår veteraner og deres familier med oppfølging og veiledning i møte med det offentlige. For mer informasjon og kontakt: www.siops.no. 

   Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO)
   er Norges største interesseorganisasjon for militært personell som har deltatt i internasjonale operasjoner – og deres pårørende. For mer informajson og kontakt: www.nvio.no

   • www.kameratstøtte.no - En nettbasert veiledningstjeneste for veteraner og familien, drevet av NVIO og Mental Helse.
   • Kameratstøttetelefonen (NVIO) 800 48 500 - En landsdekkende, døgnbemannet hjelpetelefon hvor du får snakke med en som har tjenestegjort utenlands. Du kan være anonym.  

   Kompetansemiljøet for veteransaker NAV Elverum (Råd og veiledning for veteraner) har ansvar for at personer som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner for Norge får god oppfølging i NAV. Derfor er det opprettet et eget kompetansemiljø for veteransaker ved NAV Elverum.
   
   Du kan kontakte kompetansemiljøet på Elverum direkte dersom du er veteran og ønsker informasjon og veiledning. Kompetansemiljøet bistår også andre NAV-kontor og Forsvaret i spørsmål knyttet til veteransaker. For mer informasjon og kontakt: NAV Elverum

   Familievernkontoret Innlandet Øst, avdeling Hamar gir et tilbud til veteraner og veteranfamilier som har behov for veiledning i forbindelse med tjenestegjøring før, under eller etter en internasjonal operasjon. Avdelingen har et særskilt ansvar for å bidra til kompetanseheving av andre familievernkontorer vedrørende spesielle utfordringer tilknyttet veteranfamilier. For mer informasjon og kontakt: Familievernet sitt tilbud til veteranfamilier

   Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) er en ressurs for deg som i ditt arbeid møter mennesker som blant annet er berørt av traumatisk stress, selvmordsproblematikk og vold. RVTSene bidrar til kompetanseheving, blant annet gjennom kurspakker, veiledning og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. 

7. Forsvarets tilbud og aktiviteter

   Forsvaret har flere tiltak, tjenester og aktiviteter for veteraner. Disse kan gjerne omtales i veteranplanen. 

Arbeidsprosessen med veteranplanarbeidet

1. En hovedansvarlig for utarbeidelse av veteranplanen

   Første skritt på veien mot å utarbeide en veteranplan for kommunen er å utpeke en saksbehandler, med ansvar for å sveive i gang arbeidet, koble på ressurspersoner og drive prosessen fremover.

   Ulike kommuner har valgt å plassere dette ansvaret veldig forskjellig innad i organisasjonen, og det er ingen spesielle krav til eller forutsetninger som må ligge til rette for å ta rollen som saksbehandler på veteranplanen.

   Det viktigste for en saksbehandler på dette arbeidet er å gjøre seg kjent med hva en veteranplan er, hva som er hensikten med den og hvilke ressurser kommunen har og bør koble på arbeidet med veteranplanen, både interne og eksterne.

2. Hente inspirasjon fra andre kommuner

   Det er mange kommuner som allerede har utarbeidet egne veteranplaner. Å lese igjennom andre kommuners veteranplaner kan være en god måte å få et bilde på hva en veteranplan bør inneholde og få idéer til hvordan man kan utforme en slik plan selv.  

   Se de vedtatte veteranplanene

3. Arbeidsgruppe

   Samhandling er et nøkkelord innenfor veteranivaretakelse, og det betyr at det som oftest er flere aktører som vil bli berørt av veteranplanen. Noen aktører vil berøres direkte ved at de får særskilt ansvar for ett eller flere tiltak i planen, mens andre berøres mer indirekte ved at det er tiltak som treffer den aktuelle aktøren, som for eksempel ved kompetanseheving. Det er viktig å sette sammen en arbeidsgruppe som både består av aktuelle aktører som vil berøres direkte av veteranplanen, samt ressurser som kan bidra med kompetanse og erfaring inn i prosessen. Derfor er det viktig at saksbehandler får en oversikt over hvilke ressurser som finnes innad i kommunen og hvilke eksterne ressurser som finnes på feltet som er aktuelle å ha med i en arbeidsgruppe.  

   Alle kommuner har veteranorganisasjoner som er mer eller mindre lokalt tilknyttet kommunen, da noen av de største veteranorganisasjonene er landsdekkende. Disse organisasjonene har et stort engasjement for veteraner, og har ofte en god oversikt over og følelse med hva som rører seg på veteranområdet, gjennom kontakt med ulike aktører på feltet og veteranene selv.  

   En viktig forutsetning for å utarbeide en veteranplan er å ha god forankring i ledelsen i kommunen, slik at ledelsen er orientert om prosessen og kan legge premisser for hva som er av muligheter knyttet til mål og tiltak i planen. Det er også ofte naturlig at ordfører eller kommunedirektør blir berørt av tiltak i planen tilknyttet markeringer.  

   En arbeidsgruppe i tilknytning til utarbeidelse av en veteranplan bør altså være en bredt sammensatt gruppe, bestående av kommunale aktører som berøres direkte av tiltak i planen (eksempelvis oppvekst, helse, kultur og lignende), ressurser på veteranområdet (eksempelvis veteranorganisasjoner, Forsvaret ved Forsvarets veterantjeneste/Forsvarets sanitet/lokale militære avdelinger) og eventuelle samarbeidspartnere innenfor ivaretakelses- og oppfølgingssegmentet (spesialisthelsetjenesten, NAV og lignende). Denne gruppen kan også være dynamisk, slik at man kun har noen få «faste» medlemmer i gruppen og inviterer inn ytterligere medlemmer underveis i prosessen avhengig av hva som skal behandles. 

4. Høringsrunde

   Når saksbehandler har ferdigstilt veteranplanen, kan det være en fordel å sende planen ut på høring til relevante aktører.

   På den måten vil kommunen sikre at parter som har vært involvert i utarbeidelse av planen eller som blir berørt av planen er blitt hørt, samt at det bidrar til kvalitetssikring av veteranplanen.

5. Gjøre veteranplanen kjent

   Når veteranplanen er ferdig og har blitt endelig vedtatt i kommunen, så bør den gjøres kjent for aktuelle aktører. Aller viktigst er det at aktører som er pekt ut som ansvarlige for å gjennomføre tiltak i planen gjør seg godt kjent med planens innhold.

   Veteranplanen bør gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside, slik at den er lett å finne frem til for dem som ønsker å lese planen. Veteranorganisasjonene har som oftest en særskilt interesse av å bli informert om at veteranplanen er endelig vedtatt, og det samme gjelder kommunens veteraner som ikke er medlemmer av slike organisasjoner.

   Kommunen kan vurdere om veteranplanen bør annonseres bredt gjennom kommunens kommunikasjonskanaler, for å nå ut til alle innbyggere som måtte ha interesse av å kjenne til veteranplanen.  

   Forsvaret ønsker å ha en oppdatert oversikt over alle kommuner som har veteranplan, og setter derfor stor pris på om kommunen også informerer Forsvarets veterantjeneste om når veteranplanen er vedtatt.

   Se oversikt over vedtatte veteranplaner.