Cybertekniker: Ettertraktet i hele Forsvaret
Ulrik Steen-Olsen er snart ferdig utdannet cybertekniker. Til høsten venter fast jobb på KNM «Maud» i Sjøforsvaret. Kompetansen hans blir bare mer og mer ettertraktet i hele Forsvaret.
Sessvollmoen, juli 2022:
– «Steen-Olsen, Ulrik!», roper skolesjefen for Cyberteknikerne på Cyberspesialistskolen.
– «Her!» svarer Ulrik Steen-Olsen. Og tar et skritt fram.
Et kort lite ord, men et stort skritt i et liv. Ett år med forberedelser og hard trening, og en lang feltuke på Forsvarets opptak og seleksjon er overstått. Nå venter skoleplass med kost og losji dekket, og en sikker jobb etter utdanning.
Ettertraktet kompetanse i Forsvaret
Jørstadmoen, mars 2023: I et klasserom på Cyberteknikerlinjen sitter en gjeng grønnkledte unge mennesker i dyp konsentrasjon. Dempet rådslagning mellom pultradene, pipe- og skurrelyder og et og annet "yes" bryter roen i klasserommet. Ulrik Steen-Olsen er en av dem og i snart ett år har han lært hvordan bygge, drifte og sikre Forsvarets kommunikasjonssystemer.
I en tid der sikkerhetsbildet i vår del av verden er i endring og sammensatte trusler og hybrid krigføring blir mer vanlig er dette en kompetanse Forsvaret er enda mer avhengig av enn noensinne.
En stridsvogn er en rullende datamaskin
Det skjer også en digitalisering av utstyr og materiell som gjør denne kompetansen ettertraktet:
– Cyberteknikere er verdifulle for hele resten av Forsvaret. Alle avdelinger er i dag avhengig av en digital plattform og grunnmur som må driftes og ivaretas av kompetent personell, sier Kjetil Røstad, som er sjef for Cyberforsvarets spesialistskole. Han peker på stridsvogner som et eksempel:
– I dag er en stridsvogn en rullende datamaskin med integrert nettverk og IP-trafikk hit og dit, slik at alle kan snakke med hverandre og dele et felles situasjonsbilde. Det er her cyberteknikeren kommer inn. Hun skal få alt med knapper, ledninger, strøm, og skjermer til å virke, sier Røstad.
Det er her cyberteknikeren kommer inn. Hun skal få alt med knapper, ledninger, strøm, og skjermer til å virke.
Kjetil Røstad er sjef for Cyberforsvarets spesialistskole på Jørstadmoen.
For bergenseren med østlandsdialekt er snø i meterhøye hauger ikke noe han har vokst opp med. Espa-bollene synes han også er litt oppskrytt, boller er bedre på Vestlandet. Men cyberteknologistudiet er han veldig fornøyd med. Foto: Thomas Klokkerud Haraldsen, Forsvaret. 
Ulrik både bor og studerer på Jørstadmoen leir, som er hovedkvarteret til Cyberforsvaret. Han har rigget seg til med både arbeidsbord og Playstation på rommet sitt. Foto: Thomas Klokkerud Haraldsen, Forsvaret. 
Cyberteknikerne får opplæring fra kretskortnivå til antenneteori og bølgeutbredelse. Ulrik liker blandingen av teori og praksis. Foto: Thomas Klokkerud Haraldsen, Forsvaret.
Det er ikke bare inni og mellom stridsvogner ting skal funke. Forsvaret har fregatter til sjøs, fly i lufta, det er systemer på bakken, oppå fjellet og inni skogen som skal samvirke og snakke sammen.
Med så mange muligheter, og så mange utfordringer, er det ikke rart at cyberteknikeren er ønsket i flere og flere avdelinger i Forsvaret. Som en konsekvens av dette har sjef for Cyberforsvaret besluttet at det skal tas opp to kull i året, for å imøtekomme Forsvarets behov for teknisk kompetanse.
Møt Ulrik på skolen
Du må akseptere informasjonskapselen for YouTube for å kunne se dette innholdet
Har søkt før
Med en far som har jobbet flere år i Forsvaret var ikke Ulrik Steen-Olsen ukjent med utdanningsmulighetene som fantes i Forsvaret. Først søkte han bachelorutdanning i språk og etterretning. Men det var det året da Covid-19 stengte landegrensene, og de fleste utdanningene i Norge hadde rekordhøye søkertall.
Han klarte seg gjennom hele Forsvarets opptak og seleksjon, med både fysiske og medisinske tester, og feltuka med lite søvn og mange prøvelser, men røyk på tampen i hard konkurranse med mange andre motiverte søkere. Etter opptaket kikket han på hvilke andre utdanninger Forsvaret hadde å by på, og da dukket årsstudium i cyberteknologi opp.
– Jeg hadde ikke hørt om det en gang. Men jeg leste meg opp, og tenkte at “dette er jo midt i blinken for meg”, og søkte nesten på flekken, sier han.
Trenger ikke å ha nerdet i ung alder
Steen-Olsen fant seg fort til rette på skolebenken på Jørstadmoen. Flere av klassekameratene hadde han allerede rukket å bli kjent med gjennom feltuka i opptaket på forsommeren. Faglig kunne han lene seg på en notorisk interesse for å skru opp elektroniske duppeditter og skru dem sammen igjen fra barndommen av. Så faget var ikke helt ukjent. Samtidig understreker han at studiet starter på et grunnleggende nivå og passer for alle, også de som ikke har nerdet i ung alder.
God blanding mellom teori og praksis
Cyberteknikerstudentene er innom både teori og praksis hele tiden. De har teoretisk innføring først og så skal de rett i gang og jobbe med en problemstilling, eller teste ut en teori. Det er kort vei til belønning og mestring når en liten pære lyser grønt og indikerer at ting er koblet riktig, eller antennen virker som den skal.
Dagene kan være varierte:
– I løpet av en dag så lærer vi enten et nytt system, eller nye teorier. Vi får opplæring fra kretskortnivå til antenneteori og bølgeutbredelse.
Steen-Olsen og klassekameratene må også ha en porsjon grønn tjeneste, det vil si være ute i felt og lære seg å operere og bruke kunnskapen sin utendørs i all slags vær og temperaturer.
Nå venter fast jobb i Bergen
Nå nærmer skoleåret seg slutten. Som utdannet cybertekniker kan man jobbe i alle avdelinger i hele Norge. Steen-Olsen vender nesen hjemover til familie og kjærest i Bergen. Han har fått jobb som systemtekniker på fartøyet KNM «Maud». Steen-Olsen er godt fornøyd med valget han tok om å tenke karriere i Forsvaret:
– Uniformen passer meg, og jeg passer uniformen. Jeg gleder meg masse til fortsettelsen!
