Norsk English
23030209Transportering_SNrena

Operasjon Ellisiv – vår støtte til Ukraina

Det ukrainske forsvaret har på imponerende vis helt siden 2014 forsvart seg mot et uprovosert og ulovlig russisk angrep. Det store russiske angrepet som startet 24. februar i fjor, lyktes ikke, og siden da har hele Ukraina mobilisert i en heroisk motstandskamp. Mange land har stått sammen om å støtte Ukraina, både militært, økonomisk og humanitært, men også moralsk. Ukraina slåss en kamp for sitt eget land og sin frihet, men også for vår felles frihet i en rettsbasert verdensorden som blir utfordret. Norge støtter Ukraina, og den støtten er langsiktig.

kristoffersen-engside.jpg
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Det femårige Nansen-programmet for Ukraina har gitt forutsigbarhet og forpliktelse. Den konkrete støtten fra den norske forsvarssektoren til Ukraina baserer seg på Ukrainas behov og hva vi kan stille med, godt koordinert med allierte og partnere. De økonomiske rammene i Nansen-programmet er et godt grunnlag for egen planlegging i Forsvaret. Derfor har Forsvaret laget en femårig plan og samlet støtten i en operasjon som vi har valgt å kalle operasjon Ellisiv. Operasjonen er oppkalt etter en ukrainsk prinsesse som giftet seg med kong Harald Hardråde.

Ukrainas kamp mot russiske okkupanter er inne i en viktig fase. Det ukrainske forsvaret klargjør for en bebudet offensiv. Utfallet av offensiven er vanskelig å spå, men Ukraina har mange fordeler, inkludert det faktum at de slåss for sitt eget land. Uansett utfall vil Ukraina trenge all vår støtte. Støtte både til denne og fremtidige offensiver samt i gjenoppbygning av både landet og forsvaret når kamphandlingene en gang stanser. Operasjon Ellisiv, vår militære støtte til Ukraina, er derfor både fleksibel og langsiktig.

Det norske forsvaret skal fortsatt donere materiell og ammunisjon fra egne lagre. Behovene fra Ukraina er konkrete og tydelige. Ukraina trenger militær støtte først og fremst på kort sikt. Krigen pågår for fullt. Det er også behov reservedeler til materiell som allerede er donert, og forbruket av ammunisjon er stort. På lengre sikt må Ukraina også endre sin struktur og erstatte gammelt materiell med mer standardisert materiell med de standardene som vestlig industri følger.

Trening og opplæring av ukrainske soldater har blitt en betydelig del av vår støtte. Norske soldater driver for eksempel opplæring i Storbritannia, Tyskland, Polen og Litauen i tillegg til det vi gjør her hjemme i Norge. Innenfor militær utdanning har Forsvarets høgskole et samarbeid med Ukraina for å utvikle den militære profesjonsutdanningen på krigsskole- og stabsskole-nivå. På sikt kan denne støtten med kompetanse og soldater få endret innhold avhengig av hva det blir behov for, ut fra hvordan krigen i Ukraina går.

Forsvarsindustrien er en viktig bidragsyter i støtten til Ukraina. Det norske forsvaret må balansere egne behov med behovene til Ukraina. Og for at Ukraina skal få den støtten de trenger, er det avgjørende at mye skjer gjennom samarbeid med forsvarsindustrien. Forsvaret skal også gjenskaffe mye av det som er donert til Ukraina. Donasjoner av panservernraketter, luftvern og artilleriammunisjon er gjort med forutsetning at egne lagre igjen skal fylles opp. Samarbeid og tett dialog med forsvarsindustrien er helt avgjørende både i støtte til Ukraina og i anskaffelser til vårt eget forsvar.

Operasjon Ellisiv, vår militære støtte til Ukraina, er en stor operasjon for Forsvaret, for hele forsvarssektoren og for industrien. Mange folk i Forsvaret er involvert, og operasjonen vil være en viktig og stor del av vår aktivitet i tiden som kommer. Støtten er en innsats som vi må være forberedt på å stå i over lang tid. Mange som har bidratt, har uttrykt at dette er noe av det mest meningsfylte de har drevet med i sin tid i Forsvaret. Det kjenner jeg meg igjen i.