Krigen i Ukraina: - Norge er det landet som har transportert flest pasienter

– De vil jo egentlig tilbake i eget land så fort som mulig. Det er veldig tydelig at de egentlig ikke vil dra bort, men de skjønner også at for at de skal få en bra behandling, så må det til, sier Asak.

De evakuerer både barn og voksne. Militære og sivilister. Men det er i hovedsak militært personell som er skadet i krigshandlinger. Det er hardt skadde personer som det ukrainske helsevesenet, i forkant av evakueringen, har gjort en solid innsats for å stabilisere, sånn at de skal takle transporten til et annet behandlingssted i Europa. 

Evakuerer også alvorlig syke

Asak og kollegene hans evakuerer også pasienter med andre medisinske tilstander, som for eksempel alvorlige kreftdiagnoser, som vestlige land tar imot for å avlaste det ukrainske helsevesen.

– Ukrainerne har et imponerende helsevesen, men de står i en veldig vanskelig situasjon. De gjør gode medisinske vurderinger og behandler pasientene, så når de sendes ut er de i utgangspunktet ganske stabile. Likevel vil noen av pasientene bli ganske syke underveis. De kan få alvorlige infeksjoner, blodforgiftning eller blodpropp, for eksempel, som er en ganske vanlig komplikasjon ved sånne skader.

Da kan Asak og laget hans om bord langt på vei behandle pasientene likt det de gjør på en intensivavdeling på et sykehus. De kan legge folk i respirator hvis det er nødvendig, eller gi annen type medisinsk støtte.

Norge – en stor bidragsyter

EU har en ordning for sivilt beredskap (UCPM) som samordner alle anmodninger om bistand fra Ukraina i forbindelse med den pågående krigen i Ukraina. Samarbeidet om medisinsk evakuering inngår i dette.

Siden juni 2022 har Norge vært en del av luftevakueringssamarbeidet sammen med flere andre EU-land. Og siden i sommer har det gått fly i skytteltrafikk mellom Polen, hvor pasienter hentes, til sykehus i flere europeiske land, inkludert Norge.

Norge er en stor bidragsyter i dette samarbeidet, både med tanke på mottak av pasienter på norske sykehus, og i enda større grad ved å transportere pasienter til sykehus andre steder i Europa.

115 pasienter og 72 pårørende er evakuert til medisinsk behandling i Norge. 475 pasienter og pårørende er transportert med det norske SAS-flyet til sykehus rundt om i Europa.

– Norge er det landet som har transportert flest pasienter, spesielt i lufta, understreker Asak. 

– Men for den enkelte pasient, så er jo det viktig å komme til et behandlingssted hvor de kan få en god behandling, og om det er i Norge, Tyskland eller Nederland spiller ikke så stor rolle for den enkelte, tenker jeg, sier Asak.

Nytt at en nasjon flyr på vegne av andre land

At et land flyr på vegne av andre land, er relativt nytt i dette europeiske samarbeidet om medisinsk evakuering. Evakuering ved bruk av sivile fly har derimot Norge gjort før. 

Det sivile helsevesenet har gjort dette lenge. I tillegg har Forsvaret i flere år hatt en beredskapsavtale med SAS om å bruke et vanlig passasjerfly, som blir bygd om til et ambulansefly. Avtalen kom opprinnelig i stand for å sikre at Forsvaret hadde en luftkapasitet som kunne brukes til å evakuere nordmenn fra utlandet, og den strekker seg flere år tilbake i tid.

Den ble blant annet utløst da tsunamien rammet Sørøst-Asia og nordmenn på juleferie i 2004. Da oppstod det umiddelbart et behov for å hente skadde personer hjem til Norge. Avtalen har også blitt utløst under gisselaksjonen på gassanlegget i In Amenas i 2013, og i august i fjor under evakueringen fra Kabul. 

– Flymaskinen står egentlig nå ferdig rigget, og vi flyr jo fast ukentlig og skal gjøre det frem til jul, sier Asak. 

Vært med på tjue turer

Norge har til nå flydd rundt 30 flygninger med skadde og syke siden i sommer. Asak har vært med på omtrent to tredeler av disse turene. De gjør inntrykk på ham:

– Vi henter disse pasientene ganske langt øst i Polen, så vi er ganske nær grensen. Så vi kjenner det ganske godt på kroppen, og merker at vi er nær et krigsområde. 

De alvorlige omstendighetene setter også et preg på stemningen ombord:

– Stemningen er den er ganske rolig. Man er preget av situasjonen, men den er ikke noe hektisk, eller det er ikke mye gråt nødvendig. 

– Men det er ingen tvil om at disse menneskene vi henter har vært gjennom veldig mye. Det kan man se på øynene deres.

Kan bli et langvarig behov

– Hva betyr det for deg å være med på et sånt oppdrag?

– Vi er jo veldig mange som har et nært samarbeid her. Dette er ikke noe «one man show». Men jeg synes det er veldig givende. Selv om det er mye jobb og mye koordinering, så er det veldig lett å motivere seg til det. 

Avtalen med EU om å bidra i medisinsk evakuering ble nylig forlenget frem til jul. Både ut fra nyhetsbildet og i forhold til hva eksperter på krig spår om krigen i Ukraina, ser den ut til å bli langvarig. Asak og kollegene hans er forberedt på innsats også i 2023:

– Og hvis Ukraina ønsker det, og EU ønsker det, så tenker vi at vi skal kunne bistå, sier Asak.