Hvordan er det å slåss mot en fiende som ikke følger spillereglene?
Det skal ukrainerne som er på opplæring i Storbritannia snart erfare. Selv drilles de både i grunnleggende soldatferdigheter og regler for krig. Begge deler kan gi taktiske fordeler.
I Storbritannia bidrar nå norske instruktører i et treningsopplegg som er kantet med et helt annet alvor enn mange andre oppdrag de har hatt. På fem uker skal ukrainske håndverkere, historielærere og taxisjåfører bli til soldater, i stand til både å overleve selv, og kunne ta ut fiender.
På pensum står også leksjoner i krigens folkerett. Krigens folkerett er regler som regulerer hvordan parter i en krig og væpnet konflikt kan oppføre seg. Ukrainerne skal etter endt treningsopphold rett videre til Ukrainas frontlinje og møte en fiende som ikke alltid følger de reglene ukrainerne nå blir drillet i.
Krigens folkerett er i utgangspunktet et initiativ for å prøve å regulere menneskelig ondskap
Lars, nestkommanderende for de norske instruktørene som trener ukrainske soldater.
Krig er et helvete
– Krigens folkerett ble til som en vond erkjennelse av at krig er et helvete for dem som tar del i den. Den er i utgangspunktet et initiativ for å prøve å regulere menneskelig ondskap, sier Lars, som er nestkommanderende for de norske instruktørene som trener ukrainerne. Vi bruker kun fornavnet hans av sikkerhetshensyn.
Både Lars og de andre norske instruktørene som trener ukrainerne, kommer fra Telemark bataljon, og fra andre avdelinger i Brigade nord.
– Krigens folkerett er rett og slett internasjonale regler for krigføring. Alle statlige aktører skal forholde seg til disse reglene, sier Lars.
For alle stater som vil bli oppfattet som legitime, er det viktig at soldatene handler i tråd med disse reglene. Utøvelse av makt som går utover krigens folkerett, kalles kort og godt for krigsforbrytelser.
– Soldatene vi trener her skal for det første lære hva som gjelder. De skal skjønne hva de har lov til, og hva de ikke har lov til, å gjøre. Det handler om hvordan de, på et lavt nivå, skal håndtere jussen i krig, sier Lars.
Fakta: Krigens folkerett
- Krigens folkerett er regler som gjelder når krig eller væpnet konflikt er i gang. Den bygger på en balanse mellom to ofte motstridende hensyn; militær nødvendighet og humanitære hensyn.
- Formålet med krig er å nedkjempe og vinne over en fiende. Folkeretten regulerer midlene dette målet kan nås ved hjelp av. Det kan f eks være begrensning av tillatte kampmidler.
- Humanitære hensyn er spesielt relevant når det kommer til regler som handler om beskyttelse og behandling av sivile eller personer som er tatt til fange.
- Stridende parter skal unngå sivile mål eller vilkårlig ødeleggelse av eiendom.
- Folkeretten sikrer også at i en krig har alle skadede rett på behandling, uavhengig av hvilken side de har i konflikten.
Kilde: https://snl.no/krigens_folkerett
Opplæring i krigens folkerett – like viktig som våpenhåndtering
Treningsopplegget i Storbritannia er en hel rekruttskole komprimert ned til fem uker.
Storbritannia står bak opplæringen som har fått navnet Operasjon Interflex. Britene har satt som krav at krigens folkerett inngår i all opptrening som allierte nasjoner bidrar med. Det er like viktig som opplæring i bruk av materiell og utstyr, og like viktig som å øve på vakt og sikring og graving av stillinger.
Først får ukrainerne teorileksjoner i ulike temaer, før de driller på det de har lært. Når de lærer om sanitet, blir de drillet i det de har lært gjennom å trene på skadebehandling i praksis.
Etter krigens folkerett skal alle skadde behandles og prioriteres på lik linje – uavhengig av om de er egne soldater eller fiendens. De som trenger hjelp først, uavhengig av om de er fiender eller ikke, skal ha hjelp først.
– Det er enkle eksempler på hvordan dette treffer dem i praksis, og som vi fokuserer på i opptreningen. For det er sånne ting de sannsynligvis vil møte på. Ikke de sinnssykt vanskelige juss-tvistene, sier Lars.
Krigens folkerett – viktig byggestein i all krigføring
Ukrainerne skal ut i krig mot en motstander som ikke alltid følger krigens folkerett. De norske instruktørene får av og til spørsmål fra ukrainere om hvorfor de skal bry seg om folkeretten når fienden ikke gjør det. Da er instruktørene nøye med å forklare hva som ligger i den profesjonelle soldatrollen, og at krigens folkerett er en viktig byggestein i all krigføring.
– Hvorvidt de får med seg alle paragrafene i Genèvekonvensjonene er jeg ikke like opptatt av. Det er jeg vil, er at de skal forstå at de er profesjonelle soldater. Og at profesjonelle soldater følger loven, og at de skal kunne leve med det de gjør resten av livet sitt.
Taktiske fordeler av undervisningen
Undervisning i krigens folkerett gir også noen taktiske fordeler, ifølge de norske instruktørene. For eksempel hvis russerne vet at ukrainerne behandler krigsfanger på en human og ordentlig måte, kan det være mer fristende å overgi seg enn å bli drept.
– Og motsatt, hvis de vet at de blir mishandlet, torturert, lemlestet og drept om de overgir seg, så kommer de ikke til å overgi seg. Da blir det vanskeligere å vinne denne krigen, sier Lars.
Har laget tre huskeregler for ukrainerne
De norske instruktørene koker «pensum» ned til en trepunkts huskeregel som skal være lett å ta fram når situasjonen krever det: Er det lov, er det lurt og kan du leve med det du gjør i etterkant?
– Du har liksom ikke tid til å finne fram Genèvekonvensjonene og slå opp i paragraf det ene eller andre når du står der på slagmarken. Vi sier at de må følge hjertet og spørre seg selv disse spørsmålene, sier Lars.
– Soldatene skal leve resten av livet sitt med det de har gjort i denne krigen. Og det er vanskeligere hvis du har begått krigsforbrytelser, eller gjort ting som du angrer på, sier Lars.
Instruktørene vet de er presset på tid disse ukene. Det skjer en kontinuerlig erfaringsutveksling mellom både de norske instruktørene, erfarent ukrainsk befal som følger de ferske soldatene, og soldatene selv. Opplegget tilpasses og justeres. Lars skulle helst hatt mer tid til å trene de ukrainske soldatene
– Men det får vi ikke. Så da er fem uker veldig mye bedre enn ingenting. Noen ganger kan det være nok med ett minutt hvis det minuttet er riktig, sier han.
