Morten hjelper F-35 med å finne ukjente fly
Hver gang et ukjent fly nærmer seg norsk luftrom, rykker F-35 ut for å finne og dokumentere det. Men jobben hadde blitt langt vanskeligere uten Morten og kollegaene på Sørreisa.
– Vi har lang erfaring med QRA–beredskap (Quick Reaction Alert), forteller Morten. Han er en av jagerflykontrollørene inne i fjellet på Sørreisa, som opererer og utfører oppdrag sammen med F-35 flygerne under deres QRA-oppdrag.
Døgnet rundt blir det norske luftrommet overvåket av kontroll og varsling på Luftforsvaret stasjon Sørreisa. I over 60 år har Norge løst NATO-oppdraget QRA, og nå har Forsvarets nye kampfly F-35 tatt over beredskapen.
– Vi bidrar til tidlig varsling av hendelser i luftrommet, slik at vi så kjapt som mulig kan sende ut kampfly for å identifisere fremmede luftfartøy, forteller jagerflykontrollør Morten.
Luftforsvarets kontroll- og varslingssenter CRC Sørreisa holder øye med luftrommet over og rundt Norge, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. I fire år har Morten jobbet som jagerflykontrollør på Sørreisa. Varslingsteamet lokaliserer og identifiserer flyaktivitet ved hjelp av radarer og sensorer plassert rundt om i hele Norge.
– Vi er på kontinuerlig beredskap, og underlagt NATO når vi utfører QRA-oppdrag. I vårt daglige virke har vi dialog og koordinering med NATO, fortsetter Morten.
Dersom et uidentifisert fartøy nærmer seg norsk luftrom, er det jobben til personellet på CRC Sørreisa å varsle videre til Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) på Reitan og NATO-hovedkvarteret CAOC (Combined Air Operations Centre) i Uedem i Tyskland. Fra CAOC kommer det deretter ordre om at kampflyene skal ut på oppdrag for å identifisere de ukjente fartøyene.
%20NOR%20QRA_FOXHOUND%20C_001.jpg?quality=70)
F-35 på beredskap
På luftforsvarets base Evenes, er flygeren «Vapor» på QRA-beredskap for Norge og NATO. Som tidligere flyger på F-16, og nåværende flyger på F-35, har Vapor flere års erfaring med QRA. Samarbeidet med personalet på kontroll og varsling på sørreisa snakker han godt om.
– Når vi gjennomfører en scramble, er det jagerflykontrollørene som informerer oss om oppdraget. Vi har et tett og godt samarbeid, forteller Vapor.
Under en scramble (et oppdrag) holder jagerflykontrollørene en kontinuerlig dialog med flygerne i lufta, hvor de gir ut nødvendig informasjon for å kunne utføre QRA-oppdraget.
– Jagerflykontrollørene dirigerer oss mot målet vi skal identifisere. Vi snakker over en gradert linje, hvor vi får informasjon om hvilken høyde vi skal ligge på, og i hvilken retning vi skal fly for å finne luftfartøyet. De informerer oss også om andre luftfartøy i området vi flyr i, forteller Vapor.
Idet flygerne finner målet, tar de selv over. Med Norges kraftfulle femtegenerasjons kampfly blir det samlet inn informasjon om det ukjente fartøyet. Dette inkluderer type fartøy, halenummer, antall og type våpen, posisjon, høyde og retning. I tillegg blir bilder tatt for dokumentering og videre analyse.
Et avansert kampfly
Identifisering og avskjæring av ukjente luftfartøy er enklere enn noen gang tidligere. Med F-35s avanserte kapasiteter er Norge og NATO klare for å løse mange flere oppdrag enn tidligere.
I tillegg til økt utholdenhet har F-35 svært kapable sensorsystemer, som fanger opp informasjon i området rundt kampflyet. Med F-16, som tidligere var på QRA-beredskap, ble den samlede informasjonen fra sensorene fremvist på flere separate skjermer i cockpiten, hvor flygeren selv måtte sette sammen informasjonen. I motsetning til F-16, har F-35 betydelig større evne til autonom oppdragsløsning.
– Den autonome kapasiteten går ut på at kampflyet sammensetter informasjonen i et samlet bildet til flygeren. Dette effektiviserer bearbeidingen av taktisk informasjon og lar oss bruke hjernekapasitet til å ta raske og gode avgjørelser, forteller Vapor.
F-35 kan bevege seg nærmere motstanderens sensorer uten å bli oppdaget, enn det F-16 kunne. Denne lavsignaturen gjør at oppdrag med et høyt trusselnivå kan løses med betydelig mindre risiko og økt overlevelsesevne. Lavsignatur gir en stor fordel både i luftkamp og operasjoner mot bakketrusler, og er blant annet mulig fordi F-35 bærer våpen inne i flyet, noe som gir en stor fordel både i luftangrep og mot bakke trusler.
– Lavsignatur gjør det mulig for oss flygere å beholde vår operativ evne. Våre femtegenerasjons kampfly har blant annet infrarøde sensorer som plukker opp varme, og kan oppdage missiler hos motstanderens luftfartøy, forteller Vapor.
F-35 sikrer økt overlevelsesevne også for andre allierte luftstyrker og er dermed en etterspurt kapasitet i alliert sammenheng. Mulighetene for et godt samarbeid mellom F-35 og andre kampfly er store.
– Når vi er i luften, deler vi informasjon på tvers av nasjoner, slik at vi spiller hverandre gode. Sammen er det mye lettere å utføre oppdraget, forteller Vapor.
Siden F-35 tok over QRA-beredskapen i januar 2022, har det blitt registrert åtte såkalte scrambles der norske F-35 har vært på vingene for å identifisere ukjente fartøy i norsk luftrom. Fartøyene identifiseres og følges videre ut av Norges interesseområder ved hjelp av F-35s toppmoderne systemer.
