2021.05.06_JS_6375

– Vi skal vise at Norge har evnen til å forsvare Finnmark

Oberst Tomas Beck (50) mener han har et av de mest meningsfulle oppdragene i Forsvaret.

Utenfor kontorvinduet i Porsanger leir ser obersten beltevognene til Kavalerieskadron 2 rulle ut mot enorme Halkavarre skyte- og øvingsfelt.

På en oppstillingsplass like ved, gjør en tropp soldater seg klare til å marsjere ut på dagens øvelser. Og i det nyoppussede kontorbygget han sitter er folk travelt opptatte med planleggingen av fremtiden til Forsvaret i Finnmark.

Det yrer av liv og virksomhet igjen i Garnison Porsanger, selve hjertet av Finnmark landforsvar (FLF). 

Sjef i ett år

Siden juni 2020 har Tomas Beck vært sjefen for den store styrkingen av landmakten i vår nordligste landsdel, som i luftlinje strekker seg 300 kilometer fra gamle Troms fylke i vest til russergrensa i øst. På vei er det betydelig lengre.

– Jeg mener vi har et av de mest meningsfulle oppdragene nå. Vi er her og driver operasjoner hver dag, sier Beck entusiastisk.

Han er tilbake til en operativ hverdag etter flere år med langsiktig og strukturell planlegging i hærstaben. Her i Finnmark får han kjenne på det geopolitiske. På spenningene mellom øst og vest, der både russisk og alliert aktivitet foregår i sjøen og i lufta rundt ham.

Selvfølgelig skulle han ønske det var lavspenning, at det ikke var behov for en opprusting i Finnmark. Men å være her og kjenne at han gjør en forskjell, det er et oppdrag med mening.

– Vi skal vise at Norge har evne til å forvare Finnmark, som den mest utsatte delen av Norge. Og det er jeg sikker på at noteres på den andre siden av grensa, mener han.

Finnmark landforsvar

  • FLF består av Garnison i Porsanger (GP), Garnison Sør-Varanger (GSV) og Heimevernet i Finnmark (HV-17).
  • I Porsangmoen leir bygges Hærens avdeling Porsangerbataljonen opp, som per i dag består av kavalerieskadron 2,  en kampstøtte-eskadron, og stab. Innen 2025 skal det etableres ytterligere en kavalerieskadron. Per i dag ca. 200 soldater og ansatte, som dobles innen 2025.
  • Grensevakten på GSV har i dag to grensevaktkompaniter, et nytt jegerkompani, kampstøtte-eskadron og et utdanningskompani. Består av ca. 800 soldater per i dag, økes med ca. 100 innen 2025.
  • Heimevernet har i dag en styrke på ca. 1600 soldater og ansatte, som skal økes til ca. 2000 innen 2025.

Beck jobbet i Forsvarsdepartementet under utarbeidelsen av Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) i 2015, og Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) i 2016.

Da landmaktsproposisjonen ble vedtatt i 2017 var han faktisk i Porsangmoen leir. En leir som da bar preg av lite aktivitet og forfall.

– I fjor da jeg kom opp var det veltrimma plener, det var ryddig og aktiviteten var en helt annen. Det var gøy å se, forteller Beck.

Investerer i personellet

Fram mot 2015 skal det investeres mer.

Investerer 1,3 milliarder

  • I tettstedet Lakselv, to mil nord for Porsangmoen, skal det bygges 25 boenheter, fra to-roms til fulle familieboliger. Ytterligere 19 er under planlegging.
  • På utsiden av leiren starter byggingen av 72 kvarter (hybelleiligheter) til pendlere høsten 2021.
  • Ny kaserne med sengeplass til ca. 200 soldater. Byggestart høsten 2021.
  • Kommer: Ny sykestue, nye flerbrukshaller (for materiellet til Porsangerbataljonen), nye kontorplasser.
  • Ny infrastruktur i bakken: varme, vann og avløp, fiber og strøm.
  • En ny idrettsplass på utsiden av leiren er under planlegging, men mangler finansiering.

– Boliger og mannskapsforpleininger prioriteres høyt. Evnen til å rekruttere folk og få de til å bli er det viktigste. Jeg spår at GP blir et utrolig bra sted å tjenestegjøre, sier Beck.

På den operative siden ser han et Forsvaret i nord som er i ferd med å reise seg.

Den ulikheten i de tre avdelingene GSV, GP og HV byr på, og kombinasjonen av disse, mener Beck blir det store styrken i Finnmark. Han kaller det en fleksibel verktøykasse som skal kunne håndtere alt fra det tenkelige til det utenkelige. Fra jordras og pandemi, til en uforutsett hendelse fra en fiende.

– Poenget er at AS Norge har gjennom FLF betydelige ressurser. Som kan trekke på en brigade i Troms og overføre styrker derfra, til å kunne understøtte spesialsoldater om Hurtigruta skulle bli kapret, forklarer sjefen.

Det nye jegerkompaniet i GSV skal ikke være bundet opp i grenseoppdraget, men kunne operere i terrenget og rapportere om hva som skjer. Samtidig får den nye eskadronen lengst øst i Finnmark tilført luftvern, som ikke bare vil kunne hindre en fiende tilgang, men også påføre tap.

– Selve rosinen i pølsa er Heimevernet. De har kontakter inn i lokalt næringsliv, i lokalt foreningsliv, de kjenner kulturen, og har et tett samvirke med lokale kommuner. Ikke minst har HV ressurser jeg bare kan drømme om. Det er ikke mye HV-strukturen ikke kan skaffe i en krisesituasjon, forklarer Beck.

Godt samvirke med resten av Forsvaret

Sist, men ikke minst, trenes det på tvers av de øvrige forsvarsgrenene for å dele situasjonsforståelse og kunne utnytte hverandres kapasiteter til det fulle.

Tidligere i år deltok soldater fra FLF under øvelsen «Arctic Fires» sammen med Sjøforsvarets korvetter. Hvert år kommer også norske jagerfly for å øve med FLF, der soldater herfra bistår pilotene med å ta ut mål på bakken.

– Med den styrken vi har, og det FLF kommer til å bli, vil jeg hevde vi kan operere i et bredt spekter. Med vår tilstedeværelse er det en del opsjoner som ikke lenger vil være mulig for en fiende, slår obersten fast.