De tok imot evakuerte: – Det mest meningsfulle jeg har vært med på
I løpet av en intens uke tok Hærens hurtige reaksjonsstyrke imot flere hundre Kabul-evakuerte i Tbilisi i Georgia. Oppdraget har vært uvant, men givende.
Meldingen kom plutselig: Hærens hurtige reaksjonsstyrke skulle til Tbilisi i Georgia for å ta imot personer med norsk tilknytning som har flyktet og blitt evakuert fra Kabul. De rykket ut på få timer 18. august, og en ukes tid etter var det intense oppdraget over. Natt til tirsdag 31. august kom de hjem til Oslo.
Den 50 soldater store hærstyrken ser nå tilbake på et annerledes, givende og betydningsfullt oppdrag.
Løytnant Morten Neby Løvlien har vært sjef for sanitetsbidraget i Task Force Tbilisi. Med barn på halvannet år hjemme har det vært ekstra spesielt å se alle barna komme ut av flyene, og inn på det norske mottaket på flyplassen.
– Vi har møtte veldig mange barn som vi ikke engang kan forestille oss hva har vært gjennom de siste dagene. Flere er foreldreløse. Det gjør noe med deg, men det er det mest meningsfulle jeg har vært med på i karrieren, sier Løvlien.
Dette er ikke et oppdrag de har trent på. Her det menneskelige aspektet vel så viktig som den militære utdannelsen. Det handler om å gi utslitte mennesker trygghet og la utslitte voksne få sove et par timer før de skal videre med neste fly. Det har soldatene gitt dem med å leke og passe på barna deres.
– Det har vært godt å være en liten del av å gi disse menneskene en ny mulighet. De kommer til å få en helt annen hverdag og trygghet fremover, sier han.
Desperat kamp
På oppdrag fra Utenriksdepartementet bisto Forsvaret med å evakuere rett over 1100 sivile fra Afghanistan til Norge. Evakueringen ble avsluttet 26. august. En av dem som klarte å komme seg på et av de norske flyene, var Jacob Zia (24) og hans kone og barn. Han har bodd i Norge i 13 år, men da han forstod hva som var i ferd med å skje i Afghanistan, dro han til Kabul for å hente kone og barn.
Han kjempet en flere dager lang kamp for å få familien inn på flyplassen i Kabul, slik at de kunne bli evakuert til Norge. Til slutt lykktes de.
Da Hærens skribent og fotograf møtte ham i Tbilisi, hadde han enda ikke fått senket skuldrene.
– Min kone og barn skal ikke leve under sharia. De siste dagene har vært et helvete. Det tok flere dager fra vi dro til vi kom oss inn på flyplassen, sier han.
Han er så hes i stemmen at det er vanskelig å få ut ordene uten å hoste kraftig. I lang tid stod han utenfor gjerdet i Kabul og ropte «Norway» det høyeste han klarte.
– Jeg er utrolig glad for at de er med meg, og at vi skal til verdens beste land å bo i. Der det er frihet, og alle er like. Jeg har så utrolig stor respekt for det norske forsvaret for dette. Jeg er veldig takknemlig, sier han.
