Kapittel 3 - Belastninger knyttet til tjeneste i Afghanistan

Belastningene knyttet til tjenesten er svært forskjellig fra person til person. Tjenesten i seg selv kan være en belastning. Vanligvis innebærer den et halvt års intense forberedelser i Norge og et halvt års tjeneste i operasjonsområdet i Afghanistan, med alt dette medfører av fravær fra familie og hjem. Risiko for liv og helse har variert fra år til år, grovt sett økte spenningsnivået fra 2006 og var relativt høyt helt frem til bidraget ble trappet ned i 2012. Enkelte kontingenter har vært spesielt hardt belastet.

Det er godt dokumentert at hendelser der man er truet på livet øker risikoen for helseplager i etterkant. Denne typen belastninger innebærer et spenn av situasjoner fra å bli utsatt for granatnedslag i leir, til regulære kamphandlinger der man deltar i ildstrid. I nyere tid har man blitt oppmerksom på at hendelser som ikke innebærer fare for eget liv, men eksponering for andres lidelse og død, også kan utgjøre en traumatisk belastning som øker risiko for senere psykiske helseplager. Slike hendelser kan innebære å få sivilbefolkningens lidelse tett på seg, sanseinntrykk av død og skader på andre mennesker, eller at man kommer opp i moralsk belastende situasjoner.

I denne undersøkelsen er belastning målt ved at deltakerne har svart på 20 spørsmål (se Tabell 3.1) som beskriver et bredt spekter av potensielt traumatiske hendelser knyttet til tjenesten i Afghanistan. En enkelthendelse kan i noen tilfeller være nok til å skape senere psykiske plager, men man vet at gjentatt traumatisk belastning øker risikoen for en slik utvikling og vi registrerte derfor i hvilken grad soldatene ble utsatt for de ulike hendelsene. I Tabell 3.1 presenteres andelen veteraner som rapporterer å ha opplevd de beskrevne hendelsene minst én gang. Vi ser at 78,0 % rapporterte at de hadde tjenestegjort i et område med høyt trusselnivå, 43,5 % hadde opplevd å bli angrepet og 19,5 % opplevde at de i et øyeblikk trodde de skulle dø. Dette viser at mange deltakere har opplevd alvorlige hendelser.

Ettersom vi har spurt veteranene om hvor mye de har vært eksponert for de ulike hendelsene, kan vi beregne et totalmål på belastning for hver enkelt. Vi har gradert totalbelastning i fire grupper fordelt på mengden alvorlige hendelser hver person har opplevd. Personer som ikke har rapportert noen alvorlige hendelser er skilt ut i én gruppe. De resterende har vi delt i tre grupper (tertiler) basert på graden av eksponering for alvorlige hendelser. Dette gir oss følgende fire grupper av eksponeringsgrad: 1. Ingen alvorlige hendelser (n=468). 2. Lav eksponering (n=1780). 3. Moderat eksponering (n=2137). 4. Høy eksponering (n=1832). Fordelingen av eksponering i disse gruppene er presentert i Figur 3.1.