3 – Forsvarets rolle i dag og i fremtiden

◀︎  Kapittel 2  ◉  Til hovedsiden  ◉  Kapittel 4 ▶︎

Forsvaret skal beskytte Norges befolkning, territorium, selvstendighet og suverene rettigheter mot trusler utenfra. Trusselbildet er i konstant utvikling og medfører at kravene til Forsvarets struktur og innretning endrer seg over tid. Forsvaret må ha et langsiktig fokus tilpasset et omskiftelig miljø, med fleksibilitet til å omstille seg kontinuerlig i tråd med utviklingen.

Det norske forsvarskonseptet utgjør en helhetlig tilnærming til forsvaret av landet. Forsvarskonseptet beskriver hvordan forsvaret av Norge skjer langs tre parallelle hovedlinjer: den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateralt samarbeid med nære allierte. Forsvarskonseptet understøttes av et moderne og forberedt totalforsvar som bidrar til motstandskraft og utholdenhet mot tradisjonelle og sammensatte trusler.

Et sterkt nasjonalt forsvar som imøtekommer NATOs artikkel III bidrar til at Norge kan opprettholde innflytelse over egen sikkerhet og handlefrihet. Den nasjonale evnen er også en forutsetning for at Forsvaret har evne til å møte utfordringsbildet. Samtidig er støtte fra allierte styrker i rammen av NATOs artikkel V en sentral del av norsk avskrekking og forsvarsevne, noe som stiller krav til Norges evne til å motta og understøtte allierte forsterkninger. Tilsvarende må Forsvaret kunne stille styrker tilgjengelig til en alliert forsvarskamp i henhold til NATOs artikkel V både i og utenfor Norge, for å bidra til NATOs kollektive forsvar. I tillegg til bidrag til alliansen, må Forsvaret være forberedt på å bidra til internasjonal krisehåndtering i flernasjonale rammeverk som koalisjoner eller i regi av FN.

Det er sammenhengen mellom de tre hovedlinjene i forsvarskonseptet som utgjør Norges samlede avskrekkings- og forsvarsevne. Forsvarets struktur må ha et volum og en sammensetning som gjør det i stand til å gjennomføre styrkeproduksjon og nasjonale operasjoner, motta og integrere med allierte styrker, og bidra i operasjoner utenfor Norge samtidig. Samtidig vil det være viktig at Forsvaret er tilgjengelig til å bidra i samfunnets håndtering av hendelser og ulykker ved behov. Forsvarets struktur må inneha nødvendig ildkraft, mobilitet og utholdenhet for å gi tilstrekkelig fleksibilitet og evne til å møte dagens og fremtidens sikkerhetsutfordringer.

God og kontinuerlig situasjonsforståelse er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne reagere på oppdukkende situasjoner på en hensiktsmessig måte. Høyere spenningsnivå i våre nærområder øker betydningen av at Forsvaret har selvstendig evne til å drive etterretning for å etablere og vedlikeholde situasjonsforståelse, både på egne vegne og til støtte for NATO. Etterretningstjenesten har en særlig viktig rolle og skal bidra med situasjonsforståelse og beslutningsstøtte til militære og sivile norske myndigheter og allierte.

Forsvaret skal gjennomføre fellesoperasjoner, som betyr at innsats fra styrker i alle domener må samordnes for å skape utfordringer for motstanderen. Operasjonene ledes av et fellesoperativt hovedkvarter som kan planlegge og lede operasjonene på tvers av forsvarsgrener, domener og nivåer. Fellesoperasjoner er under stadig utvikling. Et mer sammensatt trusselbilde stiller større krav til helhetlige tilnærminger og samordning på tvers av domener og sektorer. Moderne teknologi, særlig innen våpen, sensorer og informasjonsteknologi, skaper stort potensiale for tett samarbeid. Utviklingen danner grunnlag for nye konseptuelle retninger, som NATOs konsept for multidomeneoperasjoner. Selv om multidomeneoperasjoner fremdeles handler om planlegging, ledelse og gjennomføring av fellesoperasjoner, bidrar konseptet til å utnytte potensialet som ligger i moderne teknologi og samvirke på en mer effektiv måte. Forsvaret må derfor følge utviklingen innen ny teknologi tett, særlig innenfor satellitteknologi, nettverksteknologi og behandling av store mengder data, for å sikre tempo i operasjonene og et godt beslutningsgrunnlag for politiske myndigheter og Forsvaret i fremtiden.

Cyberforsvaret og romvirksomheten får økende betydning for Forsvarets evne til å operere fellesoperativt. Cyberforsvaret skal opprettholde, drifte og beskytte Forsvarets informasjons- og kommunikasjonssystemer mot digitale trusler. I romdomenet må romvirksomheten opprettholde og styrke evne til kommunikasjon og navigasjon i hele Forsvarets operasjonsområde, og bidra med overvåking av norske interesseområder.

Forsvaret må ha kontinuerlig tilstedeværelse i prioriterte områder for å bidra til avskrekking, situasjonsforståelse, evne til å hevde norsk suverenitet og evne til å ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder. I landdomenet må Forsvaret ha tilstedeværelse med tyngdepunkt i nord, overvåkning av den norsk-russiske grensen, samt Kongevakt i Oslo. Gjennom Heimevernet må Forsvaret ha tilstedeværelse i hele landet og ivareta lokalkunnskap og samhandling med sivil sektor. Forsvaret må også ivareta beredskap for kontraterror og krisehåndtering. Evne til operasjoner i det maritime domenet er særlig viktig for å sikre tilstedeværelse og situasjonsforståelse i Norges store maritime interesseområder. Forsvaret skal ha tilstedeværelse samt håndheve jurisdiksjon og suverenitet i territorialfarvann, økonomisk sone og maritime interesseområder. I tillegg må Forsvaret overvåke og patruljere norsk og internasjonalt luftrom og maritime interesseområder, samt opprettholde kampflyberedskap på vegne av NATO. 

Forsvaret har flere ressurser som kan og bør støtte sivilsamfunnet i krevende situasjoner som større hendelser, ulykker eller katastrofer i og utenfor Norge. Denne støtten stiller krav til tett samarbeid mellom Forsvaret og sivile beredskapsaktører i rammen av totalforsvaret. Økende bruk av sammensatte virkemidler stiller også strengere krav til samarbeid.

At våre allierte er i stand til å operere sammen med norske styrker i et utfordrende arktisk klima og geografi er en forutsetning for det norske forsvarskonseptet. Forsvaret må derfor jevnlig være vertskap for trening og øvelser med allierte styrker i Norge. Militær aktivitet sammen med våre allierte viser vilje og evne til å stå sammen, og er med på å gjøre norsk avskrekking og NATOs nye forsvarskonsept troverdig.

Forsvarets avdelinger har de siste årene regelmessig deltatt i allierte operasjoner i våre nærområder. Deltakelsen setter oss i en posisjon til å påvirke alliert operasjonsmønster i en retning som er i tråd med norsk sikkerhetspolitisk tradisjon og interesser. I tillegg sikrer deltakelse at Norge fremstår som en ansvarlig aktør som tar sikkerheten i egne nærområder på alvor.

Forsvaret må være i stand til å gjennomføre høyintensiv strid både på egen hånd og sammen med allierte på kort varsel. Forsvaret må kunne trekke allierte styrker inn i en norsk forsvarskamp uten opphold og ha evne til å slåss tett og fellesoperativt med disse fra første stund. Forsvaret må legge til rette for at allierte forsterkningsstyrker kan komme seg raskt til Norge og støtte fremføring av disse styrkene til operasjonsområdet, enten det er i Norge eller i et av våre naboland. I tillegg til mottak og understøttelse av allierte styrker, innebærer dette å sikre sjøveier, mottaksområder, havner, flybaser og fremføringsakser. På noen områder må Forsvaret imidlertid være forberedt på å kjempe uten vesentlig alliert involvering over tid, og dette stiller krav til strukturens reaksjonsevne, volum og utholdenhet.

I krig mot en motpart som i økende grad opererer offensive og defensive våpensystemer med lang rekkevidde og høy presisjon, må Forsvaret alene eller sammen med allierte ha evne til å angripe motstanderens militære kapabiliteter og kritiske sårbarheter med langtrekkende ild fra både landjorden, sjøen og luften. Utviklingen innebærer strengere krav til ledelse av fellesoperasjoner, der effekten avhenger av tidsriktig og presist informasjonstilfang, sømløs deling av informasjon og hurtige beslutningsprosesser på alle nivåer, både nasjonalt og i en alliert ramme.

Forsvaret må ha evne til å forsvare mot angrep på militære og sivile mål. I tillegg til langtrekkende missiler, kan angrep komme i form av sabotasje, ubemannede systemer eller cyberangrep. Forsvaret må også kunne håndtere sammensatt virkemiddelbruk fra motstanderen, inkludert forsøk på påvirkning. Samfunnet er særlig sårbart for angrep med langtrekkende missiler. Forsvaret må derfor prioritere tilstrekkelig evne til å beskytte viktig militær og sivil infrastruktur og samfunnsfunksjoner mot angrep fra kryssermissiler, ballistiske missiler og ubemannede systemer.

Forsvaret må utnytte samfunnets samlede ressurser i forsvaret av Norge og nøkkelen til dette ligger i totalforsvarskonseptet. Bidrag fra totalforsvaret er avgjørende for å løse mange av Forsvarets oppgaver, slik som alliert mottak og logistikk. For å forsterke forsvarsevnen, utholdenheten og motstandsdyktigheten, må virkemidler fra ulike deler av samfunnet koordineres godt.

Forsvaret må ha evne til å delta i flernasjonal krisehåndtering i rammen av NATO eller andre multinasjonale rammeverk. Bidrag til NATOs stående styrker, operasjoner i utlandet og internasjonal innsats, er med på å fremme Norge som en relevant samarbeidspartner og styrker alliansens samhold.

I sum må Forsvaret være alliansetilpasset og fleksibelt nok til å kunne tilpasse seg endringer i sikkerhetssituasjonen og samfunnet som helhet. I tillegg må Forsvaret være moderne, relevant og ha tillit i den norske befolkningen. Oppgaver, struktur og økonomi må være i balanse. Forsvaret må ha en balansert evne til å avdekke trusler og forsvare landet og alliansemedlemmer i en fellesoperativ ramme mot trusler i alle domener.