Avslør falske nyheter
Falske nyheter eller «Fake news» har blitt et kjent begrep, men hva er det egentlig og hvordan kan du avsløre det?
Saken er fra heimevernsblad nr. 2 2022
Falske nyheter ligner gjerne på ekte nyheter, men de inneholder lite eller ingen fakta, og det kan være vanskelig å skille de fra hverandre. Sjansen for at du har kommet over falske nyheter på nett eller sosiale medier er stor. Det gjøres bevisst for at du som leser skal sitte igjen med en bestemt følelse eller inntrykk som forfatteren ønsker å spre. Det kan være for å påvirke deg og meningene dine, skape usikkerhet og uro i samfunnet eller tjene penger.
Fenomenet falske nyheter har eksistert lenge. Moderne tidsbruk av sosiale medier gjør spredningen enklere og det potensielle omfanget større. I tillegg blandes det med troverdige nyheter fra seriøse avsendere som også bruker sosiale medier, noe som kan gjøre det vanskelig å skille de ekte og falske nyhetene fra hverandre.
Falske nyheter som er basert på ren løgn er mye enklere å avsløre enn de som inneholder et snev av sannhet. Er det ren løgn, kan det enkelt faktasjekkes og avsløres. Hvis nyheten tar utgangspunkt i noe som er sant, men tilpasser hvilke fakta som presenteres blir det vanskeligere.
Falske nyheter kan lages om hva som helst
faktisk.no
Falske nyheter kan lages om hva som helst, men hensikten er ofte å påvirke leseren. Spesielt når store ting skjer, slik som presidentvalget i USA, Covid-19 og krigen i Ukraina. Da er det viktig å være observant på at man kan bli utsatt for falske nyheter for å påvirkes.
Konsekvensene av falske nyheter kan bli store. Tilliten til seriøse medier svekkes, og folk kan påvirkes til å begå alvorlig kriminalitet og sivil ulydighet i store grupper som igjen kan utgjøre en fare for demokratiet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utarbeidet en huskeregel for enklere å kunne avsløre falske nyheter: stopp, tenk, sjekk.
Kilde: DSB, faktisk.no og nettvett.no
STOPP
Vekker saken sterke følelser?
Saker som vekker sterke følelser, deles ofte av mange. En del nettsider publiserer derfor slike saker for å få mange klikk. Du bør være ekstra forsiktig med å dele saker som vekker sterke følelser.
Virker saken for utrolig?
Falske saker har ofte fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER og utropstegn! Vær bevisst på at en overskrift og et bilde ikke gir deg hele historien. Sjokkerende overskrifter som virker for utrolige til å være sanne, er ofte det.
TENK
Tror du på bilde?
Et bilde kan også lyve. Falske, nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er tatt ut av sin sammenheng. Moderne teknologi gjør det også enkelt å produsere falske video- og lydopptak, såkalte deep fakes.
Prøver saken å påvirke deg?
En sak har som regel flere sider. Du bør derfor være kritisk hvis bare én part slipper til. Sterke politiske budskap eller ekstreme påstander som spres, bør du undersøke nærmere.
SJEKK
Finner du saken andre steder?
Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Hvis ingen andre medier rapporterer om det samme, kan det bety at saken er falsk.
Hvem står bak saken?
Sjekk adresselinjen til nettstedet. Falske nyheter har ofte en nettadresse eller et utseende som ligner på en kjent nyhetskilde. Sjekk avsender og hva andre sier om kilden.
Hvem sprer ryktet?
Falske nyheter kan produseres av hvem som helst, men mye av det som spres i Norge har opphav i Russland.
Falske nyheter brukes ofte for å skape polariseringer i samfunnet slik at tilliten blant befolkningen svekkes. Selv om falske nyheter spres i Norge er det ikke et tegn på at det føres hybrid krig mot Norge av andre nasjoner.
Den eksakte hensikten med falske nyheter er vanskelig å fastslå, men det kan for eksempel være å spre desinformasjon for å påvirke nordmenns meninger, valg og holdninger. I september 2020 ble det spredt et rykte om at regjeringen etter et høringsforslag ville ha. muligheten til å sette Hæren inn mot Norges befolkning for å håndtere koronasituasjonen. Denne saken hadde norsk opphav.
Artikkelen var opprinnelig publisert på Steigan.no, men ble senere redigert og beklaget da det ikke fantes dekning for påstanden. Dessverre var skaden allerede skjedd, og «nyheten» ble ukritisk delt hundrevis av ganger på Facebook. Høringsforslaget dreide seg egentlig om å forlenge Forsvarets midlertidige mulighet til å innføre restriksjoner mot egne ansatte for å begrense smittespredning og opprettholde stridsevne.
Etterretningstjenesten skriver i sin ugraderte FOKUS-rapport for 2022 at fremmede stater gjennomfører påvirknings - aktivitet for å endre det offentlige ordskiftet, holdninger og beslutninger. Russland og Kina har over tid vist vilje og evne til innblanding i politiske prosesser i vestlige land. Russiske medier har forsterket eksisterende konspirasjonsteorier om biologisk krigføring og covid-vaksiner.
– De siste månedene har Russland forsøkt å påvirke meningsdannelsen i Vesten ved å framstille NATO og Ukraina som aggressorer i Ukraina-situasjonen. Russiske myndigheter har i lang tid bygd opp retoriske resonnement knyttet til både Ukraina, Vesten og NATO. Dette kommer til uttrykk i russiske medier, i offisielle uttalelser og i kanaler styrt av russiske myndigheter hver eneste dag. Mye er rettet mot et innenrikspublikum, men det legges også betydelig innsats i å nå publikum utenfor Russland. Informasjonsvasking, stedfortreder-medier og utnyttelse av den naturlige dynamikken i og mellom medielandskap er blant metodene som benyttes i forsøket på å prege debatten utenfor Russland, forklarer Etterretningstjenesten.
Det ble ikke avdekket forsøk på påvirkning mot stortings- og sametingsvalget i 2021. Det er likevel en del av normal - bildet at aktører med tilknytning til Russland sprer desinformasjon og et selektivt nyhetsbilde om Norge på sosiale medier og nettsider.
– Påvirkningsaktiviteten er liten i omfang og først og fremst rettet mot norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, med mål om å svekke oppslutningen om Norges NATO-medlemskap og det militære samarbeidet med USA, beskriver Etterretningstjenesten.
Kilde: Etterretningstjenesten, faktisk.no og «Folk og forsvar»
