Den avgjørende blikk-kontakten

Miljøterrorister

Scenarioet denne gangen er at fiskeriminister Bjørnar Skjæran er kidnappet av en gruppe «miljøterrorister» og en redningsaksjon er i gang på Rønvikleira i Bodø. Skudd er hørt og det er skadde personer i området. Ambulanse- og helsepersonell er allerede i gang med å behandle og evakuere, ved hjelp av Luftforsvarets redningshelikopter fra 330 skvadronen

De sivile beredskapsaktørene trenger hjelp fra Heimevernet og en bistandsanmodning går fra politiet til Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. De peker på HV-14 og det er derfor distriktssjef Henriksen denne onsdags formiddag gir sine ordrer videre til staben, som igjen setter i gang prosessen med å få innsatsstyrke Heron klar til innsats.

Ordremøtet til Heron går raskt unna. Innsatsstyrkesjef Fredrik Utnes gir sine siste føringer og soldatene laster opp. En lang kolonne rykker raskt ut til Rønvikleira i Bodø, som er et stort industriområde med kaianlegg hvor også Bodø jernbanestasjon ligger.

Sammensatte trusler

– Øvelse Nord hadde i år et sammensatt scenario. Vi spilte med sammensatte trusler gjennom at det ble iverksatt trusler og spenningsforhold overfor flere kommuner og en stor bedrift, forteller Erlend Hagenes, som er sjef for øvelsen.

Sammensatte trusler eller virkemidler omfatter et bredt sett av muligheter en fiende kan ta i bruk for å sette motstanderen ut av spill, og det kan også treffe deg som HV-soldat.

Det handler om bruk av mange ulike ikke-militære virkemidler for å oppnå strategiske mål. For eksempel cyberangrep, sabotasje, spionasje i cyberdomenet, økonomiske virkemidler, påvirkning av valg og den demokratiske samtalen i demokratiske land, strategiske oppkjøp av selskaper, spionasje; både industrispionasje og i utdanningsinstitusjoner. Med andre ord mange forskjellige virkemidler som kan brukes for å oppnå strategiske mål som alternativ til militær krigføring.

I øvelse Nord deltok politi, brann, helse, Forsvaret med blant annet Heimevernet, fire kommuner, statsforvalter, kunnskapsdepartementet, 330 skvadronen, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp Sanitet og Norske Redningshunder.

Sektorprinsippet

Sammensatte trusler og virkemidler er ment å ramme flere samfunnssektorer samtidig. Utfordringen kan være å skjønne at dette er et sammensatt angrep og ikke noe som bare rammer en sektor. Øvelse Nord har siden 2017 øvd på å oppdage og avslutte slike trusler.

– Sektorprinsippet står veldig sentralt i norsk forvaltning og min påstand er at det nye trusselbildet med sammensatte trusler viser sektortenkningens svakhet og sårbarhet ved at hybride trusler er sektorovergripende. Det gjør det desto viktigere for ulike sektorer, både sivilt og militært, å øve sammen. Det er viktig at de ikke bare øver sammen på taktisk nivå, men også på operasjonelt og strategisk nivå, mener Hagenes.

Sektorprinsippet betyr kort fortalt at den enkelte fagstatsråds konstitusjonelle ansvar videreføres også i en krisesituasjon. Det er det enkelte departement som har ansvaret for å håndtere en krisesituasjon som berører eget ansvarsområde og sørge for samordning med andre departementer for å sikre nødvendig krisehåndtering.

Øyekontakt

Under selve øvelsen er Heron fremme på møteplassen og innsatsstyrkesjef Utnes blir møtt av innsatslederne for politi, ambulanse og brann og gitt en rask statusoppdatering. Innsatslederen i politiet forteller hvor han vil ha Heimevernet plassert og hvilke oppgaver som venter. Blant annet skal soldatene sikre og beskytte ambulanse- og helsepersonellet mens de henter skadde ut fra de farlige områdene hvor terroristene fortsatt befinner seg i nærheten.

Det er nettopp disse fysiske møtene mellom beredskapsaktørene, hvor man ser hverandre i øynene og blir kjent, Hagenes mener er særdeles viktig.

– Så med dette lærer man å kjenne hverandres fjes og man lærer hverandres begrensninger. Den overordna målsettingen for øvelse Nord er felles situasjonsforståelse og tverretatlig kommunikasjon. Dette for å oppnå best mulig ressursutnyttelse for å berge flest mulig liv, sier Hagenes.

Dette bildet bekrefter sjefen for Heron.

– Den tette samhandlingen vi har hatt med de andre beredskapsaktørene på denne øvelsen er ganske nytt for Heron. Jeg ser for meg at totalforsvaret blir mer og mer aktuelt fremover, fordi vi er nødt til å spille på alle ressursene vi har i Norge og da er Forsvaret en viktig del av det. Jeg både håper og tror at Heron blir mer involvert i den tankegangen i framtiden, sier han.

Overalt – alltid

Øvelsesleder Hagenes bekrefter at HV-14 vil bli involvert i øvelsene de neste årene. HV er for viktig i beredskapsarbeidet til ikke å delta.

– I øvelse Nord øver vi med flere kommuner og det er ikke noen overdrivelse å si at Norge er et tynt befolket land og at beredskapen er smurt tynt utover. Og da er man avhengig av bistand fra Forsvaret inn i det sivile samfunnet. Og ved at HV faktisk er, som mottoet deres sier  overalt – alltid, gjør HV til en veldig naturlig samarbeidspartner for oss. Uten de sivile hjelpeorganisasjonene og Forsvaret, ville norsk beredskap vært betydelig spinklere, påstår Hagenes.

Adrenalinkick

Under øvelsen får Heron et nytt oppdrag. De skal hjelpe politiet med å beskytte ambulansepersonell som skal ta seg inn i en lagerbygning, hvor det er observert skadde mennesker. Oppdraget faller på tropp 1 og blant de fremste soldatene finner vi en konsentrert Kim André Andersen (22) fra Ørnes i Meløy kommune. Han synes dette er en veldig spennende og nyttig øvelse å delta i.

– Jeg kjenner adrenalinet slår inn og det er jo herlig, smiler Andersen, som har vært med i Heron siden oktober 2021.

– Det er også artig å samvirke med politi og ambulanse. De har sine metoder og vi har våre. Derfor tror jeg det er nødvendig og viktig at vi øver sammen. Dette for å få en forståelse for hvordan vi fungerer sammen og for å vite hvilke kapasiteter og kunnskaper alle har. Vi er ett samfunn og vi blir ikke sterkere enn det svakeste leddet og da er det greit å støtte hverandre på de områdene man kanskje ikke er like sterk selv, sier Andersen.

HV viktig verktøy

Øvelsen er over. Innsatsstyrkesjef Fredrik Utnes er godt fornøyd med hvordan Heron løste oppdraget.

– Vi er trent for å jobbe i urbane miljø, i bygg og utenfor bygg. Så taktikkene og teknikkene er kjent for Heron selv om dette var et litt nytt scenario for oss. Jeg synes vi løste oppdraget på en god måte og viste at vi er et godt verktøy for denne type oppdrag, slår Utnes fast.

Han får støtte fra øvingsleder Hagenes.

– Det er alltid rom for forbedringer, men det er også derfor man øver. Måten HV løste sin rolle på var fabelaktig god og jeg har aldri hørt så mye ros fra politiet og Nordland politidistrikt. En slik unison ros av samarbeid og felles oppgaveløsning kommer av at disse to organisasjonene har begynt å øve mer sammen, mener Erlend Hagenes.

Betalingsvilje

Hagenes trekker også fram at han har registrert at HV-ledelsen har tatt det militær-sivile samarbeid på alvor og at totalforsvarstanken har begynt å sildre inn i systemene.

– I tillegg har det gått opp for den jevne nordmann at Norge er et sårbart samfunn. Pandemien har bekreftet det og uro i Europa er en øyeåpner for alle beredskapssystemer, enten de er sivile eller militære, sier Hagenes og avslutter med en tese:

– Jeg tror at hvis det sivile samfunnet og skattebetalerne ser nytteverdien av økte bevilgninger til Forsvaret, som et bidrag til sin egen trygghet, stiger også betalingsviljen. Et synlig forsvar som bidrar til god krisehåndtering slik vi har sett under øvelse Nord, øker også betalingsviljen for økte forsvarsutgifter, fastslår øvingslederen.