Den nye normalen
Hva kan vi forvente av fremtiden? Selv Forsvarets egne forskere vegrer seg for å spekulere for langt i hvilke trusler vi vil stå overfor i det digitale domenet. Til det går utviklingen for fort, men trolig har vi bare sett starten.
Saken er fra heimevernsblad nr. 2 2022
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har gjennom flere år forsket på sammensatte trusler og cybersikkerhet, de har utgitt flere rapporter om temaet. Trolig har vi bare sett begynnelsen av noe som vil forsterkes og utvikles de neste årene. En teknologi i rivende utvikling betinger forskere som kan se trendene tidlig. Så hva venter oss – og er vi forberedt på det som kommer?
Sjefsforsker ved FFI, Stig Rune Sellevåg jobber blant annet med å se på hvordan totalforsvaret kan styrke sin forsvarsevne mot sammensatte trusler samt hvordan sammensatte trusler kan true forsvarsinnsatsen.
Det usannsynlig er sannsynlig
– Når det gjelder totalforsvaret vil jeg si det har skjedd mye positivt de senere årene og øvelsen Trident Juncture i 2018 lærte oss masse, sier Sellevåg.
Vi kommer tilbake til totalforsvar og evnen til å håndtere trusler senere i artikkelen, men vi starter altså i fremtiden. Hvilke sammensatte trusler står vi overfor og vil ny teknologi gjøre oss mer robuste eller mer sårbare?
– Vi lever i en tid der det som ble sett på som usannsynlig er blitt mer sannsynlig gitt den nye sikkerhetssituasjonen.
Stig Rune Sellevåg
– Det har vært et taktskifte når det gjelder digitale trusler og vi forventer at dette bare vil fortsette, særlig gjelder det angrep mot datanettverk, sier han. Cyberangrep treffer hele samfunnet. Særlig gjelder det de klassiske sektorene som er knyttet til sikkerhet, forsvar og beredskap, men også helse- og forskningssektoren, mener han.
– Dette forventer vi vil forsterke seg i årene som kommer og det vil ta tid for Norge å styrke seg innenfor cybersikkerhetsområdet.
Han tror økonomisk vinning er mye av drivkraften bak disse angrepene.
– Men.. man vet jo ikke helt heller. Hva skjer med dataene det blir tatt beslag i gjennom løsepengevirus? Blir de solgt videre til statlige aktører som ikke vil oss godt?
Etterretningsoperasjoner
Sellevåg mener også det er åpenbart at en del av de angrepene vi blir utsatt for er etterretningsoperasjoner. Ett eksempel er angrepet mot Stortinget for to år siden. Der ble e-poster, kontonummer, personnummer, bankinformasjon og andre personopplysninger fra ansatte og stortingspolitikere stjålet. I tillegg ble reiseruter, kontaktdata og forarbeid til behandling av politiske også tatt ut. Han tror også vi kan forvente forsøk på mer målrettede angrep i fremtiden. Angrep på enkeltpersoner.
– Teknologiutviklingen legger til rette for at det er mulig. Det samles inn mye data om hver og en av oss og selv om de mest sensitive opplysningene er beskyttet, ligger det meste åpent og tilgjengelig. Opplysninger om hva vi leter etter på nett, interesser og hvor vi er, er opplysninger som en aktør kan bruke om de får tilgang til dataene. Det er jo slik de store bedriftene tjener pengene sine – å tilby målrettet reklame. Dette kan selvfølgelig brukes mot oss, sier han.
– Det finnes aktører der ute som rett og slett ikke vil oss vel.
Stig Rune Sellevåg
Utfordrer samfunnssikkerheten
Stig Rune Sellevåg var hovedforfatter av rapporten «Samfunnssikkerhet mot 2030 – utviklingstrekk» som kom i 2020. Den søker å finne svar på hvordan verden og Norge kommer til å utvikle seg og på hvilken måte dette kan påvirke samfunnssikkerheten. I rapporten peker han på en del megatrender innenfor teknologi. Blant annet 5G, informasjonsteknologi og skybaserte tjenester, kunstig intelligens og stordata, tingenes internett, robotisering og autonome systemer og en rekke flere. Felles for disse er at de gir både muligheter og utfordringer for samfunnssikkerheten. Rapporten konkluderer med at et godt sivilt-militært samarbeid mellom aktørene i totalforsvaret, vil bidra positivt til Norges sikkerhet.
Utviklingen utfordrer altså ikke bare Forsvaret, men flere enn 500 ulike sivile aktører som utgjør totalforsvaret i Norge. I et foredrag i Oslo Militære Samfund 14. mars i år mente forskningsdirektør ved FFI, Janet Blatny at dagens totalforsvar er en god idé, men som mangler strategisk styring og prioritering.
– Som system er dagens totalforsvar ikke godt nok i dagens situasjon. Ansvaret er fragmentert på en rekke aktører i ulike sektorer uten tilstrekkelig samhandling. Det mangler en helhetlig, strategisk utvikling av totalforsvaret som helhet som koordinering av planer, kapasiteter, beredskap, ressurser og innsats. Det finnes ingen helhetlig, nasjonal tilnærming til forskning og utvikling for å sikre en kunnskapsbasert og metodisk oppbygning av totalforsvarets operative evne, slik det gjør for Forsvaret, fortalte Blatney.
Hun minnet om at FFI har bidratt med forskning og konkrete løsninger for totalforsvaret siden begynnelsen på 90-tallet, og slik sett står i en unik posisjon for å bistå i et slikt målrettet arbeid for å videreutvikle totalforsvaret i en krevende tid.
Bygg et psykologisk forsvar
Sellevåg mener en del av løsningen på denne utfordringen er å bygge et psykologisk forsvar i Norge slik vi hadde etter 2. verdenskrig.
– Med det mener jeg en vilje og motstandskraft i befolkningen og totalforsvaret for å møte disse truslene. Hvordan forebygger vi? Hvordan avslører vi forsøk på påvirkning? Altså en mer aktiv holdning til hele problemstillingen slik at vi kan komme det i forkjøpet, sier han.
I Norge har vi høy tillitt til hverandre og styresmaktene. Sellevåg advarer mot å la det bli en sovepute der folk slutter å bry seg.
– Det er fort gjort å ta ting for gitt å tenke at dette ikke skjer her. Den høye tilliten bør heller brukes til vår fordel og hele tiden sikre oss mot dette. Det finnes aktører der ute som rett og slett ikke vil oss vel. For HV-soldaten er det også viktig å ha kunnskap om dette. Blir de kalt inn vil de ofte være ute blant en befolkning som både er redde og usikre. De bør være de som gir gode råd og riktig informasjon til befolkningen, sier han.
