Påvirkningsoperasjoner fra andre stater

Kan være lovlig
Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST, sier at påvirkning ikke er noe nytt, selv om kanskje folk flest fikk opp øynene for dette etter det amerikanske valget i 2016. Da ble det hevdet at Russland drev påvirkningsoperasjoner for å sikre at Donald Trump vant valget.

– Det er ikke nødvendigvis ulovlig å drive med påvirkning. Andre lands etterretningsoffiserer oppholder seg i Norge under dekke av å være diplomater. De kan møte nordmenn for kanskje å påvirke dem og det trenger ikke å være ulovlig. Samtidig er det PST sin oppgave å påpeke om de går for langt, sier Bernsen.

Også på ulike nettsider og i sosiale medier kan det være vanskelig å bedømme om det er påvirkningsoperasjoner eller vanlige samtaler som pågår. Ny teknologi gjør det for eksempel mulig å sende ut tusenvis av meldinger fra ulike kontoer. Slike eksempler gjør det også vanskeligere å etterforske for PST.

– Det er også de to landene vi har mest fokus på, sier Bernsen.

PSTs nasjonale trusselvurdering (NTV) er en del av tjenestens åpne samfunnskommunikasjon der det redegjøres for forventet utvikling i trusselbildet.

Konspirasjonsteorier
I løpet av det siste året har aktører med tilknytning til russiske og kinesiske styresmakter spredt feilinformasjon og konspirasjonsteorier om koronapandemien. Selv om vi ikke har sett slike kampanjer særskilt rettet mot et norsk publikum, er nordmenn mest sannsynlig blitt eksponert for globale desinformasjonskampanjer i regi av russiske og kinesiske aktører.

– Påvirkningsoperasjoner kan undergrave befolkningens tillit til norske myndigheter.

– Slik påvirkning er noen ganger lovlig, andre ganger ulovlig, men den er alltid uønsket, heter det i rapporten fra PST.

Påvirkningsforsøk kan ta ulike former. Eksempelvis har Russland forsøkt å påvirke demokratiske prosesser i flere land. PST har på sin side ikke avdekket påvirkningsoperasjoner i regi av statlige aktører i forbindelse med fjorårets stortings- og sametingsvalg.

– Kinesisk påvirkningsaktivitet er godt dokumentert i vestlige land. PST kjenner til at aktører tilknyttet kinesisk etterretning benytter både lovlige og ulovlige metoder for å innhente informasjon i Norge. Dette er informasjon som også kan brukes i påvirkningsøyemed.

Vil endre loven
Akkurat nå er det ute et høringsforslag der Justis- og beredskapsdepartementet foreslår en endring i politiregisterloven som åpner for at PST i større grad enn i dag kan nyttiggjøre seg åpent tilgjengelig informasjon. Dette vil bidra til at tjenesten sikres gode nok virkemidler til å vurdere sannsynlig fremtidig trusselutvikling og hvilken risiko slike trusler innebærer.

– Vi ønsker i større grad å kriminalisere det, slik at vi kan samle inn mer data som vi kan jobbe med, sier Bernsen.

Han sier at folk flest ikke nødvendigvis trenger å forholde seg til påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater.

– Heldigvis er folk i Norge bra stilt til å stå imot påvirkning. Det er hovedsakelig fordi vi har et mangfold av media vi kan velge mellom, samt at vi har et høyt utdanningsnivå sammenlignet med andre land. Men vær kildekritisk når du er på nett eller leser deg opp på noe, er rådet fra Bernsen i PST.