Påvirkning med begrenset effekt

Lite fagmiljø

Denne saken skal ikke handle om Ukraina først og fremst - selv om det naturligvis er vanskelig å komme utenom. Derimot skal det dreie seg om påvirkningsoperasjoner mot Norge. Hvem som står bak, hvor omfattende de er, hva motivene er og på hvilken måte dette kan treffe soldatene våre. Men la det først være sagt; det er flere i det norske Forsvaret som har høy kompetanse på sammensatte trusler og påvirkningsoperasjoner, men det finnes ikke et samlet fagmiljø med ett telefonnummer du kan ringe for å få alle svar.

– Husk at det er politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvaret for å håndtere disse utfordringene i det daglige. Ja, det er små fagmiljøer i Norge, men fordelen er at det er lett å samarbeide på tvers av miljøene her hjemme. Det er mye lettere her enn i andre europeiske land, sier Karlsen lett irettesettende.

Som du kan lese mer om i dette bladet handler påvirkningsoperasjoner om å påvirke vår virkelighetsoppfattelse, holdninger og handlinger. De kan også ha som mål å legitimere ulovlige handlinger, ref. Russlands krig mot Ukraina og landets forsøk på å påvirke det amerikanske valget i 2016. Det handler ikke bare om falske nyheter og konspirasjonsteorier, men å stikke kjepper i hjulene for en åpen og kritisk debatt om viktige samfunnsspørsmål. Slike diskusjoner er krevende om vi ikke er klar over at vi kan bli manipulert av aktører utenfra.

– Gjennom alle tider har militære motstandere forsøkt å påvirke hverandre. «Panikkdagen» 12. april 1940 er ett av flere ekse

mpler på det, forteller Karlsen. Det var rykter om at Storbritannia skulle bombe Oslo. Dette førte til panikk og masseflukt fra hovedstaden. Ryktet viste seg senere å være satt ut av en tysk sabotasjegruppe, men de usanne opplysningene ble gjengitt i både svenske og britiske medier.

Begrenset publikum

Tilbake til vår egen tid sier Karlsen det i hovedsak er Russland som driver ulike former for påvirkning mot Norge.

– De er noe aktive i sosiale medier og driver et lite antall nettsteder som har et begrenset publikum i Norge. Disse er relatert til russisk etterretning. Jeg tror det er svært få i Norge som følger med på disse gruppene, men vi ser at noen alternative medier gjengir og deler artiklene. Det gjør jo at de får et større publikum enn de ellers ville hatt, sier Geir Hågen Karlsen. I tillegg nevner han russiske diplomater som er aktive i Norge.

– Diplomater og etterretningsagenter driver rekruttering og direkte eller indirekte påvirkning i Norge. Det er den historiske erfaringen at det har de alltid gjort og det er ingen grunn til å tro at de har sluttet med det. Dette fremgår jo også av de årlige trusselvurderingene fra PST, sier Karlsen.

Etter invasjonen av Ukraina tror han Russlands muligheter til å drive operasjoner i Norge er svekket.

– Det er jo ingen som vil bli assosiert med Russland nå. De har mye mindre innflytelse og færre muligheter til å nå ut til folk enn tidligere. Da tenker jeg spesielt på direkte rekruttering. Ett sted i landet de har mest potensiale er i nord. Det på grunn av historien, geografisk nærhet, handel og kulturutveksling. Dette er områder som utnyttes av russisk etterretning i dag som tidligere, men også dette er jo blitt begrenset som en konsekvens av krigen, sier han.

Trollfabrikker

Derimot er trollfabrikkene fremdeles aktive i Russland. De kom for alvor inn på den geopolitiske agendaen i etterkant av det amerikanske valget i 2016.

– Den mest kjente «fabrikken» er Internet Research Agency som ligger i St. Petersburg. Den vet vi veldig godt hvordan opererer for det ble avdekket i detalj etter valget i 2016 der Donald Trump vant. Det var en storskalaoperasjon med 80 personer på det meste som jobbet med påvirkning. De har såkalte trollfarmer i en rekke andre land også der det er lettere å skjule virksomheten, sier Geir Hågen Karlsen.

Året etter, i 2017, var det stortingsvalg i Norge. Det var usikkerhet rundt eventuell russisk påvirkning mot det norske valget slik erfaringen var fra USA. Geir Hågen Karlsen jobbet sammen med forskningsinstituttet SINTEF for å avdekke eventuelle påvirkningsoperasjoner inn mot dette valget.

– Våre funn i den undersøkelsen viste at det ikke var påvirkning i stort omfang mot Norge da. Det kan ha flere årsaker, men en av dem er nok at uansett hvem som blir statsminister i Norge, vil endringene i utenriks- og sikkerhetspolitikken være ganske små. I tillegg anses vi nok som mindre viktige enn for eksempel Sverige og Finland for å forhindre NATO-medlemskap. Det har jo feilet spektakulært, men det er selvfølgelig mer interessant å følge med på større NATO-land som Tyskland og Frankrike, mener Karlsen.

Undergrave kampviljen

En ting er Forsvaret. Sammensatte trusler er sektorovergripende og angår resten av totalforsvaret vel så mye. Oberstløytnanten sier han har holdt hundrevis av foredrag om dette temaet og opplever at interessen for å høre mer om dette er stor.

– Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet interesserer seg naturlig nok for temaet, men det er også helt andre etater og departement som nå ser at dette utgjør en reel trussel.

Om det skulle bli alvor her hjemme, må soldatene i Forsvaret kunne forholde seg til dette. Karlsen tror det første som angripes er forsvarsviljen.

– Det viktigste for HV-soldaten å forholde seg til er forsøk på å undergrave kampviljen og forsvarsviljen. Vi vil komme i situasjoner der ting er uklart og usikkert, og det vil fienden prøve å utnytte ved å få oss til å gi opp kampen. Dette kan skje med lovnader om en fredelig løsning eller trusler om total utslettelse om du ikke overgir deg. De vil neppe klare å nå frem i norske medier, men vil heller velge direkte kontakt gjennom sosiale medier. Du kan også risikere å få falske SMSer fra områdesjefen din om at du ikke skal kalles inn, som noen eksempler, sier han.

Så til slutt en påstand og erkjennelse Karlsen innrømmer undergraver hele hans virksomhet innenfor feltet.

– Hybride trusler og påvirkningsoperasjoner er et virkemiddel med begrenset effekt. Hvis det er ett sted du kan snakke om hybrid krig, er det Ukraina og særlig siden 2014 da russerne annekterte Krim. Men det har jo ikke gitt noe særlig effekt. Det har ikke virket og på langt nær skapt de effektene som de ønsket. Tvert imot; om noe har det bidratt til å øke motstand og misnøye med Russland, sier han.