Dette er truslene mot Norge

Det fastslo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i sin risikoanalyse som ble utgitt i februar 2019. Rapporten forsøkte å besvare følgende spørsmål: Hva er de alvorligste hendelsene som kan ramme Norge? Hvor sannsynlige er de, og hvilke konsekvenser kan de få?

– Til tross for inngående analyser av risiko og sårbarhet, vil det alltid være usikkert hva som vil skje i framtiden. Vi kommer til å bli overrasket igjen, sa Cecilie Daae, daværende direktør i DSB, i forbindelse med fremleggelsen av rapporten.

Skremmende rett

Da spådde de at konsekvensen av en pandemi i Norge som beskrevet i scenarioet i rapporten, vil bli svært store med om lag 8 000 dødsfall, 35 000–40 000 sykehusinnleggelser, svært store økonomiske tap og sosiale og psykologiske reaksjoner i befolkningen.

Ett år etter fikk de skremmende rett da koronapandemien traff hele verden, inkludert Norge. Heldigvis har de så langt bommet på antall døde og antall sykehusinnleggelser i Norge, men pandemien herjer i store deler av verden og svært mange har dødd. Helsevesenet i noen land er på bristepunktet av hva de kan håndtere. 

I «Analyser av krisescenarioer 2019» analyserte DSB 25 store sektorovergripende hendelser. Dette er tenkte, uønskede scenarioer. Disse hendelsene berører flere myndigheters ansvarsområder, og de kan dermed falle mellom flere stoler med hensyn til forebygging og beredskap. Krisescenarioene tar for seg de mest komplekse hendelsene som kan ramme samfunnsverdier som liv og helse, økonomi, natur og kultur, demokratiske verdier og territoriell kontroll.

Utfordrende trusselbilde

Etterretningstjenesten gir årlig ut trusselvurderingen «Fokus».

– Det mest slående ved trusselbildet Norge står overfor ved inngangen til 2021, er det store spennet. De tradisjonelle sikkerhetsutfordringene er endret, samtidig som nye kommer til. Kombinasjonen av ulike virkemidler, sivile og militære, åpne og fordekte, i det fysiske så vel som i det digitale rom, gjør trusselbildet utfordrende og sammensatt, sier viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i sin innledning til Fokus-rapporten, som du kan lese i sin helhet på Forsvarets sine nettsider.

Sjefen for E-tjenesten viser til at stormaktenes bruk av ulike virkemidler gjør at skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir mindre tydelig. 

– Sikkerhetsutfordringene er sektorovergripende. Spesielt i det digitale rom brukes virkemidlene kontinuerlig, tilpasset situasjon og spenningsnivå. Det understreker behovet for tett og godt samarbeid mellom Norges hemmelige tjenester, politi, forsvar og øvrige myndigheter, sier Stensønes.

Russland og Kina

I Fokus-rapporten vises det til at utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir en betydelig trussel mot Norge og norske interesser. Stortings- og sametingsvalget høsten 2021 er et nærliggende tilfelle der Norge kan bli utsatt for forsøk på påvirkning.

Russland har gjennomført påvirkningsoperasjoner under både europeiske og amerikanske valg, blant annet gjennom nettverksoperasjoner, provokasjoner og koordinert spredning av feilinformasjon. Atferden har ikke blitt endret av avsløringer. 

Også Kina gjør framstøt for å påvirke politiske prosesser i vestlige land. Bruk av økonomiske maktmidler, som insentiver, press og straffereaksjoner er utstrakt, og bruken av desinformasjon er trappet opp under koronapandemien.

Rapporten trekker også frem faren for terrorangrep og viser til at i 2020 økte antall islamistiske terrorangrep i Vesten for første gang siden 2017, samt at terrortrusselen fra høyreekstremister er økende.

Kartlegger infrastruktur

I rapporten Nasjonal trusselvurdering 2021 fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) oppsummerer man med at flere lands etterretningstjenester vil det kommende året bruke store ressurser på etterretningsaktivitet i Norge. Formålet er å innhente informasjon og påvirke beslutninger. Russiske og kinesiske tjenester vil utgjøre den største trusselen.

Nettverksoperasjoner vil utgjøre den største delen av russisk og kinesisk etterretningsaktivitet mot Norge. Digital spionasje er kostnadseffektivt og innebærer liten risiko sammenlignet med andre etterretningsmetoder.

I 2021 vil fremmede staters etterretningstjenester kartlegge norsk infrastruktur og forsøke å rekruttere kilder. Russiske etterretningsoffiserer vil bruke mye tid på å pleie kontakt med personer i Norge.

Gjennom oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv kan fremmede stater få tilgang til informasjon og innflytelse som det ikke er i Norges interesse at de får. Flere stater vil det kommende året forsøke å skaffe teknologi i Norge som de ikke har lov til å kjøpe.

Saken om Bergen Engines er et eksempel på dette. Nylig ble det kjent at Rolls-Royce inngikk en avtale om å selge Bergen Engines til det russiske selskapet TMH International. Hadde salget gått igjennom, vil det betydd at Sjøforsvaret kunne blitt avhengig av et russiskkontrollert selskap for drift og vedlikehold av en rekke fartøyer, inkludert nye kystvaktfartøyer. Det mener mange ville gitt det russiske selskapet tilgang til avansert motorteknologi som gjør fartøyer både raskere og mer stillegående. Salget er nå stoppet av regjeringen.

Ekstremisme

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme forventes fortsatt å utgjøre de største terrortruslene mot Norge. Det vurderes som mulig at både ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) trekker i sin rapport frem både et skjerpet digitalt risikobilde, økt risiko som resultat av pandemien og sammensatte trusler som utfordringer i risikobildet.

– Trusselaktører forsøker å utnytte sårbarheter i våre viktigste funksjoner, virksomheter og systemer. Det gjør de ved hjelp av et bredt utvalg virkemidler, som for eksempel avlytting, fysisk inntrenging, verving, oppkjøp og angrep via internett. Dette skaper et komplekst og skjerpet nasjonalt risikobilde, sier direktør Kjetil Nilsen i NSM til egne nettsider.

Digital risiko

Nasjonal sikkerhetsmyndighet vurderer de viktigste utfordringene til å være at det digitale risikobildet er skjerpet, pandemien har gitt økt risiko og at sammensatte trusler gjør oss sårbare.

Koronapandemien har resultert i raskt endrede behov for nye digitale løsninger som fjerntilgang og hjemmekontor. Dette har skapt endrede sårbarheter. Samtidig ser NSM at sammensatte trusler, ofte omtalt som hybride trusler rammer på tvers av sektorer og nivåer.