Hvordan skape et tettere samhold?

Saken er fra heimevernsblad nr. 3 2023.

I dagens samfunn hvor tempoet er høyt, digitalisering råder og vår oppmerksomhet er spredt i flere retninger, kan det oppleves som at det personlige båndet mellom individer er svekket sammenlignet med tidligere. Dette er et fenomen vi også kjenner igjen i Heimevernet som organisasjon og det er noe vi ønsker å gjøre noe med.

Hvordan sørger vi for at hver enkelt av oss ikke bare er ett tall, men en essensiell brikke i vår kollektive innsats?

Sjef Heimevernet har besluttet å etablere programmet «Min HV-avdeling», som skal bidra til å bygge og opprettholde en god og sunn avdelingskultur basert på de verdiene vi har og den egenarten som råder i HV. Hovedhensikten er at hver enkelt av de 40 500 soldatene i Heimevernet skal føle sterkere tilhørighet til samfunnsprosjektet Heimevernet og samhørighet med sine nærmeste soldater. Heimevernets våpenskole (HVVS) har fått oppdraget med å utvikle dette programmet og implementere det i hele Heimevernet i løpet av 2024.

Selv om dette programmet er under utvikling, er intensjonen klar: å fremme et trygt og åpent miljø i avdelingen der enhver soldat kan trives, vokse og yte sitt beste. Tilsvarende programmer kjøres nå i andre forsvarsgrener både overfor sine vernepliktige og fast tilsatte. Heimevernet har dog betydelige særtrekk som krever tilpassing av programmet, men samtidig har vi et fortrinn siden programmene bygger i stor grad på verktøy vi i Heimevernet allerede har anvendt i mange år. Styrt gruppeetablering hvor man blir bedre kjent med hverandre og etablerer felles kjøreregler samt programmert refleksjon, er begge uunnværlige verktøy på Heimevernets våpenskole og disse verktøyene har like bra effekt i en avdeling som på et kurs.

Implementering av et kulturutviklingsprogram i hele Heimevernet byr selvfølgelig på sine utfordringer. Tidskonkurranse vil utvilsomt være en av dem. For vår del på våpenskolen handler det om å utvikle et program som gir høy opplevd merverdi for alle og som lett kan brukes uten behov for støtte.

Samtidig tror jeg hovednøkkelen koker ned til lederskap. Ledere på alle nivåer må gå foran som gode eksempler med å legge til rette for programmet, motivere, følge opp gjennomføring og ikke minst selv gjennomføre programmet, igjen og igjen, for dette er en kontinuerlig prosess.

Det vil nok være like utfordrende å måle graden av suksess med programmet fra sentralt hold, men gjøres dette riktig, skal det være merkbart for den enkelte. Du vil merke det i omgangsformen i din avdeling, den enkeltes interesse i hvordan det går med hverandre og avdelingens felles evne til å ta tak i ting vi ikke synes er greit, for å få det til å fungere.

Til slutt; husk: Du er ikke bare «1 av 40 500». Du er en avgjørende brikke i vårt kollektive forsvar. Ditt bidrag, enten det er å holde deg selv og din utrustning klar, delta på treninger, utdanne deg, vise interesse for dine medsoldater eller adressere utfordringer – alt dette gjør en forskjell.