Langtidsplanen som løfter Heimevernet
Regjeringen øker Heimevernet fra 40 500 til 45 000 soldater. Årlig trening utvides, og det kommer nytt utstyr. I tillegg styrkes HVs evne til å beskytte objekter langs kysten, og til å ta et utvidet nasjonalt territorielt ansvar
Saken er hentet fra HV-blad 2. 2024
Stortinget gir sine oppdrag til Forsvaret gjennom langtidsplaner. Dette er regjeringens forslag til helhetlig videreutvikling av Norges forsvarsevne og forsvarssektoren. I april la regjeringen frem forslag til ny langtidsplan for årene 2025–2036.
– Her prioriterer regjeringen først å utbedre svakheter i dagens struktur for å tilrettelegge for videre vekst, sier oberstløytnant Werner Staurset som er sjef for planavdelingen (G5) i Heimevernsstaben.
– Samtidig ser vi en betydelig satsing innenfor fire hovedområder; fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet, økt kapasitet i Hæren og Heimevernet og økt evne til situasjonsforståelse. Planen baserer seg på en rekke faglige innspill og råd, blant annet forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023.
Økt evne til territorielle operasjoner
Heimevernets evne til å ivareta et utvidet nasjonalt territorielt ansvar videreutvikles.
– Vi ser et økt behov for å sikre Forsvarets avdelinger, baser og infrastruktur også mot sammensatte trusler, forteller oberstløytnant Werner Staurset.
Regjeringen anbefaler en styrking av HVs evne til å håndtere et økt og bredere sett av utfordringer. Heimevernet gis også en rolle i koordinering av frivillig innsats i krise og krig.
– Dette er et pågående arbeid som nå utvikles i tett samarbeid med hele totalforsvaret, sier Staurset. Områdestrukturen økes med flere soldater, som sammen med flere soldater i innsatsstyrkene styrker Heimevernets totale struktur vesentlig.
– Økningen skal påbegynnes raskt med en gradvis oppbygging mot totalt 45 000 soldater, forklarer Staurset.
Heimevernets territorielle operasjonssenter og distriktsstabene styrkes også for å kunne lede et heimevern i vekst med flere og mer komplekse oppdrag.
Mer trening og flere innsatsstyrker
Hele områdestrukturen skal trene mer, og med et tilstrekkelig antall dager hvert år. Noe av det første som prioriteres er personlig utrustning, våpen, avdelingsmateriell, flere kjøretøy og småbåter for å fylle og styrke vedtatt struktur. Heimevernets evne til å beskytte objekter langs kysten som kaianlegg, havner og maritim infrastruktur prioriteres. Heimevernets innsatsstyrker videreutvikles for økt fleksibilitet, mobilitet og utholdenhet.
– Etableringen av en innsatsstyrke i Tromsø (HV-16) som den trettende innsatsstyrken fortsetter og denne videreutvikles til en fullverdig innsatsstyrke særlig innrettet for beskyttelse av objekter langs kysten, forteller Staurset.
– I tillegg etableres tre nye innsatsstyrker; totalt seksten innsatsstyrker. Det etableres én ny innsatsstyrke i Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 - særlig dedikert til operasjoner i Finnmark. Det etableres i tillegg to innsatsstyrker i henholdsvis Bergenhus heimevernsdistrikt 09 og Trøndelag heimevernsdistrikt 12. Disse opprettes med evne til sikring av objekter langs kysten, understøttelse av alliert virksomhet og overvåking av sentrale deler av kystsonen. På lengre sikt innføres også dronekapasitet i innsatsstyrkene.
Luftvern og panserbekjempelse
HV-områdene ledes i dag av en områdesjef i en deltidsstilling. Områdene skal styrkes med ytterligere én stilling i samme stillingsbrøk for å understøtte områdesjefen i drift og ledelse av området. Heimevernet tilføres også bærbart kortholdsluftvern og panserbekjempelseskapasitet med prioritet til de to nordligste distriktene. Heimevernets evne til landmobilitet for sikring av allierte logistikklinjer styrkes gjennom investeringer i ytterligere feltvogner av tilsvarende type som allerede er i bruk.
– Sjømobil kapasitet skal styrke Heimevernets evne til sikring av objekter og infrastruktur langs kysten, i tillegg til å sikre områder for alliert mottak, poengterer oberstløytnant Werner Staurset.
