Krigshelten fra Brandbu
Jo Jørgen Stordal (44) mener vi kan lære mye av Birger Eriksen og hans lederskap på Oscarsborg natt til 9. april. Selv har Stordal en sentral statist-rolle i den nye norske storfilmen som spilles inn der det skjedde for 84 år siden.
Saken er fra heimevernsblad nr. 2 2024
Vinteren har sluppet taket i og rundt Oslofjorden og våren begynner omsider å bli varm. På Oscarsborg festning er det høy aktivitet. Det indre festningsverket i Oslofjorden, som årlig besøkes av flere enn 100 000 turister, er gjort om til et filmsett som yrer av skuespillere og statister. Innspillingen av filmen «Blücher» startet 9. april og forteller historien om det som skjedde akkurat her natt til 9. april 1940.
– Det er mye jobb, men samtidig veldig interessant og moro, smiler en litt møkkete, men også blid Jo Jørgen Stordal, som for anledningen er iført tidsriktig uniform.
Når vi besøker Stordal under innspillingen på Oscarsborg, har opptakene pågått en drøy ukes tid. Alle som har vært med på en filminnspilling vet at det er nitidig og tidkrevende arbeid og Stordal har til sammen ti opptaksdager på settet. Hvor mange sekunder eller minutter ferdig film det blir, aner han ikke.
– Jeg har bare et par replikker der jeg får brukt totendialekten min, smiler han.
Sentralt i historien om det tyske angrepet på Norge står festningskommandant Birger Eriksen og det dilemmaet den aldrende offiseren sto i, da ukjente fartøy trengte inn i Oslofjorden. Stordal, som selv har lang erfaring fra Forsvaret, forteller at dagens offiserer kan lære mye av Eriksen.
– Det er mye jobb, men samtidig veldig interessant og moro, smiler en litt møkkete, men også blid Jo Jørgen Stordal, som for anledningen er iført tidsriktig uniform.
Når vi besøker Stordal under innspillingen på Oscarsborg, har opptakene pågått en drøy ukes tid. Alle som har vært med på en filminnspilling vet at det er nitidig og tidkrevende arbeid og Stordal har til sammen ti opptaksdager på settet. Hvor mange sekunder eller minutter ferdig film det blir, aner han ikke.
– Jeg har bare et par replikker der jeg får brukt totendialekten min, smiler han.
Sentralt i historien om det tyske angrepet på Norge står festningskommandant Birger Eriksen og det dilemmaet den aldrende offiseren sto i, da ukjente fartøy trengte inn i Oslofjorden. Stordal, som selv har lang erfaring fra Forsvaret, forteller at dagens offiserer kan lære mye av Eriksen.
– Som befalingsmann mener jeg den største fienden er beslutningsvegring. Mange er redde for konsekvensene av sine egne avgjørelser og håper helst noen andre vil bestemme så du slipper. Det Birger Eriksen gjorde, med de opplysningene han da hadde, krevde stort mot, fastslår han.
44-åringen fra Toten er troppssjef i innsatsstyrke Grebe i Opplandske heimevernsdistrikt 05 og fikk en sentral statistrolle i storfilmen som trolig vil ha premiere på norske kinoer neste år. Stordal spiller rollen som sersjant Ragnvald Rækken. Hadelendingen var den første til å avfyre skudd mot den tyske krysseren.
Spiller krigshelt
– Alle klare?.... vær så god! Ropet fra regissøren gjaller utover borggården. Igjen er Oscarsborg festning i Oslofjorden under «angrep». De tyske bombene regner ned over festningsvollen etter torpederingen av krysseren Blücher noen timer i forvegen. Nede i gården råder kaos og forvirring der soldater og sivile løper i dekning mens jord og plankerester virvler opp i luften. Det er mye som skal klaffe for at filmopptakene skal bli autentisk.
– Jeg kjente jo til historien fra før, men jeg har fått større forståelse og enda mer respekt for oberst Birger Eriksen og hans lederskap nå som jeg har fått vært en del av dette, sier Jo Jørgen Stordal.
Det hele startet med at Stordals samboer kom over en annonse på Facebook der innspillingen søkte etter statister – gjerne med militær erfaring. Han syntes dette kunne være interessant å være med på og sendte av gårde en e-post. Etter noen kostymeprøver fikk han jobben, og ettersom Stordal også har lang militær erfaring, fikk han fort mer ansvar.
– Jeg måtte jo få strammet opp de andre statistene slik at de oppførte seg som soldater. Så det har blitt litt sluttet orden på plassen her. Nå er vi blitt en sammensveiset gjeng. I tillegg var jeg så heldig at jeg fikk lov til å spille sersjant Ragnvald Rækken som kom fra det samme området som meg i Oppland. Han skulle komme til å spille en viktig rolle i senkningen av Blücher, forteller Stordal.
Det første skuddet
Først litt grunnleggende historie om Ragnvald Rækken, Birger Eriksen og 9. april.
Rækken var pensjonert sersjant i Kystartilleriet og arbeidet som ligningssekretær på Brandbu i 1940. Utpå vinteren ble han innkalt til nøytralitetsvakt på Oscarsborg festning. Ettersom Rækken på det tidspunktet var 56 år gammel lurte han på om han kunne kalles inn som kanonkommandør på hovedbatteriet. Han fikk beskjed om at «så lenge krig var å befrykte» kunne
han det. Dessuten hadde han grundig kjennskap til skytset fra sin tidligere tjeneste. I dagene og ukene før 9. april gjorde Rækken det han kunne for å gjøre de mer enn 40 år gamle kanonene klare.
Da situasjonen natt til 9. april ble mer tilspisset, hadde Rækken ordre om å skyte så snart han hadde målet i siktelinjen. Det var Rækkens skudd fra kanonen «Moses» som skulle starte ildgivningen fra de andre batteriene. Ettersom det var mørkt og tåke denne natten måtte Rækken oppgi å bruke ordinære siktemidler. Han spurte derfor kommandant Birger Eriksen om tillatelse til å sikte langs kanonløpet. Det fikk han umiddelbart beskjed om at han kunne gjøre og da Blücher sèg ut av tåken, åpnet han ild. Virkningen av det 600 kilo tunge prosjektilet var voldsomt på så kort hold og førte umiddelbart til at Blücher ble satt i brann. Umiddelbart åpnet de andre batteriene opp på begge sider av Oslofjorden og dermed var Blüchers skjebne beseglet. Fartøyet gikk ned med besetning og utstyr ved Kaholmene, der Oslofjorden er på sitt dypeste. Dette forsinket invasjonen nok til at konge og regjering rakk å flykte fra Oslo.
Vek ikke
Historien om dramaet som utspilte seg i Oslofjorden natt til 9. april 1940 er nedtegnet i utallige bøker og beretninger. 84 år er gått siden dramaet, men at offiserer må ta avgjørelser med lite eller ingen informasjon er en tidløs erkjennelse.
– Det er noe jeg kan kjenne igjen fra jobben som troppssjef og mine erfaringer fra operasjoner utenlands. Beslutninger tas ut fra hvilken informasjon du sitter med. Du må hente inn så mye informasjon som mulig for å kunne ta de rette avgjørelsene. Noen ganger har du litt tid, men andre ganger haster det, men det verste du kan gjøre er å la være å ta en beslutning, mener Stordal.
Siden han ble delaktig i innspillingen av «Blücher» har han prøvd å sette seg inn i den situasjonen Birger Eriksen og underoffiserene sto i denne natten.
– Jeg tror de hadde erfaring og kunnskap nok seg imellom til å skjønne at de måtte handle. Men husk at Eriksen møtte motstand fra noen av sine egne befal også. Norge hadde inntil da vært nøytralt, så det å løsne skudd mot et ukjent skip var et alvorlig brudd på denne nøytraliteten. Eriksen hadde fulgt med på det som skjedde i Europa på den tiden. Han hadde fått meldinger tidligere på kvelden at skip var på veg inn Oslofjorden. Da han endelig tok en beslutning, vek han ikke en tomme, sier Stordal.
Inflasjon i filmer
Den norske motstandskampen under andre verdenskrig har for alvor vekket interessen til filmskapere her i landet. Tidligere har vi hatt filmer om Max Manus, Kongens nei, kampene i Narvik, den 12. mann og konvoiene til Murmansk. Snart kommer også historien om Gunnar «Kjakan» Sønsteby og altså Blücher.
For regissør Daniel Fahre har det vært en drøm siden barndommen å kunne lage en spillefilm om dramaet som utspant seg på Oscarsborg.
– Jeg har bestandig vært fasinert av denne historien og har lenge båret på en drøm om å lage film om dette. Filmen vil ta for seg dagene 8. 9. og 10. april og vil handle om det menneskelige dramaet og dilemmaet Eriksen og hans menn sto i da de fikk melding om at en ukjent og mørklagt flåtestyrke var på veg opp Oslofjorden, sier Fahre som bare har lovord om «sersjant Rækken».
– Det er veldig bra at Jo Jørgen har tatt ansvar for de andre statistene. Når de oppfører seg som militære gjør det alt mer troverdig, forteller han.
Ukraina
Stordal mener historien om Blücher er viktig å fortelle. De fleste tidsvitnene fra den gang har gått ut av tiden, men på nytt er det krig i Europa. Ukrainakrigen, som nå har pågått siden februar 2022, har satt sitt preg på sikkerhetssituasjonen i hele Europa.
– At vi aldri lærer, men det viser hvor viktig det er å prioritere beredskap. Der har Heimevernet mye å bidra med, sier Stordal.
– Som heimevernssoldat er jeg stolt av den jobben Heimevernet gjør med utdanning av ukrainske soldater både hjemme og ute, og dette viser hva slags kompetanse som bor i en slik organisasjon, fastslår han.
Til tross for lang fartstid i Forsvaret har han ingen planer om å henge fra seg uniformen med det første.
– Nei, det har jeg ikke. Jeg håper å kunne bidra som områdesjef en gang, men inntil videre blir jeg i Grebe. Jeg har vært i mange militære avdelinger, men innsatsstyrken er den beste. Den kunnskapen og motivasjonen mine medsoldater har finner du ikke mange andre steder, avslutter han.
