Norsk English
20240131-DSC_1747_KG

Store blødninger og nedkjøling dreper raskest

En norsk instruktør for ukrainske soldater oppfordrer lagførere i HV til å trene mer på MARCH-drill med fokus på M, A og H.

Saken er hentet fra heimevernsblad nr. 1 2024.

Tre ukrainske soldater og en norsk instruktør sitter tett bak i en beltevogn. Vinduene er dekket til og det er ingen måte å forberede seg på neste hump i det ujevne terrenget. Hele veien varierer det mellom opp, ned, høyre og venstre.

20240131-DSC_1809_KG

I beltevognen sitter «Knut». Han gir den ukrainske soldaten beskjed om å sette veneflon i markøren som ligger på båren. Soldatene får store øyne.

20240131-DSC_1809_KG

– Nå? I fart?

20240131-DSC_1809_KG

– Ja.

20240131-DSC_1764_KG

Markøren banner høyt i det nålen settes i armen hans, treffer blodåren og får blodet til å strømme ut over den bare huden. Å trene på å behandle pasienter i kjøretøy i bevegelse kan bli livsnødvendig når soldatene reiser tilbake til Ukraina.

20240131-DSC_1786_KG

– Det er viktig at de kan dette. Det er ikke sikkert det er tid til å vente med behandlingen den dagen de er i krig, forklarer «Knut».

Operasjon Gungne er en del av det norske bidraget til Ukraina og gjennomføres i Trøndelag. Her gir Heimevernet ukrainske soldater fagutdanning i ledelse, sanitet og skarpskyting. «Knut» underviser soldater som skal fungere som sanitetspersonell når de returnerer til Ukraina. Noen av soldatene kommer med erfaring både fra krigssituasjoner og sykehus, mens andre har kun grunnleggende soldatutdanning.

– Vi har folk som har vært medic siden 2014, da Krim ble invadert, og vi har folk som bare har to måneders tjeneste. De har kun grunnleggende soldatutdanning og har aldri holdt i en sprøyte før.

Selv om man skulle tro at lunsjen lett fant veien opp igjen bak i beltevognen, sitter «Knut» rolig og studerer det som blir gjort. Han peker og gir tilbakemeldinger underveis. Her kommer de mange timene på jobb bak i ambulansen godt med.

– Det unike med HV er at de som er her har både sivil og militær bakgrunn. Vi har afghanistanveteraner og folk som har vært i andre konfliktområder. Sammen blir det veldig bred og god kompetanse her. Det gjør at kurset får et høyt nivå. Denne brede kompetansen tror jeg ikke man får noe annet sted enn i Heimevernet.

20240131-DSC_1913_KG.jpg

Flyttet H i MARCH-drillen

De ukrainske soldatene skal gjennom et fullpakket program, men «Knut» trekker frem noe av det viktigste de lærer bort i løpet av kurset.

– Primært er det fokus på å få veldig gode enkeltmannsferdigheter. De må lære seg den standardiserte pasientundersøkelsen for å avdekke om det er livstruende skade og forhindre død. Vi trener mye, fordi enkeltmannsferdighetene skal gå på automatikk. Når ting skjer automatisk, blir du mindre stressa, og det frigjør kapasitet så du kan gjøre flere oppgaver samtidig som du prøver å berge livet til mennesker.

Soldatene skal ikke bare kunne drillene utenat, men de skal også kunne lære de nye kunnskapene sine bort til andre når de kommer tilbake til Ukraina.

På kurset blir soldatene en gang i uka testet på MARCH-drillen og får tilbakemelding dersom det er noe de må trene mer på. Instruktørene har også gjort en endring i den opprinnelige drillen forsvarspersonell i Norge skal kunne godt.

– Drillen er delt opp i bokstaver. MARCH, egentlig er H til slutt, men vi har valgt å ha H-en tidligere. Dette er fordi store blødninger og nedkjøling er det som forårsaker død fortest, forklarer «Knut».

Å flytte fokuset på hypotermi tidligere i drillen har blitt en norsk standard på grunn av det nordiske klimaet. Dette læres videre til ukrainerne, som også har erfaring med at flere soldater har dødd av hypotermi i løpet av krigens to vintere.

– Min opplevelse fra å ha vært i HV er at sanitet er noe som har vært veldig nedprioritert å trene på. Det blir trent for lite på å berge liv. Jeg oppfordrer alle lagførere i HV til å etterstrebe å trene på MARCH-drill, med fokus på M, A og H. Og Care under fire. Får de til de tingene, har man kommet veldig langt innenfor det å overleve når fienden skyter

Stolt av å jobbe som instruktør

– En medic har en stor oppgave i et lag. De skal være «mammaen» på laget. De skal sørge for at folk spiser, drikker, utføre «Sibir» og de skal følge opp når folk er skadd eller har gnagsår. I ytterste konsekvens skal de også bruke turnike for å stoppe store blødninger.

Han forteller at det blant instruktørene på kurset er stor takhøyde for å dele personlige utfordringer om hvordan jobben påvirker dem.

20240131-DSC_1929_KG

– Jeg som har jobbet i ambulanse i ti år har sett liv og død på godt og vondt i mange år. Det har nok gjort meg godt rustet til å kanskje ha et litt mer distansert forhold til den jobben ukrainerne skal gjøre når de drar herfra, tror «Knut».

20240131-DSC_2084_KG

Han er stolt over jobben de gjør og forteller at arbeidet har gitt ham et litt annet syn både på verden og hverdagslige problemer og bagateller.

20240131-DSC_1485_KG

– Vi er med å bidra til å endre Europas historie. Selv om det er ukrainerne som kriger for hele Europa, så gir vi vårt bidrag blant annet her i Trøndelag, forteller «Knut».

20240131-DSC_1485_KG

Han sammenligner bidraget med den opptreningen nordmennene fikk fra England under andre verdenskrig.

portretter

– Nå gjør vi det samme for Ukraina.

Selv om han synes situasjonen til ukrainerne er forferdelig, mener han den innsatsen de gjør for landet sitt og resten av Europa er viktig. Han er tydelig på at han ville gjort det samme for Norge.

– Vi må ikke ta friheten for gitt, avslutter han.