Emneside for LED2404 Militær idrett og trening som et ledelsesverktøy
Hva lærer du
Luftforsvaret er en organisasjon som skal løse komplekse og krevende oppdrag over lang tid i fred, krise og krig. Dette setter krav til fysisk og mental robusthet. Robusthet er det motsatte av sårbarhet, og forstås som evnen til å tåle påkjenning og stress. Begrepet benyttes på individnivå (resiliens), men også om team og organisasjoner. Historisk har Forsvaret anvendt Militær Idrett og Trening (MIT; tidligere kalt Fysisk Fostring) som en arena for å utvikle robusthet. I dag er dette aktualisert gjennom Forsvarssjefens plan for MIT (2020). Den beskriver følgende tre hovedhensikter med faget: (1) Styrke operativ evne gjennom økt fysisk kapasitet, (2) bidra til å styrke god helse for personellet og (3) bidra til økt trivsel og motivasjon.
Det er en tydelig dokumentert sammenheng i vitenskapen mellom trening/aktiv livsstil og helse, velvære, trivsel og prestasjonsevne. Litteraturen er mindre tydelig på hvordan dette kan utnyttes systematisk i organisasjoner. Emnet vil ha en helhetlig tilnærming til hvordan MIT aktivt kan brukes som et ledelsesverktøy for å påvirke Luftforsvaret i et helse-, organisasjons- og prestasjonsperspektiv som i sum påvirker Luftforsvarets evne til å løse egne oppdrag i fred, krise og krig. Dette vil også praktiseres i emnet ved at kadettene selv skal bruke MIT som verktøy for å utvikle egne ledelsesferdigheter, knyttet opp mot egen bransje.
MIT undervises parallelt med det selvvalgte fordypningsemne, men vil brukes aktivt som en praksisarena for læring og refleksjon i «Militær idrett og trening som et ledelsesverktøy». Det forventes at kadettene i sin egenpraksis står frem som gode rollemodeller i holdninger og gjennomføring av MIT.
Engelsk undervises gjennom hele vårsemesteret, parallelt med fordypningsemnene (MILM2403, MILM2406, MILM2407, LED2403 og LED2404) og MILM2405. Pensum (ca. 250 sider), arbeidskrav (essay) og vurdering (revidert essay) tilfaller MILM2405, men vil implementeres ved semesterets oppstart. Detaljert informasjon publiseres på engelskfagets itslearning-side og i emneplan for MILM2405.
Tema i emnet
- Fysisk og mental robusthet som grunnpilar for å etablere og anvende operativ evne
- Analyse av fysiske og mentale kompetansekrav i egen bransje
- Coaching som et ledelsesverktøy
- Helse, motivasjon og trivsel for å nå organisatoriske mål
- Observasjon og utøvelse av idrett og trening i praksis
-
Kunnskap
Etter fullført emne kan kadetten:
- Beskrive og begrunne valg av fysiske tester og stillings-spesifikke minstekrav i Forsvaret
- Forstå betydningen av kjønnsmessige forskjeller for planlegging og utøvelse av MIT
- Forstå grunnleggende kvantitativ forskningsmetode
- Forstå sammenhengen mellom fysisk yteevne og mental kapasitet, og hvorfor og hvordan denne sammenhengen er av stor betydning for prestasjoner i operasjoner og i daglig operativt virke i Luftforsvaret
- Gjøre rede for ulike anvendelsesmetoder av militær idrett og trening for å oppnå ulike organisatoriske mål, og hvordan dette på kort og lang sikt kan påvirke operativ evne
- Gjøre rede for coaching som metode for å skape utvikling og motivasjon
- Forstå hvordan militær idrett og trening kan brukes som et ledelsesverktøy for å skape økt motivasjon, trivsel og sosialt miljø i sin arbeidsgruppe
Ferdighet
Etter fullført emne kan kadetten:
- Anvende teoretisk og praktisk kunnskap til å identifisere, formulere og analysere relevante problemstillinger for å planlegge og utføre et akademisk prosjekt
- Anvende faglig kunnskap i planlegging, gjennomføring og evaluering av militær idrett og trening som et ledelsesverktøy
- Kritisk reflektere rundt helse og operativ evne ved egen bransje og avdeling
- Analysere individuelle, relasjonelle og strukturelle ferdigheter som grunnlag for trening og læring
- Under veiledning gjennomføre en coachingsamtale med fokus på prestasjonsutvikling
Generell kompetanse
Etter fullført emne kan kadetten
- Være aktiv deltakende i akademiske diskusjoner rundt temaet MIT som ledelsesverktøy, og bidra til utvikling av relevante prosjekter
- Presentere synergieffekter av militær idrett og trening på Luftforsvaret som organisasjon
- Analysere fysiske og mentale kompetansekrav i egen bransje
- Anvende MIT som et ledelsesverktøy i egen bransje og avdeling for å nå organisatoriske mål
- Formidle sentralt fagstoff både muntlig, skriftlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
- Analysere og iverksette tiltak for å utvikle robusthet i egen organisasjon ved bruk av et mangfoldig perspektiv på aktivitet og helse
-
Undervisning i emnet gjennomføres som en kombinasjon av teori, praksis og refleksjon, organisert i form av plenums-, gruppe- og individuelt arbeid. Store deler av det pedagogiske opplegget vil være av interaktiv karakter, hvor kadettene selv i stor grad er styrende for plenumsdiskusjoner.
Emnet gjennomføres temabasert.
-
Aandstad, A. (2011). Fysiske arbeidskrav for militært personell. Moving soldiers - Soldaten i bevegelse, 02/2011 ss. 14-28. (14 sider)
Aandstad, A., Dyrstad, S.M. & Hallen, J. (2006). Dårligere kondisjon hos norske menn ved sesjon. Norsk militært tidsskrift, ss. 19-22. (4 sider)
Angeltveit, R., Evjen, P.J., Haugen, R. (2006). Coaching, utvikling og ledelse. Akilles. (126 sider)
Bahr, R. (Red.) (2008). Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet.
- Kap 1: Henriksson, J. & Sundberg, C. J. (2008). Generelle effekter av fysisk aktivitet. (29 sider)
- Kap 2: Jansson, E. & Anderssen, S. A. (2008). Generelle anbefalinger om fysisk aktivitet. (8 sider)
- Kap 6: Wester, A., Wahlgren, L., Wedman, I. & Ommunddsen, Y. (2008). Å bli fysisk aktiv. (19 sider)
- Kap 7: Ivarsson, B. H. & Prescott, P. (2008). Motiverende samtaler om fysisk aktivitet. (14 sider)
- Kap 10: Jansson, E., Stensvold, D. & Wisløff, U. (2008). Helseaspekter ved styrketrening. (12 sider)
- Kap 46: Jonsdottir, I. H. & Ursin, H. (2008). Stress. (8 sider)
Forsvaret. (2020). Strategisk plan for fagfeltet militær idrett og trening. (19 sider)
Fredriksen, P.K. (2018) Interaction in Aerial Warfare: The Role of the Mission Commander in Composite Air Operations (COMAO). I G.-E. Torgersen (Red.), Interaction: 'Samhandling' Under Risk. A Step Ahead of the Unforeseen (ss. 481-500). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. DOI: https://doi.org/10.23865/noasp.36.ch26 (19 sider)
Friedl, K. E., Knapik, J. J., Häkkinen, K., Baumgartner, N., Groeller, H., Taylor, N. A., Duarte, A. F., Kyröläinen, H., Jones, B. H., Kraemer, W. J., & Nindl, B. C. (2015). Perspectives on Aerobic and Strength Influences on Military Physical Readiness: Report of an International Military Physiology Roundtable. JSCR, 29 Suppl 11, S10-S23. https://doi.org/10.1519/JSC.0000000000001025 (13 sider)
Herberg, M. & Torgersen, G.-E. (2021). Resilience Competence Face Framework for the Unforeseen: Relations, Emotions and Cognition. A Qualitative Study. Front. Psychol. 12:669904.doi: 10.3389/fpsyg.2021.669904 (24 sider)
Husøy, A., Aandstad, A. & Anderssen, S.A. (2015). Livsløpsendringer i fysisk prestasjonsevne og helse. 2015: FHS NIH/F. (25 sider)
Kirknes, J., Aandstad, A., & Stornæs, A. V. (2014). Innstilling. Revidert fysisk testordning for Forsvaret. 2014: FHS NIH/F. (167 sider)
Kvernbekk, T., Torgersen, G.-E., & Moe, I. B. (2015). Om begrepet det uforutsette. I G.-E. Torgersen (Red), Pedagogikk for det uforutsette (ss. 28-56). Bergen: Fagbokforlaget. (29 sider)
Leyk, D. (2009). Effects of gender on operational physical performance. I RTO/NATO, Optimizing Operational Physical Fitness. Final Report of Task Group 019 (ss 7.8-7.12). RTO Technical report. TR-HFM-080. (5 sider)
Leyk, D. (2009). Effects of variability in body dimensions on operational physical performance. I RTO/NATO, Optimizing Operational Physical Fitness. Final Report of Task Group 019 (ss 7.13-7.16). RTO Technical report. TR-HFM-080. (4 sider)
Leyk, D., Erley, O. & Bilzon, J. (2009). Effects of age on operational physical performance. I RTO/NATO, Optimizing Operational Physical Fitness. Final Report of Task Group 019 (ss 7.2-7.7). RTO Technical report. TR-HFM-080. (6 sider)
Maddie, S. R. (2002). The Story of Hardiness: Twenty Years of Theorizing, Research, and Practice. Consult. Psychol. J., 54(3)), 173-185, https://doi.org/10.1037/1061-4087.54.3.173 (13 sider)
Mann, T. N., Lamberts, R. P., & Lambert, M. I. (2014). High responders and low responders: factors associated with individual variation in response to standardized training. Sports Med., 44(8), 1113-1124. https://doi.org/10.1007/s40279-014-0197-3. (12 sider)
Schumann, M. & Rønnestad, B.R. (2019). Concurrent Aerobic and Strength Training: Scientific Basics and Practical Applications. Springer Nature.
- Kap 1: Schumann, M. & Rønnestad, B.R. (2019). A Brief Historical Overview on the Science of Concurrent Aerobic and Strength Training. (8 sider)
- Kap 13: Bishop, D.J., Bartlett, J., Fyfe, J. & Lee, M. (2019). Methodological Considerations for Concurrent Training. (15 sider)
- Kap 14: Schumann, M. (2019). Effects of the Concurrent Training Mode on Physiological Adaptations and Performance. (15 sider)
- Kap 20: Vikmoen, O. (2019). Sex Differences in Concurrent Aerobic and Strength Training. (15 sider)
Sookermany, A.M. (1999). Fysisk yteevne - ingen operativ betydning? (Vol. 1999: 4, p.126). Norges idrettshøgskole.
- Goksøyr, M. (1999). Militær tenking og offiserens rolle i utviklingen av den moderne idretten i Norge, ca. 1860 - 1930. (8 sider)
- Breivik, G. (1999). Dvask frihet eller dressert topptrim: Refleksjoner over folks fysiske aktivitet i det postmoderne samfunn. (20 sider)
- Sookermany, A.M. (1999). Dagens soldaters fysiske form - en trussel for Totalforsvaret? (12 sider)
- Staubo, H. G. (1999). Personlighet og hormonell respons på stress under militære øvelser: Er vi alle like når det gjelder fysiologiske reaksjoner på stress, eller er noen "likere"? Og i tilfelle - har Forsvaret sikret seg de "likeste"? (12 sider)
- Heir, T. (1999). Trening og skader i Forsvaret - kan det gjøres bedre? (8 sider)
Säfvenbom, R. & Sookermany, A.M. (2008). Kropp, bevegelse og energi i den grunnleggende soldatutdanningen. Universitetsforlaget.
- Kap 4: Kropp, bevegelse og energi i militære kontekster. (15 sider)
- Kap 7: Bevegelsesatferd blant voksne - hva påvirkes den av? (13 sider)
- Kap 8: Bevegelsesatferd og motivasjon i militære kontekster. (12 sider)
- Kap 9: Kropp, bevegelse og energi i samfunnet. (23 sider)
- Kap 10: Psykososiale betraktninger. (20 sider)
- Kap 11: Epidemiologiske og fysiologiske betraktninger. (23 sider)
- Kap 13: Mennesket som basis for militære operasjoner. (15 sider)
Totalt 804 sider (kompletteres før emnestart)
-
Obligatorisk arbeidskrav
Gjennomført og bestått minst to coachingssamtaler med samtalelogg.
Vurderingsform
Individuell muntlig eksamen.
Varighet: 45 min
Karakterskala: A-F
