Emneside for MILM1102 Offiseren, staten og samfunnet
Hva lærer du
Emnet skal gi kadettene en innføring i den profesjonen som hun/han skal bli en del av, herunder profesjonens forhold til den norske staten og det norske samfunnet. Kadettene skal skaffe seg et grunnlag for å forstå og reflektere over offiserens rolle, handlingsrom og ansvar i utøvelse av militærmakt på vegne av staten og samfunnet. Dette inkluderer hvordan beslutninger om bruk av militærmakt fattes og hvordan utøvelse av militærmakt påvirkes av samfunnet den utgår fra. Emnet gir kadettene en innføring i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, herunder sentrale internationale og rettslige rammer for norsk sikkerhet og bruk av militærmakt.
Emnet er sammensatt av følgende tema:
- Hva er en profesjon og hva kjennetegner den militære profesjonen?
- Den gjensidige påvirkning mellom samfunnet og militærmakten fra 1750 til i dag.
- Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk fra den Kalde krigen til i dag, inkludert internasjonale og rettslige rammebetingelser.
-
Kunnskap
Etter fullført emne kan kadetten:
- forklare hva en profesjon er og sammenligne den militære profesjonen med andre profesjoner i det norske samfunnet.
- forklare sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt ved å vise til sentrale eksempler på slike sammenhenger og påvirkninger fra 1750 og fram til i dag.
- kjenne til ulike normative syn på forholdet mellom samfunnet og den militære profesjonen.
- kjenne til ulike vitenskapelige metoder for å undersøke forholdet mellom samfunnet og den militære profesjonen.
- gjøre rede for Norges sikkerhetspolitiske målsetninger og Forsvarets rolle i norsk sikkerhetspolitikk fra den Kalde krigen til i dag.
- gjøre rede for hvordan stormaktene, FN, EU og NATO samt internasjonal rett påvirker norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Ferdigheter
Etter fullført emne kan kadetten:
- anvende kunnskapen om den militære profesjonen til å reflektere over sin egen rolle som framtidig offiser og de etiske kravene som stilles til den enkelte i den militære profesjonen.
- formidle egen kunnskap på fagområdet på en ryddig og strukturert måte.
Generell kompetanse
Etter fullført emne kan kadetten:
- reflektere over den militære profesjonens plass i det norske samfunnet og militærmaktens rolle i internasjonal politikk.
-
Praktisk organisering og arbeidsformer
Emnet er delt inn i tre hoveddeler.
Del 1 tar for seg profesjonens kjennetegn og sammenligner militære verdier, kultur og organisering med de samme fenomenene i det sivile samfunnet. De formelle rammene for bruk av militærmakt gjennomgås. To klassiske syn på den militære profesjonen og to metodiske tilnærminger til studiet av profesjonen belyses.
Del 2 tar for seg den historiske utviklingen av den gjensidige påvirkningen mellom militærmakten og det samfunnet den springer ut i fra. Sammenhengen mellom demokratisering, verneplikt, militarisme og utviklingen mot den total krig belyses.
Del 3 tar for seg Forsvaret som sikkerhetspolitisk instrument og omhandler norsk sikkerhetspolitikk fra den Kalde krigen og fram til i dag. Viktige rammefaktorer som folkeretten, Norges geografiske beliggenhet, norsk medlemskap i NATO og FN, samt utenforskap i EU, gjennomgås. Del 3 avsluttes med dagens sikkerhetspolitiske utfordringer og Forsvarets rolle i håndteringen av disse.
Innenfor hver del vil kadettene få en gruppeoppgave og/eller individuelle oppgaver som skal bidra til innlæring av og refleksjon over temaene i emnet.
-
Antall sider pensum: 753 sider
Bogen, O. og M. Håkenstad (2015). Balansegang. Forsvarets omstilling etter den kalde krigen. Oslo, Dreyer Forlag (side 265-324).
Busch, T. (2012). Verdibasert ledelse i offentlige profesjoner. Bergen: Fagbokforlaget (side 13-79).
Børresen, J., Gjeseth, G., & Tamnes, R. (2004). Allianseforsvar i endring: 1970-2000. Bergen: Eide forlag (side 13-96, 106-118, 167-236, 370-385).
Forsvaret (2015). Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. Bergen, Forsvarsstaben (side 35-37).
Forsvarsdepartementet (2015). Forsvarssektorens verdigrunnlag. Oslo: Departementenes servicesenter (ca 10 sider).
Forsvarsdepartementet (2016). Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (side 17-37).
Hobson, R. (2005). Krig og strategisk tenking i Europa 1500-1945. Oslo: Cappelen akademisk forlag (side 131-371).
Huntington, S. P. (1957). The soldier and the state. The theory and politics of civil-military relations. Cambridge: Belknap Press (side 59-79, 456-466).
Janowitz, M. (1960). The professional soldier: a social and political portrait. New York: Free Press of Glencoe (side 3-17).
Kjelsbæk, I og T. Tryggestad (2011). ‘Kvinner i det norske forsvaret. Likestilling eller operasjonelt imperativ’, Sosiologi i dag 41 (1) (side 53-75).
Lunde, N. T. (2009a). Hvorfor har vi et forsvar. In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 67-83).
Lunde, N. T. (2009b). Møte med Forsvaret. In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 47-64).
Sannem, J. A., & Eidhamar, A. (Upublisert manuskript). Juss og etikk for Forsvaret (side 6-28).
Waaler, G. (2009). "Hjem igjen reiser du alene". In N. T. Lunde & J. H. Matlary (Eds.), Etikk og militærmakt. Oslo: Gyldendal akademisk (side 309-323).
-
Obligatorisk arbeidskrav: Paper
Vurderingsform: Hjemmeeksamen, Individuell Varighet:1,5 dager Karakterskala: A-F
